Suksess-program som trenger statens stötte

To år siden ble det opprettet et program for unge folk i Island med funksjonsnedsetning for å öke deres muligheter til å bli aktive medlemmer av samfunnet. Det viste seg at behovet var stort. Programmet består av en blanding av skolegang og trening i arbeidslivet. Til slutt får deltakerne et diplom – arbeidslivets fagbrev. Fagbrevet har åpnet arbeidslivets dörer for mange av deltakerne, mens andre har brukt anledningen til å studere videre. Nå trues programmet på grunn av mangel av ökonomske ressurser og stötte fra myndighetenes side. 

Det er tre organisasjoner som står bak selve utarbeidelsen av programmet, Statens arbeidsformidling, Sentret for utdanning av folk med særbehov og Arbeidslivets utdanningssenter. Det er 11 sentre for livslang læring over hele landet som har vært ansvarlige for undervisningen. Like mange firmaer som studenter i hvert kull har åpnet sine dörer og tatt ansvaret for den praktiske delen av programmet. 

Hildur Betty Kristjánsdóttir er direktör for Arbeidslivets utdanningssenter. Hun sier at resultatene allerede har oversteget alle forventninger og behovet er meget större enn de hadde trodd på forhånd. Av de 115 personer som har deltatt i de siste to årene har 90 blitt ferdige. De har fått det viktige diplomet Arbeidslivets fagbrev, som bekrefter deres ferdigheter og öker muligheter til et arbeide. En del av studentene er allerede ute i arbeidslivet eller söker seg videre utdanning. De som ennå ikke er i arbeide står sterkere med fagbrevet som bekrefter deres ferdigheter. 

Alle skal ha mulighet til å delta i samfunnet

-Det er viktig at alle i samfunnet har tilgang til forskjellige studier og jobber. Det er ikke bare deltakerne som har nytte av dette. Det handler også om arbeidsmarkedet, utdanningssystemet og samfunnet som helhet. Vi hörer til et samfunn og det er viktig at alle kan bruke sine kompetenser og finne sin plass hvor de trives og bidrar til helheten, sier Hildur Betty. Hun bekrefter at programmet trenger en sterkere ökonomisk base og det er forutsetningen for virksomhetens vekst og fremtid. 

Det har allerede vist seg at deltakelsen i programmet har forandret livet hos mange av disse unge menneskene. Hos noen har det bygget opp selvtillit, nye kunnskaper og kontakter. For andre har det åpnet dörer inn i arbeidslivet. I noen tilfeller har studentene fått blod på tann og valgt å fortsette på skolebenken. 

En suksess-historie på TV

RUV, den islandske statstelevisjonen har nylig vist en suksess-historie om en ung mann, Daniel Smári Bjarnason, som satt hjemme uten håp og uten lyst til å delta i livet. Han deltok i programmet i året 2024 på det tidspunket i livet hvor han hadde nådd bunnen og alt var sort. Han er nå i fulltids arbeide og nyter hver dag sammen med sine kolleger. I intervjuet ga han andre unge mennesker det råd å ikke gi opp. —-Det er det farligste som kan skje for en hver, sa han.  

Det som jeg er mest stolt av

Etter intervjuet på TV kommenterte Sara Dögg Svanhildardóttir fra Statens arbeidsformidling Daníels historie. Hun  beskrev den som noe av det vakreste hun har sett på TV.

 -Utdanning for denne gruppen i samfunnet er en så viktig nökkel til ökt livskvalitet og til deltakelse i arbeidslivet, skriver hun.

Statens arbeidsformidling er en av de tre aktörene som skapte programmet i 2024. Sara sier at dette projektet er noe av det som hun er mest stolt av i sin karriere. Hun understreker hvor viktig det er å slå ring om ordningen og ta den videre til nytte for ungdommer med funksjonsnedsetning og for samfunnet i sin helhet. 

Helt vill med biler

Viktor Bjarnason er en ung mann, 22 år gammel. Han er autistisk og har dysleksi. Han lot seg friste av tilbudet om å delta i programmet for ungdommer med funksjonsnedsettelse i Selfoss, en liten by i sör-Island. Han var en av 8 studenter i sin gruppe. Nå er han i aktiv leting etter arbeide innen bilbransjen, og han er meget opptatt av biler.  

