UP-AEPRO prosjektet
– Arbeidslivets opplæringssenter, AO, har på Islands vegne og i samarbeid med NVL og flere andre utdanningsorganisasjoner i Europa, deltatt i det europeiske prosjektet UP-AEPRO (Upskilling Pathways).
– Adult Education Professionals), sier Fjóla María Lárusdóttir, utviklingsleder hos AO, medlem av NVLs valideringsnettverk og deltaker i prosjektet.
Prosjektet koordineres av EAEA – European Association for the Education of Adults. Prosjektet har blant annet arrangert en serie med nettbaserte kurser under tittelen «Innovate, learn, share, act». Videreutdanning som handler om strategi og om hvordan voksnes muligheter for læring og validering kan støttes.
– Målet er å sette søkelys på vedvarende behov hos eksperter og andre som arbeider med voksnes læring, samt de som utvikler strategi for utdanning eller kompetanseutvikling. Vi ville åpne mulighet for dem til å sette seg inn i utviklingen av målområdet i Europa og få innsyn i andres lands systemer og utviklingsprosjekter, sier Fjóla María Lárusdóttir.
Om Arbeidslivets opplæringssenter
Arbeidslivets opplæringssenter, (AO) spiller en viktig rolle i kompetanseutvikling på Island. Senterets røtter stammer fra grasroten. Sentret ble opprette etter trepartsforhandlinger kort etter århundreskiftet. Grunnen var, at rundt en tredjedel av arbeidsstokken var kortutdannet, hadde ikke fullført utdanning på videregående skoles nivå. De kortutdannete, som er målgruppen, er folk med mangfoldig kompetanse som skal gjøres synlige og aktiveres på forskjellige måter. Senterets hovedmål er å utvikle systemet for voksnes læring i samarbeid med livslang- og yrkesfagenes læringssentre. AO eies av partene i arbeidslivet, og deres representanter danner styret. Grunnlaget for finansiering er tjenesteavtale med utdanningsdepartementet. reskiftet.
I takt med Europeisk strategi
Formålet med kursene er å fordype kunnskap og skape grunnlag for diskusjon om EB strategi for voksnes læring med overskriften Upskilling Pathways (UP). Den handler om å videreutvikle europeisk kunnskapssamfunn og støtte voksnes læring og videreutdanning for å møte nåtidens utfordringer om blant annet konkurransedyktighet, velferd og bæredyktighet. Det anslås at rundt 60 millioner mennesker i Europa, som ikke har fullført utdanning på videregående skoles nivå, tilhører målgruppen for strategien.
Island er med
– Nylig inviterte NVL på Island, i samarbeid med AO og interessenter og eksperter på voksnes læring, til et dialogmøte i Reykjavik for å diskutere hvordan vi her oppe på øyen bedre kan møte målgruppens behov. Hvordan kan vi forbedre vilkårene for voksnes læring, veilede og motivere dem til å løfte frem, vurdere og dokumentere kompetansen deres? Formålet er å støtte arbeidsliv og samfunn i å møte forandringer, minske kompetansegapet, få flere ut i arbeidslivet med den kompetansen som trengs, sier Fjóla María Lárusdóttir.
Forholdene på Island
– Arbeidslivets opplæringssenter har helt fra starten i 2003 lagt hovedvekt på tre tiltak for å møte målgruppens behov: Veiledning, validering og studieplaner både allmenn faglige og yrkesrelaterte. Slik det kommer frem av bildet så har vi lyktes med en del. Det er betydelig mindre del av arbeidsstokken som tilhører målgruppen i dag enn når senteret ble opprettet, sier Fjóla María Lárusdóttir.
– Men på grunn av CORONA så er over 40% av de som er enten arbeidsløse eller permitterte som tilhører AO s målgruppe. Denne gruppen har forskjellig kompetanse på arbeidsmarkedet og generelt har arbeidsledigheten vært lav på Island og folk har kunnet anvende ervervet kompetanse. Derfor er det aktuelt for oss hos AO å komme i dialog med andre eksperter og interessenter for å diskutere hvordan vi kan møte målgruppens behov. Vi stilte flere bestemte spørsmål som deltakerne på møtet skulle besvare. Konklusjonene blir formidlet nasjonalt til policy makers og eksperter og i Aepro prosjektets produkt, blant annet Advocacy toolkit hvor suksessrike tiltak for kompetanseutvikling for voksne, som ikke har fullført utdanning på videregående skoles nivå, blir belyst. Prosjektet avsluttes i desember 2020, sier Fjóla María Lárusdóttir.
