100 kommuner godt i gang
På en konferanse nylig satt over 250 aktive norsklærere og representanter fra et stort antall kommuner og diskuterte erfaringer og utfordringer. Hittil har mer enn 100 kommuner tegnet avtale med de private tilbyderne som er utvalgt av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Tilbyderne er språkskolen Lingu, Norasondegruppen og K2 Kompetanse, hvor Lingu skal velges først. Dersom Lingu ikke har kapasitet, kan de andre benyttes.
Tydelige og oppnåelige læringsmål
– Lingu er en samarbeidspartner for kommunene. Vi kan komplementere og supplere kommunens norskopplæringstilbud. Vi kan gi asynkron og synkrone kurs, eller kombinasjonen av asynkront og synkront, sa Saira Khursheed da hun presenterte Lingus tilbud under konferansen.
Med eller uten lærer er også en valgmulighet i kursene.
– Flyktninger som kommer til et nytt land og skal lære et nytt språk kan kjenne på stress. Derfor er det viktig at vi setter brukeren i førersetet. Innholdet må ikke være belærende, men hentet fra autentiske situasjoner med tydelige og oppnåelige læringsmål, sa Khursheed.
Tønsberg kommune er en av de hundre kommunene som har tatt i bruk kurs fra Lingu. De har 450 deltakere i norskopplæring og bruker 60 nettkurs fra Lingu. Noen av deltakerne har norskopplæring før introduksjonsprogrammet, noen har det parallelt, andre har arbeidsrettet norskopplæring pluss praksis.
Følge-evaluering
Det nasjonale digitale norskoppæringstilbudet skal evalueres mens det pågår. Proba samfunnsanalyse har fått evalueringsoppdraget, og de er i gang med en spørreundersøkelse til kommunene og en analyse av alle brukerdata. De kommer snart med en første rapport, en nullpunksanalyse. Neste fase blir en rapport med underveisevaluering. Videre kommer det en statusrapport.
– Tilbakemeldingen så langt er at det digitale norskopplæringstilbudet treffer et behov, og at det har fått en god form. Kursene er nok best egnet for deltakere med digital kompetanse, sa forsker Ida Gram fra Proba i sitt innlegg på konferansen.
Men for den som ikke har digital kompetanse med seg inn i norskopplæringen, vil det fleksible og digitale tilbudet bidra til læring og økt digital praksis, noe som er viktig i de fleste jobber.
Aktive læringsaktiviteter på nett
Larvik læringssenter i Larvik kommune har en stor avdeling som jobber med norskundervisning. De har utviklet sitt eget opplegg, og gir også hjelp til Fyresdal kommune, som har bosatt mange flyktninger, men som ikke har eget læringssenter. Når det skjer undervisning i Larvik, blir denne strømmet i sanntid til deltakerne i Fyresdal, mange mil unna. De som lærer norsk i Fyresdal, sitter sammen og deltar i undervisningen. De har også en fasilitator med seg.
– Undervisningen vår er ikke «pandemiundervisning», det er ikke forelesninger, men introdusjoner og aktive læringsaktiviteter, sier Seline Eskedal Amundsen som er lærer ved Norskskolen på Larvik læringssenter.
Under konferansen fortalte hun om hvordan de driver norskundervisningen.
En ny digital skolehverdag
– Vi lærere bruker flere skjermer og skifter mellom tavle, bildeskjerm og tegnebrett. Når vi ber deltakerne om å tegne, får vi øvd mye på preposisjoner for eksempel, sier Amundsen.
Å tegne etter oppgaver som læreren gir, betyr også øving i å forstå det som blir sagt.
– Vi bruker Google classroom som læringsplattform. Her kan vi rette tekster i digitale grupperom. Vi bruker også samskriving i digitale grupperom, sier Amundsen.
Hun mener at fleksibiliteten er viktig. Med dette opplegget kan flere ulike grupper delta, både de som er i introduksjonsprogrammet, arbeidsinnvandrere og unge under 18 år, og de har også en nybegynnergruppe.
– Hva kreves av utstyr i læringssenteret og hos den enkelte deltaker?
– Vi må ha et studio, felles læringsplattform, lærebøker og nettressurser. Deltakerne må ha en digital enhet og øretelefoner. Dessuten må deltakerne ha et klasserom å møtes i, og en fasilitator eller assistent som er til stede.
Logg fra arbeidsstedet
– Fyresdal kommune er gode på å finne arbeid og praksisplasser til flyktningene. Mange er ute i praksis en gang i uka, og de får i oppgave å skrive logg fra praksisdagen. Å skrive egen CV og jobbsøknad kan etter hvert også være aktuelle oppgaver, sier Seline Eskedal Amundsen.
Framtidens måte å jobbe på
– Deltakerne er veldig fornøyde. De trives med undervisningen og slipper å reise langt for å lære norsk. Jeg tror dette er framtidens metode for små kommuner som bosetter flyktninger, sier Amundsen.
Hun ser gjerne at de kan samarbeide med norskopplæring i flere kommuner.
All undervisning og materiell blir publisert på læringsplattformen og systematisert i emner. Dette gir gode muligheter for repetisjon.
Prateroboter
En konferanse om norskopplæring i 2024 vil nødvendigvis også ha innlegg om kunstig intelligens (KI).
– Hva er nå disse praterobotene, spurte lærer og rådgiver Odin Nøsen fra Randaberg kommune.
Robotene virker slik at de gjenkjenner enten stavelser eller små elementer i bilder. De bygger videre på gjenkjennelsen og finner bildet, eller de skriver en tekst ut fra forespørselen. KI kan ikke resonnere. Men de er nyttige og kan være til hjelp i skolearbeidet, slo Nøsen fast. Han har laget et nettsted med tilgang til KI for lærere og elever. Der kan du velge ut fra behov, for eksempel en praterobot som er grundig i sine forklaringer og stiller spørsmål tilbake til deg. Den går under navnet Sokrates. En annen forklarer på en enkel måte, og en tredje kan hjelpe til med administrative oppgaver og mye annet.
– Robotene kan ikke sette karakterer på en tekst, men de kan gi tilbakemelding, slik at en kan jobbe videre med å forbedre teksten, sier Nøsen, som er opptatt av hvordan en hverdagslig bruk av KI kan være til hjelp i læringsprosessen i dagens og framtidens skole.