-Jeg var i et arbeide på en minkgård da jeg fikk vite at det var mulig å være med i treningsprogrammet. Jeg er helt vill med biler. Da jeg fikk vite at jeg ville få en treningsplass på et bilverksted ble jeg med en gang interessert. Den delen av programmet som handlet om skolegang var av og til meget spennende og noen gang ikke så spennende. Tiden på verkstedet var toppen! 

Arbeidsstedet heter Vélaverkstæði Þóris og Viktor fikset tjekker, arbeidet med bremser og ikke minst fikk han muligheten til å lære seg å sveise som han er meget stolt av.

-Jeg eier en Benz i dag og har lenge vært opptatt av biler. Derfor passet dette arbeidsstedet meg godt. Arbeidsmoralen på verkstedet var fin og jeg stortrivdes. Dette tilbudet har bygget opp min selvtillit. Når jeg finner meg et fast arbeide, har jeg lyst til å flytte ut fra mine foreldre og bygge opp mitt eget hjem, sier Viktor. 

Fant fremtids-arbeidsplassen

Dagur Nino Vilberg Sigurðsson deltok i samme type program som Viktor, men fullförte det gjennom Mímir, Senter for livslang læring i Reykjavík. Han hadde vært uten arbeide i noen måneder da han fikk en henvisning fra Statens arbeidsformidling om dette studietilbudet. Han bestemte seg for å hoppe på. Han hadde ingenting å tape.

-Jeg lærte mange nyttig ting, blant annet om samarbeide på arbeidsplasser og om hvordan fagforeninger fungerer. Jeg fikk en treningsplass på et stort lager i et foretak som heter John Lindsay i Reykjavík. 

Dagur ble tatt godt imot og trivdes på arbeidsplassen. Derfor sa han ja til et tilbud om å fortsette i et 50% arbeide etter studieprogrammets slutt. Han tar bussen eller går til og fra arbeidet og finner seg godt tilpass i den daglige rutinen som et fast arbeide skaper.

-Dette er en god arbeidsplass og min oppgave er å tappe krydder på glass. Jeg har gode arbeidskammerater og jeg ser dette stedet som et fremtids arbeidsted, sier han. 

Hjelpe folk med funksjonsnedsettelse

Hösten 2025 startet Universitet i Akureyri i nord-Island et to-årig diplom-program for studenter med funksjonsnedsetning. Skolen spesialiserer seg i fjernundervisning og personlig kontakt mellom studenter og lærerstaben. Studiene for disse unge menneskene baseres på disse to stolpene sammen med aktiv bruk av kunstig intelligens og sterk komputerstötte.

Blant studentene som startet siste höst er Karen Alda Mikaelsdóttir Ottesen, 31 år gammel. Hun er en av dem som har fullfört programmet for ungdommer med funksjonsnedsettelse i senteret for livslang læring i Akureyri. I fortsetningen sökte hun seg inn på universitetet og har allerede fullfört omkring halvdelen av studiene til å oppnå et diplom med omsorg som spesialitet. Det får hun våren 2027. 

-Jeg fikk vite gjennom min beste venninne at hun hadde sökt og skulle starte på universitetet. Hun oppmuntret meg til å komme med, men jeg hadde ikke stor tro på at jeg ville bli akseptert. Jeg er födt med mental funksjonsnedsettelse og er også bevegelseshemmet. Da jeg var 17 år gammel utviklet jeg en höy grad av alkoholisme. 

-Mens jeg gikk på barneskolen her i min hjemmeby ble jeg mobbet hele tiden. Til slutt flyttet jeg til hovedstaden og ble ferdig med grunnutdanning på en spesial-skole for ungdommer med funksjonsnedsettelse. Jeg hadde det vanskelig og det å bli mobbet tok sin toll. Jeg ble redd for folk og hadde svært med å få venner. Jeg hadde ingen lyst til å gå på skole og lot meg forsvinne gang på gang. Spesialskolen i sör hjalp meg. Der fikk jeg venner og lyst til å bli ferdig – og klarte studiene godt. 

