På Læring i Nord-konferansen 24. oktober vil opplæringskoordinator Ingrid Wilhelmsen og leder for Opplæringsavdelingen i Fønix, Jan Evensen, dele erfaringer fra en opplæringssatsing i en stor gjenvinningsbedrift i Vestfold. Bedriften hadde mange ansatte med svake grunnleggende ferdigheter, ikke minst var de digitale ferdighetene utilstrekkelige. Med hjelp av Fønix satte de i gang med opplæring i produksjonsteknikk. Finansieringen ble ordnet gjennom «Kompetansepluss» (en statlig tilskuddsordning som gir støtte til opplæring i grunnleggende ferdigheter).
Praksisnær opplæring
Praksisnær opplæring er et viktig stikkord når Fønix engasjeres. Jan Evensen forteller dette om opplegget for undervisning i produksjonsteknikk: Læreboka ble så å si hentet fra egen bedrift. De ansatte fikk en opplæring hvor kjente ord og begreper var sentrale. De fikk knagger å henge teorien på. Samtidig ble digitale verktøy benyttet. Fagbreveksamen var nemlig digital. Mange ansatte sitter i dag med et verdifullt dokument i hendene, nemlig et fagbrev.
De som deltar på Læring i Nord-konferansen vil få høre mer om hvordan Fønix driver fagopplæring i mange bedrifter over hele landet, og bidrar til 500-600 nye fagbrev i året.
Selvtillit og motivasjon
Hva er nøkkelen til suksessen?
– Vi tar utgangspunkt i den interne situasjonen i den enkelte bedrift og finner lærestoff der. Jeg mener at nøkkelen er å jobbe praksisnært, sier Jan Evensen.
– Vi begynner med å bygge selvtillit og motivasjon for de som har langt fram når det gjelder grunnleggende ferdigheter, legger han til.
«Jeg kan også lære matematikk»
Grunnleggende matematikk er tema for den finske presentasjonen på konferansen. Bruk av nasjonale belønningsmerker (Kapos) kan stimulere til økt innsats. Det svenske eksemplet forteller om satsing på grunnleggende leseopplæring i svensk for innvandrere, hvor det legges særlig vekt på bokstavlæring i de tidlige stadiene av leseutviklingen. Den islandske presentasjonen vil handle om satsing på grunnleggende ferdighetstrening som ei bru over til annen utdanning og opplæring.
Europeisk blikk på Norden
Temaet for konferansen er «Grunnleggende ferdigheter i Norden. Nye data, neste steg». Store mengder data finnes i PIAAC2-undersøkelsen av voksnes kunnskap og ferdigheter. Tallenes tale er tydelig nok, men hva er neste steg? Dyktige fagfolk fra Sveits, Belgia og England vil delta i paneldebatt på konferansen med et europeisk blikk på Norden. Prof. Dr. Maurice de Greef, UNESCO, Chair Adult Education, Vrije Universiteit, vil delta i paneldebatten på konferansen. Han viser til forholdene i Belgia, hvor de har 13 utdanningssentre som gir opplæring i grunnleggende ferdigheter. Belgiske myndigheter legger vekt på kvalitet. I Nederland er satsingen noe svakere med mindre trykk på kvalitet.
– Hva mener du om den nordiske tilnærmingen til «basic skills», sett fra et europeisk perspektiv?
– Den nordiske satsingen er mer integrert, tilnærmingen er sterkere og har høyere prioritert enn for eksempel i Nederland, sier Maurice de Greef.
Millioner sliter med å lese og regne
De andre paneldeltakerne er Cäcilia Märki, senior prosjektleder og koordinator for Basic Skills Department i Swiss Federation of Adult Education, og David Mallows, direktør for Academic Writing Centre ved UCL Institute of Education.
– England står overfor en vedvarende utfordring når det gjelder grunnleggende ferdigheter. Millioner av voksne sliter fortsatt med leseferdigheter, tallforståelse og nå også digitale ferdigheter. Rundt én av fem voksne har svært dårlige leseferdigheter, sier David Mallows.
Økende kunnskapskløft
– Til tross for behovet, har finansiering og tilbud blitt redusert, og deltakelsen i formell læring er halvert det siste tiåret. Arbeidsgivere i lavkompetansesektorer tilbyr sjelden opplæring, så byrden faller på enkeltpersoner. De har kanskje ikke selvtillit nok eller ressurser til å engasjere seg. Resultatet er en økende kunnskapskløft, noe som forsterker ulikhet og begrenser produktiviteten, sier Mallows videre.
«Basic skills» som sosial rettighet
– Hva tenker du om den nordiske tilnærmingen til manglende grunnleggende ferdigheter?
– Nordiske land har en tendens til å se «basic skills» som en sosial rettighet like mye som en økonomisk nødvendighet knyttet til likestilling, inkludering og demokrati. De har et langsiktig perspektiv, med stabile investeringer og sterkt samarbeid mellom myndigheter, arbeidsgivere, fagforeninger og lokalsamfunn.
Digitale ferdigheter som et valgfritt tillegg?
– Digitale ferdigheter behandles som sentrale grunnleggende ferdigheter i de nordiske land, ikke som et valgfritt tillegg. I motsetning til dette blir grunnleggende ferdigheter i store deler av Europa, og spesielt i England, altfor ofte sett på som en kortsiktig avkastning på arbeidsmarkedet. England kan lære av det nordiske fokuset på inkludering og samarbeid mellom interessenter, samtidig som en erkjenner at skala og mangfold gjør direkte policyoverføring vanskelig, avslutter David Mallows.
24. oktober
Årets Læring i Nord-konferanse går av stabelen på selveste FN-dagen, 24. oktober. Konferansen er digital og arrangeres hvert år EPALE Norge og Nordisk nettverk for livslang læring, NLL. Denne gangen får deltakerne presentasjoner av spennende nordiske initiativ, pluss en debatt om behovet for grunnleggende ferdigheter ut fra et europeisk perspektiv. Program for konferansen finnes her.
Faktaboks
De grunnleggende ferdighetene blir gjerne listet opp slik: Å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Mange vil gjerne også tilføye sosial kompetanse som en sjette grunnleggende ferdighet.
