Sekundærflytting er en betegnelse for det som skjer når personer som først fikk bosetting i én bestemt kommune, seinere flytter til en annen. Dette flyktninger som har gjennomgått introduksjonsprogram og norskopplæring i kommunen de opprinnelig ble bosatt i. Regjeringen mener at det kan skape press på boligmarked, tjenester og integreringsarbeid dersom den som flytter er avhengig av tjenester og bistand til livsopphold.
Spørsmålet handler ikke bare om juss og bosettingspolitikk. Det handler også om hvordan samfunnet kan lykkes med inkludering, deltakelse og livslang læring.
Integrering skjer lokalt
For mange nyankomne er det i bosettingskommunen de får støtte til integrering for første gang. Ifølge utredningen kan stabilitet i denne første fasen kan gi bedre muligheter til å utvikle språkferdigheter og nettverk.
Samtidig viser erfaringer at mennesker ofte flytter videre, til steder der de håper å finne arbeid, utdanning og større fagmiljøer. Eller de velger å flytte til steder der de har familie og annet nettverk. Derfor er det avgjørende at integreringspolitikken kombinerer ansvarlig bosetting med reelle muligheter for utvikling.
– Det er uheldig når noen flyktninger flytter til en ny kommune uten å ha en jobb å gå til. Arbeiderparti-regjeringen varsler i plan for Norge en styrket integreringspolitikk med mål om flere i arbeid som vil bidra til å motvirke problemet. [den juridiske utrednings-]rapporten viser at staten har et stort handlingsrom til å skjerpe reguleringen av flyktningers sekundærflytting så lenge tiltakene har hjemmel i lov, bygger på legitime hensyn og er forholdsmessig, sier den norske arbeids- og inkluderingsministeren, Kjersti Stenseng.
Livslang læring er nøkkelen
For at flere skal lykkes i arbeid og samfunnsliv, må tilgang til læring stå sentralt fra dag én:
- Norskopplæring må være koblet til arbeid og hverdagsliv
- Fleksible utdanningstilbud for voksne må være tilgjengelige
- Det må være systemer for godkjenning av tidligere kompetanse
- Det må finnes korte kurs som møter lokale behov i arbeidsmarkedet
- Det må legges til rette for læring på arbeidsplassen og samarbeid med arbeidsgivere
Når mennesker får bruke og bygge kompetansen sin, styrkes både selvforsørgelse og tilhørighet.
Et nordisk perspektiv
I Norden er høy deltakelse i arbeidslivet tett knyttet til sterke systemer for voksenopplæring, livslang læring og etter- og videreutdanning. Integrering og inkludering er en kompetansepolitisk oppgave. Kommuner, utdanningsinstitusjoner og arbeidslivets parter må samarbeide om løsninger som virker lokalt.
Veien videre
Debatten om flytting mellom kommuner vil fortsette. Uansett hvilke regler som velges, vil varig inkludering avhenge av grunnleggende faktorer, som språk – og tilgang til arbeid og fellesskap.Les mer her: Regjeringen har mulighet til å begrense flyktningers mulighet til å flytte mellom kommuner – regjeringen.no