Karen Alda sier at i dag klarer hun seg godt og alt går fint så lenge hun holder seg fra å drikke. Hun har gitt fra seg sin rett til selvbestemmelse for å holde seg alkoholfri. Dette gjör hun til å holde liv i seg, men disse rettighetene får hun tilbake 2028. Nå bor hun i en felles bolig hvor hun får den stötten hun trenger.  

Trengte oppmuntring

-Jeg hadde prövd å gå på videregående skole, men det lyktest ikke för jeg sluttet å drikke. Det var först da jeg fikk mulighet til å delta i programmet for handikappede i Sentret for livslang læring at det begynte å gå godt for meg. Jeg lærte mange nyttige ting om hvordan det er å være ute i arbeidslivet. I tillegg fikk jeg kontakt med andre unge mennesker. Nå ser jeg at det er mening med livet og det er meget viktig for meg. Da jeg begynte å studere i Sentret var livet rundt meg ensformig og jeg trengte oppmuntring og hensikt som jeg fikk der.   

Karen Alda sier at universitetet tok meget positivt imot henne og hun fölte seg velkommen. Men hun sier at i starten snakket hun studiene ned: -Det som jeg får er kun et diplom! 

Nå anser hun det som en stor seier å studere på et universitet. Hensikten med dette nye diplomet er å utdanne folk på omsorgsområdet. Det innebærer blant annet trening ute i feltet. Hun er for tiden i trening i Lautin, et sted for mentalt handikappede. 

-Jeg har stor glede av å arbeide i Lautin og ser det som mitt arbeidssted i fremtiden. Drömmen min er å hjelpe folk med funksjonsnedsettelse og alkoholproblemer og bidra til at de kommer seg videre i livet, sier universitetstudenten Karen Alda. 

Hun er en flittig bruker av kunstig intelligens og mener at det er et nyttig verktöy i studiene. Via dette får hun forklaringer på problemer som hun har vanskeligheter med å löse.  

Kunstig intelligens – et nyttig verktöy

Magnús Smári Smárason er leder av utvikling og bruk av kunstig intelligens ved Universitetet i Akureyri. Han arbeidet aktivt sammen med professor Sara Stefánsdóttir som leder programmet. Målet er å utvikle verktöy for denne nye gruppen studenter, personer med funksjonsnedsettelse.  

-Vi var enige om å starte forsiktig. Her var vi igang med å utvikle teknikk for en ny målgruppe. Vi startet med möter med foreldre og andre ansvarlige og forklarte hvordan vi hadde tenkt. Studentene får en kunstig intelligens-tjener som har tilgang til deres pensum, forelesninger og studieplaner. Jeg har fått vite at dette går  meget godt. Studentene synes det er interessant å gå på et universitet og ha tilgang til disse hjelpemidlene. Med denne teknikken er det mulig å tilpasse studiene for hver og en og de kan ta sine samtaler med tjeneren og lærerne på deres egne premisser. 

Magnús Smári og Sara brukte ganske lang tid til å gjöre teknikken klar for bruk og  sörge for at denne kunstige personligheten passer studentene. Tjeneren må være oppmuntrende og sörge for å vekke lyst til å lære mere. Magnús Smári sier at det er meningen å utvikle dette for en bredere gruppe studenter. Han sier at det er alltid slik at folk har sine sterke og svake sider. Hvis denne teknikken er til stede, er det lettere å tilegne seg kunnskaper på områder som en har hatt vanskeligheter med. 

Större etterspörsel enn forventet

Hildur Betty fra Arbeidslivets utdanningssenter sier at en stor innsats ble satt i å lage programmet som gir arbeidslivets fagbrev til unge mennesker som fullförer både studiene og treningen ute i arbeidslivet. Hun håper at myndighetene vil gi programmet nödvendig oppbakning til videreföringen.

 -Behovet for programmet viste seg å være meget större enn vi gikk ut fra i året 2024. Undervisningsmaterialet er til stede og det gikk fint å få arbeidslivet til å spille med som var en nödvendig forutsetning. Nå håper vi på at det finnes en vei fra statens side til å gjöre det mulig i fremtiden å ta imot nye grupper som trenger stötte til å komme seg ut i arbeidslivet, sier hun til slutt.