„Fra fjern dröm til realitet“

I Island finnes det syv universiteter. For en nasjon med kun 400 tusen innbyggere skulle det skape nok skoleplasser for alle som önsker å studere på universitetsnivå. Men det gjelder ikke for mennesker som er funksjonshemmede. Kun en av disse institusjonene har åpnet sine dörer for denne samfunnsgruppen. Ventelistene er lange og tilbudene snevre. Nå er det igang tiltak hos en annen skole, Universitetet i Akureyri (UNAK), som kan åpne nye muligheter både for funkjsonhemmede men også andre studenter. 

Skolen skal samtidig respondere på öket press for validering av arbeidslivskompetanser, tidligere studier og livserfaring som gjör det mulig å få godkjenning av dette. Hensikten er å korte ned studietiden. Det er to studielinjer som nå åpner for denne muligheten, linjene for fremtidens politifolk og lærere. 

UNAK er en skole som spesialiserer seg i fjernundervisning og personlig kontakt mellom studenter og lærerstaben. Studiene for de funksjonshemmede menneskene skal baseres på disse to stolpene, sammen med hjelp av kunstig intelligens og sterk komputerstötte. 

-For meg er dette en fjern dröm som nå blir til realitet. Jeg har arbeidet som stöttepartner i barnehage og trives med det. Jeg har hatt lyst til å komme meg videre og lære faget på universitetsnivå. Dette sier den glade studenten, Katrín Ásgeirsdóttir, ved starten av skoleåret på den nye linjen i UNAK. 

– Her er jeg og jeg skal klare meg. Jeg er organisert, elsker böker og er den typen som tar fullt ansvar. Mitt problem er å formulere meg riktig, men kunstig intelligens kommer til å hjelpe meg med det. Jeg mangler også selvtillit, men det skal jeg bygge opp her på skolen. Jeg ser også for meg bedre lönn i fremtiden, sier studenten Katrín. 

Kritikk på universitetene 

I 2024 utkom rapporten „Vi er alle ulike, men også like“, om å forbedre studie-og arbeidsmuligheter for funksjonshemmede ungdommeri Det fremkom en sterk kritikk på universitetene i Island. Sara Dögg Svanhildardóttir, formann í arbeidsgruppen som skrev rapporten, mener at fordommer og hjelplöshet eksisterer rundt lösninger for denne gruppen på universitetsnivå. 

UNAK tar nå et skritt i å overstige disse hindringene og åpner sine dörer for disse ungdommene. 

Sara Stefánsdóttir er utdannet arbeidsterapist, lektor på UNAK, og er ansvarlig for prosjektet i Akureyri. Hun bekrefter at det har tatt tid å gjöre skolen moden for å ta imot funksjonshemmede studenter, men den tiden er forbi. 

-Jeg merker at mine kolleger er nå först og fremst nysgjerrige. Ledelsen i studentforeningen har også vist seg meget positiv. I fremtiden håper jeg at hele universitetet står bakom dette prosjektet. Det er ikke nok at ett menneske driver dette frem. 

-Prosjektet ble satt i gang for alvor da myndighetene bidro med midler til å lage en liten undersökelse blant funksjonshemmede ungdommer i området. Det viste seg at de hadde ingen tro på at universitetet var et alternativ for dem. Dette satte igang en plan til forandring og leting etter folk som var interessert i å igangsette prosjektet. Der kom jeg inn i bildet, sier Sara og smiler. 

Studentene aktive i utviklingen 

I rapporten var det ikke kun fokus på forbedringer på universitetene. Forslagene til forbedring berörte også videregående skoler, etterutdanning og arbeidsliv. Alle disse områdene trenger forbedringer, fremkommer det i rapporten fra 2024. 

Omkring 1000 funksjonshemmede er ute i arbeidslivet og andre 300 er i aktiv leting etter arbeide i Island. Hvert år blir 65-90 unge mennesker ferdige med de spesielle linjene som tilbys i de videregående skolene. Mange av dem ramler inn på listen over arbeidssökende eller konkurrerer om de få studieplassene som finnes. 

I rapporten er det mange forslag vedrörende studier på universitetsnivå. Skolene skal ha en felles ansökningsportal. Grunnkurser skal være åpne for alle, unansett om de har artium eller ikke. Arbeidsrelaterte linjer bör være flere. Det samme gjelder korte studielinjer. Det skal også settes midler i å öke kunnskap og stötte for lærere og dem som holder rundt den daglige driften av universitetene. Og til sist skal alle studenter få sluttbevis, som kan åpne tilgang til videre studier eller arbeide. Ja, listen er lang i rapporten fra 2024. 

Etter at rapporten utkom ble nye midler öremerket til noen tiltak på universitetsnivå. Disse midlene brukes nå til å utvikle tilbudet på Islands universitet i Reykjavík og til å bygge opp den nye linjen i Akureyri. 

