Nesten hvert femte i det islandske arbeidslivet er med en utenlandsk bakgrunn. Det finnes arbeidsplasser med ansatte fra rundt 60 forskjellige land. Dette faktum setter press på å gi denne gruppen mulighet til bli part av samfunnet. Det islandske språket er ofte störste hindringen. En rapport fra OECD viser at Island ligger langt bak i å skape muligheter til språklæring. En islandsk undersökelse viser også at innvandrere etterlyser bedre tilgang til opplæring, ikke minst på arbeidstedene. Et nytt arbeidsknyttet app som kalles Bara tala er nå i aktiv bruk med meget gode resultater.
En konferanse med overskriften Voices of young immigrants -inclusion in education, work and society ble arrangert i Reykjavík under det islandske formannskapet i Nordisk ministerråd 2023. Hovedmålet var å kartlegge „blindspots“ som hindrer immigranter å bli part av det islandske samfunnet og gi dem muligheter til å bidra med deres kunnskaper og erfaringer i det nye hjemlandet. En meget viktig oppgave i et samfunn med stadig flere immigranter, eller tett på 20% av befolkningen.
I fortsettelsen av konferansen ble det i 2024 utgitt en rapport som redegjör for hva trengs til å göre Island et bedre sted for denne samfunnsgruppen. Rapportens overskrift er Fostering an inclusive and supportive environment for young immigrants in Iceland. Der fremkommer at det som gruppen trenger mest er å få bedre tilgang til praktisk informasjon, erkjenning av kvalifikasjoner og deltakelse i utviklingen av samfunnet. Sist men ikke minst önsker de en bedre tilgang til undervisning i islandsk språk. I rapporten understrekes også viktigheten av å få språkundervisning inn på arbeidstedene.
Island ligger lavt på OECD-listen
En OECD-rapport fra hösten 2024 bekrefter at Island ligger langt bak på dette området, d.v.s. språk og språkundervisning. Kun 18% av folk som har flyttet til landet har lært seg noe i islandsk. Rundt 60% av immigranter i de övrige OECD-landene har lært seg tilsvarende i det nye hjemlandets språk. Av de få som har studert islandsk er 60 % misfornöyd med undervisningen. De hevder at det er for stor fokus på grammatikk og for lite på praktisk tilnærming som kan brukes i daglig liv og arbeide.
Ut fra dette kan en si at Island har en lang vei å gå. Likevel finnes det mange tilbud på området på forskjellige nivå. Det er språklinjer på universiteter, kurser i sentrene for livslang læring, private kurser og kurser inne på mange arbeidssteder. Men statistikken viser at det har ikke gitt gode nok resultater. Myten lever også fremdeles at det islandske språket er meget vanskelig å lære.
Bara tala -appen
I året 2023 fremkom et app som fikk navnet Bara tala som kan oversettes som Kun snakke. Dette er et app som er skreddersydd språkundervisning for arbeidslivet. I samarbeide mellom dem som står bak Bara tala og personalsjefene i bedriftene utarbeides lister med ord og setninger som har relevans for hvert arbeidssted. De har laget lister for fisk- og matvareindustrien, for turisme, helsevesen og så videre. Dette er et levende verktöy som er i stadig utvikling. I dag har 116 bedrifter og 12 kommuner tatt Bara tala i bruk. Jón Gunnar Þórðarson er daglige leder for Bara tala:
– Dette bygger på språkteknikk, kunstig intelligens og samtaler med personalsjefene. Alle som bruker Bara tala har tilgang til alle ord og kurser som finnes i appet. Det betyr at des flere steder som deltar, des rikere blir ordbanken. I dag finnes det 160 kurser, hver på 45 minutter. Vi tilbyr direkte oversettelser og det finnes også personlige oversettelsesmaskiner. Man kan si hva man vil på morsmålet og få direkte oversettelse. Man hörer hvordan det uttales på islandsk og kan lagre det i egen ordbank. Islandsk er i grunnen, men vi arbeider ut fra engelsk, polsk, spansk, lithauisk, ukrainsk, vietnamesisk og serbisk. Det er disse språkene som kundene har bedt om, sier Jón Gunnar.
Arbeidsrelatert språkverktöy
Bara tala har to ganger fått priser fra arbeidslivet. Dette har hatt en stor betydning.
-Vi har opplevd det som et eventyr, sier lederen.
– Forretningsmodellen bygger på årlig adgang for alle utenlandske medarbeidere. Det er morsomt å si fra at alle kundene har fornyet sitt abonnement. I alt 8.500 personer bruker nå appet hvor og når det passer dem. Det har vist seg at mange som ikke var sterke i formelle studier blomstrer med appet. Vi setter ikke grammatik og rettskrivning på topp, men har skapt et verktöy som gir folk en nökkel til samfunnet. Det er det som vi vil gjöre og deretter kan de delta i andre kurser hvor de lærer seg resten.
Jón Gunnar mener at forståelsen av å gjöre islandsk tilgjengelig for innvandrere har ökt sterkt. Han mener at myten om at islandsk er et vanskelig språk er på vei ut. Grammatikk og alt det kompliserende settes på et sidespor. Fokusen er på den praktiske grunnen og senere kan folk arbeide med nyansene i språket. Han håper erfaringene av Bara tala også kan brukes i andre nordiske og baltiske land. Firmaet har allerede tatt de förste skrittene inn på det markedet.
– Vi bruker regjeringens retningslinjer om språkopplæring og tar i praktisk bruk det som forskerne har kommert fram til, sier Jón Gunnar.
