Work, Learn, Evolve var den engelske overskriften på en konferanse i Reykjavík som NLL, Arbeidslivets utdanningssenter og Universitet i Island, sammen med mange andre organisasjoner, avholdt nå i höst. Deltakelsen var meget god – over alle forventninger. Her fremkom at livslang læring, arbeide og professjonell utvikling er et tema som er mer aktuelt nå enn noen gang för i et samfunn med stadig flere valgmuligheter, mere krav og öket mangfoldighet.
Blant ekspertene som holdt taler på Reykjavík-konferansen var Ulrik Brandi fra Århus Universitet i Danmark. Overskriften på hans foredrag var De brede fordeler ved utdanning. Han la vekt på at fordelene var på tre nivåer; for samfunnet, arbeidslivet og for den enkelte eller gruppen. Han forklarte hvordan utdanning kan være formell med fast struktur, ofte over lengre perioder og kan lede til et diplom. Den andre formen er såkalt ikke-formell utdanning som ofte er organisert som kortere kurser. Den tredje typen er den uformelle utdanningen som foregår uten plan som part av arbeidsdagen. Han sa at den siste, uformelle typen var den mest brukte formen i dagens arbeidsliv.
Utdannings- og yrkesveiledernes dag
I alt ni arbeidsgrupper var organisert som del av konferansen. En av dem var planlagt av Sentrene for livslang læring og Foreningen for utdannings-og yrkesveiledere i Island. Den handlet om verdien av å ha tilgang til en profesjonell stötte i letingen etter sin hylle i arbeidslivet og få nödvendig hjelp til en faglig utvikling. Dette er en av de viktigste rollene som utdannings- og yrkesveilederne har i videregående utdanning.
De tre som hadde innlegg i denne arbeidsgruppen var Sandra Hlín Guðmundsdóttir, leder i Foreningen for utdannings- og yrkesveiledere, Soffa Valdimarsdóttir fra Islands Universitet og Helga Tryggvadóttir, yrkesveileder i Framvegis.
Framvegis er en av de elleve Sentre for livslang læring i Island og arbeider med rådgivning og utdanning for ulike grupper, med eller uten arbeide. Vigdís Þyri Ásmundsdóttir, daglig leder av Framvegis, ledet diskusjonen i arbeidsgruppen på konferansen.
Sandra Hlín holdt en kort åpningstale og sa at deres forening ble opprettet i året 1981. -Konferansen foregik den 20. oktober – samme dagen som utdannings- og yrkesveiledere i Island setter årlig fokus på deres rolle som veiledere i utdanning og arbeidslivet, sa Sandra Hlín Guðmundsdóttir. Hun la vekt på at deres arbeide fokuserer på livslang stötte som er både viktig for den enkelte og samfunnet i sin helhet.
Soffía la stor vekt på at arbeidet som utdannings- og yrkesveileder er et profesjonelt servise-arbeide hvor medfölelse, stötte og oppmuntring alltid skal være i sentrum. Hun sammenlignet livet med en saga hvor hver og en skal skrive sin egen historie. – Selve kjernen i arbeidet vårt er å promotere livslang læring, stötte folk som föler seg svake i samfunnet og få arbeidsgiverne til å interessere seg for utdanning av de ansatte, sa Soffia Valdimarsdóttir.
Fra undervisning på islandsk til syv forskjellige språk
I dagens anledning, den 20. oktober, ble det satt fokus på undervisnings- og yrkesveiledernes daglige oppgaver. Helga Tryggvadóttir sammen med Vigdís Þyri Ásmundsdóttir i Framvegis beskriver at arbeidet er å være tett på folk som trenger veiledning. Deres störste målgruppe er unge mennesker med begrenset utdanning og ofte uten arbeide. Noen år tilbake foregikk all undervisning på islandsk, men nå brukes det syv forskjellige språk. Kvinner söker mere hjelp enn menn. De sier at det virker som kvinner har lettere enn menn til å åpne seg om de problemer og oppgaver som de trenger å löse for å komme seg videre i arbeidslivet.
De daglig oppgaver i Framvegis er mange og ulike. Organisasjonen arbeider med folk som er i gang med realkompetansevurdering. De fleste som går igjennom denne vurderingen kommer fra yrker innenfor helsesektoren og fra arbeidsplasser som arbeider med teknikk og komputer-relaterte oppgaver. De rådgir folk som deltar i kurser og andre undervisningstilbud som Framvegis byr på. Det er også folk som ringer inn og ber om hjelp. Hele tiden er fokusen på folk som står ved et veiskille, folk som trenger svar på hva er viktig i deres utvikling og behöver å finne ut hvor deres interesser, styrker og svakheter ligger. Hva trenger de å gjöre til å komme til det målet? Helga og Vigdís sier at behovet for hjelp kun vokser og de midler som de har rekker aldri til.
KI skremmer mange
-I tillegg til ökende krav fra arbeidslivet har kunstig intelligens (KI) kommet inn i bildet. KI skremmer mange og gjör ikke livet noe lettere for dem. Det er vår oppgave å åpne denne verden for folk og vise hvilke muligheter den byr på. Selv anser jeg KI som min assistent i mitt daglige arbeide, men KI kommer slett ikke til å overta mitt arbeide som baseres på kontakten med folk. KI er et fint verktöy f. eks. når folk skal fornye sitt CV i forbindelse med leting etter arbeide. Den kommer aldri til å bli stöttende rådgivere som vi er, sier Helga.