Vi stilte de samme spørsmålene til Eyrún Björk Valsdóttir, leder for utdanning hos Alþýðusamband Ísland (Islands LO) og tidligere styreleder for Arbeidslivets opplæringssenter.
Hva har vi som fungerer godt?
– Vi har tett kontaktnett, i livslang læringssentrene sitter folk som kjenner nærsamfunnet godt, både arbeidslivet og beboerne. Sentrenes medarbeidere har stor faglig kompetanse og det er lang og god tradisjon for samarbeid med Arbeidslivets opplæringssenter. Vi kan dra nytte av det store utbyttet som vi har hatt av deltakelse i flere nordiske og europeiske prosjekter, for eksempel UP-AEPRO. Erfaringene som vi har gjort gjenspeiles i utviklingen av tiltakene våre særlig når det gjelder validering og veiledning, sier Eyrún Björk Valsdóttir.
Hvordan kan vi bedre legge til rette for at voksne deltar i utdanning?
– Vi trenger større fleksibilitet mellom systemer. De som tar utdanning etter våre studieplaner ved livslang læringssentrene tar uformell utdanning, men til slutt vil de gjerne at den blir godkjent i det formelle skolesystemet. Voksne har også behov for at arbeidslivet godkjenner uformell læring og verdien av den. Uformell læring foregår ikke bare ute i sentrene, men også i høy grad på arbeidsplassen, sier Eyrún Björk.
I krisens tid er det klart at aldri før har behovet for nytenkning vært mer trengende, eller dypere samarbeid mellom arbeidsmarkedets parter og myndighetene vært mer krevende. Virksomhetenes behov for forbedret strategisk kompetanseutvikling vokser. Sist, men ikke minst viktig, er et sterkere eget ansvar hos folk som nå stadig flere enten er helt uten arbeid eller er permitterte.
Eyrún Björk Valsdóttir, leder for utdanningsavdelingen i LO, har også en mening om myndighetenes rolle:
– På Island har vi ennå ikke analysert kompetansebehovet, det legger grunn for utvikling av nasjonal strategi for både arbeids- og kompetansepolitisk strategi. Vi legger opp med at partene samarbeider med myndighetene om utviklingen. På dette området kunne vi godt se på utviklingen av kompetansepolitiske tiltak i Finland og Norge. Finnene har vært dyktige til å analysere og kaste lys på kompetansebehov for framtidens arbeidsmarked i Finland og nordmenn lanserte nasjonal kompetansepolitisk strategi allerede i 2017, sier Eyrún Björk Valsdóttir.
Bedre kjennskap til voksnes læring
– Men vi skal også bli dyktigere for å øke kunnskapen om voksnes læring. Dette arbeidet krever innsats fra alle interessenter, partene i arbeidslivet, fagforeninger i tillegg til Arbeidslivets opplæringssenter og alle livslang læringssentrene. Stadig påminnelse, for eksempel i sosiale medier, sier Eyrún Björk Valsdóttir.
Påvirker pandemien utviklingen?
– Det er ikke bare pandemien som påvirker utviklingen, men også den 4. industrielle revolusjonen. Automatisering og robotisering gjør at flere oppgaver eller jobber forsvinner helt eller delvis. Det stilles nye krav om digitale kompetanser og økt videre- og etterutdanning. Utdanning vil i større utstrekning foregå på digitale arenaer, hvor deltakerne kjøper/eller får tilgang til digitale kurs som de følger når og hvor det passer dem. Eventuelt vil det også føre til at folk vil ha mer å bidra med ved utvikling av egne studier, vil ha bredere kunnskap, fra flere institusjoner/organisasjoner/arenaer/miljøer fremfor at ta fast definerte studieretninger som ender med uteksaminering i et bestemt fag? – avslutter Eyrún Björk Valsdóttir.
Her er prosjektets hjemmeside med mer informasjon.
Her er oversikt over opptakene fra UPAEPRO prosjektets nettbaserte kurser.