Kvinner flinkere med Bara tala
Bara tala utvikler ordbanker i takt med arbeidslivet. Enkelte språkgrupper samler seg innenfor visse fagområder. Brukere fra Filippinene arbeider oftest innenfor helsevesenet. Folk fra Vietnam i matindustrien. Polakkene i rengjöring og i byggebransjen. Lithauerne finner vi i bilbransjen Til slutt sier han at de utenlandske kvinnene er tre ganger flinkere enn mennene å bruke appet.
Medarbeidere fra 16 forskjellige land
Mindre interesse blant menn skaper ekstra utfordringer hos personalsjefer mener lederen til Bara tala. Fabrikken BM Vallá er et mannssamfunn. Bedriften produserer blant annet betong, husdeler og kantsteiner. Helga Fjóla Sæmundsdóttir er personalsjef. I löpet av de siste fem årene har antall utenlandske medarbeidere ökt fra 30% til 60%. Det stiller krav til ledelsen.
– Dette er en lastebilverden. Menn er her i et stort flertall, noe vi pröver sakte, men sikkert å forandre.Vi har lagt stor vekt på å undersöke arbeidsstedet, snakke med folk og finne veier til å inkludere alle medarbeidere. Men noen kommer kun for å arbeide og det må vi også respektere. Jeg brenner for å bidra til å gjöre folk til aktive deltakere i dette deilige, men også underlige islandske samfunnet, sier Helga Fjóla.
Arbeide og lykke
Bara tala-appet har vært brukt i ett år i BM Vallá. Personalsjefen mener at Bara tala er det viktigste verktöy for medarbeiderne. Hun gir appet ni av ti mulige i karakter. Hver avdeling får sin ordbank i takt med oppgavene. Bara tala har også utarbeidet liste over positive ord som Helga Fjóla mener har bidratt til et gladere arbeidssted. Hun fölger godt med på hvem som bruker appet og de som er dyktige får en pris og litt oppmuntring. Hun mener appet er lett å bruke. Folk kan anvende det når det passer inn i arbeidsdagen. I noen tilfeller har appet bidratt til at folk tar nye skritt i utdanning. Appet er ett av mange tilbud innenfor firmaet. Folk kan helt gratis velge hundrevis av kurser, mange online.
Helga Fjóla mener at det er viktig å knytte bånd mellom folk. Derfor lages det begivenheter hvor språket ikke er hovedsaken. Konkuranser, kurser og ikke minst god mat er viktige sammen. Gjennom dette begynner medarbeiderne å lære hverandre å kjenne og vise sine styrker og talenter. Dette er også ledd i å knytte de islandske og utenlandske medarbeiderne sammen. Det er ikke sunt å være ensom og utelukket på et arbeidssted.
Viktig å blande
– Vi har mange islandske medarbeidere som har vært her lenge. Mange av dem har vært meget villige til å ta seg av folk fra andre land og hjelpe med språket. Vi arbeider med å blande nasjonaliteter sammen. Hvis folk har interesse av å bosette seg i Island er språket nökkelen, sier personalsjefen.
BM Vallá fikk i fjor årets miljöpris som Helga Fjóla mener er ganske enestående for et firma som produserer betong. Hun sier at firmaet har laget en to-årig utviklingsplan hvor de fortsetter å ha språkundervisning på spissen, sammen með miljöspörsmål, trivsel og inkludering.
Store fremskritt på kort tid
Norðurorka er et energi-firma som selger ström, kaldt og varmt vann til store områder i Nord Island med hovedkontor i Akureyri. I alt arbeider mellom 80 og 90 personer i firmaet og 65% av staben er menn. Blant dem er fire ansatte med utenlandsk bakgrunn. To av dem har bodd i Island en lengre periode. De andre to taler spansk og arabisk og trengte hjelp med å bli forstått på islandsk.
Hanna Rún Hilmarsdóttir arbeider med personalsaker i Norðurorka. Hun sier at det var vanskelig å finne folk som kunne komme i arbeidstiden og undervise i islandsk. I fjor så hun en annonse om Bara tala. Gjennom et nettverk fikk hun höre at erfaringen var god. Norðurorka bestemte derfor å tilby disse to tilgang til appet i ett år og gi dem 10-15 minutter hver arbeidsdag til å bruke verktöyet.
– De har vært dyktige og straks etter tre måneder kunne jeg merke en stor forskjell i deres islandsk-kunnskap, sier Hanna Rún.
– De har fått ett större vokabular og er meget mer villige til å snakke. Vi har det prinsippet å snakke islandsk med dem. Nå bruker de begge mindre og mindre engelsk i våre samtaler, tilföyer Hanna. Hun erkjenner at i starten var de litt skeptiske overfor app og kunstig intelligens, men det har de kommet over og er ivrige i å bruke Bara tala som verktöy til inkludering og öket trivsel på arbeidsstedet.
Å lære noen ord hver dag
Mohamad J Naser kommer fra Syria og Eyla Giménez fra Spania. Begge er meget glade for appet som verktöy og samtalen med dem foregikk på islandsk uten noen problem. De bruker en viss tid hver dag til å komme seg videre. Når Eyla hilser sier hun:
„Þetta er fallegur dagur og sólin skín“ (Dette er en vakker dag og solen skinner)
Hun roser arbeidstedet og sier at det er deilig å starte arbeidsdagen med å sette seg ned med kaffe og lære nye ord i islandsk.
Mohamad sier at når han fikk tilgang til appet, var han helt på bunn i islandsk-kunnskap. På noen uker har han rukket opp til 4 eller 5 av ti mulige og har derfor en vei å gå.
– Men det er viktig for meg å lære islandsk og mine kolleger er meget hjelpsomme. „Ég bý og vinn á Íslandi“ (Jeg bor og arbeider i Island) og derfor vil jeg lære meg språket, sier han.