-Dette er et forsöksprosjekt. Studentene skal være aktive i utviklingen. Studiene er lokalisert innenfor arbeidsterapi-linjen i samarbeide med lærerutdanningen. Dette er et to-årig studie med et diplom som gir muligheter til å arbeide innen for sosialsektoren med enten barn eller voksne. I det förste året er det fastsatt en kursplan, men det finnes valgmuligheter det andre året. Vi er klare over at ikke alle funksjonshemmede har lyst til å arbeide innenfor sosialsektoren. Andre studielinjer bör også være tilgjengelige for dem. Men vi må starte et sted. Dette er et lite skritt, men for oss er det kjempestort, sier Sara Stefánsdóttir. 

Saras visjon er at studentene bygger opp selvtillit via det å være en del av skolesamfunnet og at de blir sosialt sterkere sammen med det å få en bedre utdanning. 

-I Reykjavík har det vist seg at andre studenter stiller seg meget positive til de funksjonshemmede studentene. Atmosfæren blir anderledes og dette har bidratt til at lærerne har gjort studiematerialet lettere tilgjengelig for alle. Vi håper det samme skjer her i Akureyri, sier hun.

Kunstig intelligens viktig hjelpemiddel 

-Vår spesialitet i Akureyri er fjernundervisningen. Det blir spennende å bruke den for de nye studentene, sammen med kunstig intelligens. Vi har en meget sterk teknisk avdeling som stiller seg til rådighet og har vist prosjektet stor interesse og samarbeidsvilje. Vi legger studiematerialet inn på et spesielt område i studentenes komputer hvor det blir gjort lett tilgjengelig og tilpasset hver og ens kvalifikasjoner. De kan stille sine spörsmål via kunstig intelligens, få svar og oppgaver som passer dem. De kan arbeide med foredragene på sin hastighet og höre dem igjen og igjen. Dette er en helt ny tilnærming. Selvklart får de også personlig stötte. Vi har utarbeidet stöttekurser sammen med elever i arbeidsterapi og lærerstudier, som får sine ECTS-kredits for å arbeide med dem i noen samarbeidskurser. 

Utdanning for alle 

UNAK har i löpet av de siste årene gjort skolen mer fysisk vennlig for handikappede studenter, bl. a. blinde mennesker og folk som bruker rullestoler. Sara sier at det finnes ikke mange studenter med fysisk eller mentalt handikapp på universitetsnivå i forhold til det antall handikappede som finnes i samfunnet. Listen av nödvendige tiltak for bedringer er lang innenfor skolene. Lånekassen bör også gjöre sitt. Ofte har denne gruppen behov for mer tid til å fullföre sine studier fordi det er tidkrevende i seg selv å være f.eks i student i en rullestol. Statens lånekasse gir bonus til de elever som blir ferdige innenfor treårs-rammen. Dette er diskriminerende for denne gruppen som ofte trenger mer tid til å sluttföre sine studier. 

-Oppgavene er mange foran oss. Den overordnede hensikt er at utdanning på universitet ikke er kun for noen utvalgte, men at den blir en naturlig fortsettelse for alle. Det er alles rett til å ha sjansen til å fortsette, bli sterkere og best mulig forberedt på livet, sier Sara Stefánsdóttir i Universitetet i Akureyri. 

En ny valideringsprosess 

Mange utdanningssentre i Island tilbyr validering av kompetanser som kan åpne muligheter til å komme seg videre i skolesystemet bl. annet inn på universitetene. UNAK skal nå ta et nytt skritt på dette området og gi studenter en mulighet til å korte ned studietiden via valideringsprosess av tidligere arbeidslivskompetanser. Dette arbeidet bygger på en anbefaling fra EUs ministerråd fra 2012. Universitetet i Island i Reykjavík 

startet et vellykket forsök med validering i 2021 innenfor lærerstudier. Nå begynner UNAK med samme prosess på to studielinjer, politi- og lærerstudier. 

Anna Karen Úlfarsdóttir og Heiða Kristín Jónsdóttir er ansvarlige for oppgaven. Heiða Kristín sier at politifolk som har vært ute i felten kan dra nytte av dette. Det gjelder også dem som önsker å bli politifolk. For dem er det 3-4 akademiske kurser som er mulig å få evaluert etter å ha vist at de allerede har den kunnskap som er i fokus. Innenfor lærerstudiene blir det også 2-3 kurser i starten. 

Anna Karen sier at skolen har utarbeidet valideringen med den hensikt at kun de studenter som har reell mulighet går igang med prosessen. 

-Dette skal ikke på noen måte dra ned studienes kvalitet. I noen tilfeller vil det være mere krevende å gå igjennom valideringen enn å fullföre kursene, sier Anna Karen. 

Heiða Kristín sier at disse förste skrittene i Islands Universitet, UNAK og to andre universiteter í Reykjavík skal lage et grunnlag for regelverk om validering på universitetsnivå i landet og det skal dekke alle studielinjer i fremtiden. 

Selve kjernen i det hele er at fremtidens studenter ikke skal behöve å ta kurser i fag som de allerede behersker og det skal ikke spille rolle hvor vedkommende fikk med seg denne kunnskapen, sier Anna Karen og Heiða Kristín til slutt.