Styrking av høyere yrkesfaglig utdanning
Fagskolene er blant områdene som prioriteres i budsjettforslaget. Driftstilskuddet foreslås økt fra 1,80 til 2,04 milliarder kroner, mens midler til utvikling av fagskoleutdanning øker fra 78,3 til 92,2 millioner.
Fagskolene tilbyr praksisnære og yrkesrettede videreutdanninger som blant annet gir voksne mulighet til å videreutvikle sin kompetanse, ofte i kombinasjon med arbeid. Styrkingen må ses i sammenheng med regjeringens ambisjon om å møte arbeidslivets behov for kvalifisert arbeidskraft.
Regjeringen foreslår også 120 millioner kroner til alternative opptaksveier til ingeniørutdanning, blant annet gjennom Y-veien og forkurs.
Nye bransjeprogram for kompetanseutvikling
Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling videreføres som et sentralt virkemiddel i norsk kompetansepolitikk. Ordningen bygger på samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet, og skal bidra til at ansatte får tilgang til relevante og fleksible etter- og videreutdanningstilbud.
I 2027 vil to nye bransjeprogram som ble nominert i inneværende år: Vann- og avløpsbransjen og Vakt- og sikkerhetsbransjen bli igangsatt.
Kompetanseprogrammet, som har pågått i flere år og blant annet omfatter bransjeprogramordningen og Kompetansepluss-ordningen, videreføres i hovedsak på samme økonomiske nivå som tidligere.
Redusert støtte til deler av ikke-formell voksenopplæring
Regjeringen foreslår også flere reduksjoner i bevilgningene til voksenopplæring utenfor det formelle utdanningssystemet.
Tilskudd til studieforbundene over Kunnskapsdepartementets budsjett foreslås redusert med 33,1 millioner kroner, til 34,8 millioner kroner i 2027. Studieforbundene spiller en viktig rolle i å tilby læringsaktiviteter for voksne, både i og utenfor arbeidslivet.
Regjeringen foreslår videre å avvikle den delen av Kompetansepluss-ordningen som gjelder frivillighet. Denne delen av Kompetansepluss har omfattet støtte til opplæring i grunnleggende ferdigheter gjennom frivillige organisasjoner. Kompetansepluss arbeid og Kompetansepluss fagopplæring videreføres.
Det direkte statstilskuddet til Fleksibel utdanning Norge (FuN) foreslås også avviklet fra 2027. FuN er en ideell medlems- og interesseorganisasjon for virksomheter som tilbyr eller arbeider med fleksibel utdanning og digitale læringsformer. FuN organiserer både offentlige og private aktører, herunder universiteter og høyskoler, fagskoler, nettskoler og regionale studiesentre.
Tettere kobling mellom utdanning og arbeidslivets behov
Regjeringen varsler dessuten en satsning på å utvikle et nytt styrings- og prioriteringsverktøy som i statsbudsjettet kalles «Kompetansebudsjettet». Kompetansebudsjettet skal utvikles i de neste fire årene. Hensikten er å bidra til bedre oversikt over og prioritering av utdanningstilbud i lys av samfunnets og arbeidslivets kompetansebehov. Regjeringen ønsker med dette å bruke kunnskap om framtidige kompetansebehov mer systematisk, for å påvirke hvilke utdanninger som skal tilbys, hvor mange som utdannes, og hvordan ressursene skal fordeles mellom utdanningene. Bakgrunnen er situasjonen landet står overfor, med økende mangel på arbeidskraft – samt en aldrende befolkning.
Det samlede budsjettforslaget peker mot en sterkere vektlegging av formell og arbeidslivsrettet kompetanseutvikling. Reduksjoner i støtten til deler av den ikke-formelle voksenopplæringen aktualiserer spørsmål om hvordan bredden i voksnes læringsmuligheter kan ivaretas.
Disse problemstillingene er relevante også i andre nordiske land, som står overfor utfordringer knyttet til å styrke kompetansen i arbeidslivet, samtidig som det er ønskelig at livslang læring bidrar til inkludering og demokratisk deltakelse gjennom hele livet.
Les mer om statsbudsjettet her: Statsbudsjettet for 2027