Trenger å finne sin hylle
Helga har arbeidet som rådgiver i nær tretti år. I löpet av denne perioden har mange ting forandret seg, noe til forbedring mens andre har gått i den negative retningen.
-Det er en stor forskjell mellom generasjonene i deres syn på arbeide og arbeidsmarkedet. De fleste i den eldre gruppen har vært lenge ute i arbeidslivet. De har et realistisk syn på arbeidsmarkedet og deres störste önske og mål er kun å ha arbeide. De unge, som har en kort erfaring i arbeidslivet, har ofte et mindre positivt syn på arbeidsmarkedet. Mange av dem har ikke funnet sin hylle og har dårlig erfaring fra arbeidslivet. Jeg ser også mange tegn på at unge folk er behandlet dårligere på arbeidsmarkedet enn för. Det handler blant annet om hvordan folk snakkes til. De er også ofte snytt for lönn. Vi får i en ökende grad folk inn på gulvet hos oss med negativ erfaring. Kanskje har dette foregått hele tiden, men nå sier de unge fra og forteller oss om deres negative erfaringer, sier hun.
Trenger mer tid
Vigdís og Helga mener at arbeidsplassene bör vise de unge mer respekt og se verdien i å åpne sine dörer for dem og gi dem mulighet til å få kunnskap om arbeidslivet. Det er ikke nok å by på korte presentasjoner – en time eller så – de unge trenger mer tid og reell innsikt. De to mener at dette er særlig et problem i hovedstadsområdet hvor det mangler personlig kontakt mellom veilederne og arbeidsgiverne. Det er lettere å få arbeidsgivere ute på landet til å ta imot de unge på en konstruktiv måte. Der kjenner folk hverandre og forstår bedre viktigheten av å få kontakt med nye generasjoner på arbeidsmarkedet, sier de to.
Så skjer ingenting!
Det fremkom i noen av presentasjonene på konferansen í Reykjavík at uten samarbeidsvilje fra arbeidsgivernes side, er det vanskelig å holde i gang livslang læring på en effektiv måte. Dette stemmer med Helgas erfaring.
-Ofte bruker bedriftene store ord og snakker meget positivt om utdanning. De har utdanningsdager og utdanningsplaner! De glemmer ofte at gevinsten ikke kun skal være for bedriften, men dette skal også ha en verdi for den enkelte og samfunnet i sin helhet. Når vi tar kontakt med dem sier arbeidsgiverne at de gjerne vil samarbeide med oss. Vi får svar som „Dette lyder meget fint. Fantastisk plan“, men etterpå skjer ingenting, sier Helga og fortsetter:
-Vi hörte en av foreleserne på konferansen snakke om ulike former for utdanning i arbeidslivet. Jeg tror mest på den informelle måten av utdanning. Hvis folk skal lære seg ny teknikk og rutiner på arbeidslivets premisser, skal det skje i arbeidstiden – ellers kommer folk ikke. Desverre merker jeg stadig mindre vilje hos arbeidsgiverne i å gi de ansatte tid for noen utdanning som går i dybden og er på de ansattes premisser. Vi har ofte prövd å få bedrifter i hovedstadsområdet til å samarbeide med utdanningstilbud, men det har ikke lykkes godt. Helsesektoren er et untak og det samme gjelder landsbygden, sier Helga og Vigdís.
De tilföyer at det mangler en strategisk utdanningsplan fra myndighetenes side om hva arbeidsmarkedet behöver i fremtiden. Det finnes mange spörsmål som i dag er vanskelig å besvare bl.a. på grunn av KI, men det er allerede klart at det kommer til å mangle utdannet folk innen helse- og omsorgssektoren i et voksende samfunn med stadig flere eldre.
-Men det er ikke nok å ha en offentlig plan. Skolesystemet og arbeidslivet bör arbeide sammen. Det er ikke nok å vite hva trenges. Vi må også være i stand til å vekke interesse blant de unge. Dette er en mulig oppgave. Vi har f.eks klart å få unge til å interessere seg for fagutdanning. Det er nödvendig å få igang en samtale om hvordan vi skal skape balanse mellom utdanning hos unge folk og arbeidsmarkedets behov, sier Vigdís.
– Til syvende og sist er den store oppgaven å få arbeidslivet til å være åpen for nödvendig utvikling blant de ansatte og være oppmerksom på hva utdanning er. Er vi i gang med å produsere arbeidskraft eller holder vi på å utdanne folk? Det er selve kjernespörsmålet. Det er grunleggenende at vi som fagfolk bidrar til å styrke personer til å vokse og blomstre i arbeide, utdanning og livet, sier de to ekspertene i Framvegis, Helga Tryggvadóttir og Vigdís Þyri Ásmundsdóttir.
Summary:
Konferanse under overskriften Work, Learn, Evolve ble holdt i Reykjavík, Island i slutten av oktober. Blant dem som var ansvarlige for planlegningen var Nordisk Netværk for Livslang Læring, Arbeidslivets utdanningssenter i Reykjavik og Islands Universitet. Fokusen var på betydningen av livslang læring for samfunnet, arbeidslivet og den enkelte. Sentrene for livslang læring og Foreningen for utdannings-og yrkesveiledere var ansvarlige for en av de ni arbeidsgruppene som var planlagt i forbindelse med konferansen. Yrkesveilederne mener at unge mennesker har det vanskeligere enn för å oppnå en positiv kontakt med arbeidslivet i Island. De minner om viktigheten av at utdanning ikke er kun for å produsere arbeidskraft, men også til å styrke folk og gi dem mulighet til å vokse og blomstre i arbeide, utdanning og selve livet.