Islands rikshospital med ny språkpolitikk

Rikshospitalet i Island – Landspítali – har utarbeidet en ny språkpolitikk som ble igangsatt i starten av året 2026. Den er i to ledd. Den ene delen er at islandsk skal være hovedspråket som anvendes på arbeidsstedet. Den andre er at språkundervisning skal være lett tilgjengelig på arbeidsstedet og gis innenfor arbeidstidens rammer på en mer strukturert måte og med större krav om resultater enn för. 

Det lyder kanskje merkelig at det er nödvendig å ha en slik politikk på et islandsk arbeidsted. Men fakta er at 11% av arbeidskraften er utenlandsk, fra over 80 land. Hensikten med denne nye språkmålsetningen er först og fremst å sörge for pasientenes sikkerhet og öke trivsel på arbeidstedet. Dette nye tiltaket har vært meget godt mottatt både innenfor og utenfor hospitalet. Arbeidsgiveren garanterer at deltakerne i språkprogrammet har tilgang til undervisningen innenfor arbeidstidens rammer og at de får lönnsbonus i takt med ökt kunnskap i islandsk. 

Ólafur Guðbjörn Skúlason, lederen for sykepleie og omsorg og Eygló Ingadóttir, sykepleier og faglig leder, står ansvarlig for gjennomföringen av tiltaket. De sier at islandsk samfunn har forandret seg meget hurtig, nesten uten at befolkningen har lagt merke til det. I stigende grad stoler helsevesenet på arbeidskraft fra andre land. Det manglet en klar tenking vedrörende språk som er et viktig ledd i å utvikle godt arbeidsmiljö for alle, uansett hvor de kommer fra. De kan bekrefte at mange av de ansatte finner det meget frustrerende å arbeide sammen med folk som de ikke forstår. Dette har ofte vært årsaken til at ansatte gir opp, slutter eller flytter mellom avdelinger. 

I förste omgang retter språkprogrammet seg hovedsaklig inn mot to grupper, sykepleiere og helsefagarbeidere. Disse to gruppene får et lönnstillegg som bonus for ökte språkkunnskaber. Grunnen er at disse gruppene er i den nærmeste, daglige kontakten med pasientene. I tillegg er en annen liten gruppe inkludert. Det er unge leger som deltar i et spesielt undervisningsprogram. Språkkunnskap er særlig viktig for disse menneskene for å unngå misforståelser som kan risikere liv og helse. 

Eygló sier at i andre land er det krav ved ansettelse at vedkommende forstår det lokale språket, men i Island har kravet kun vært at vedkommende har begynt å lære språket. Kravene har vært meget enkle og opp til hver og en hvordan de arbeider videre med språkstudiene. Men fra nå av blir språkundervisning en del av det daglige arbeidet og skal belönnes både faglig, sosialt og lönnsmessig. 

Neste trinn i tiltaket er å tilby språkundervisningen til ufaglærte. Målet er at alle fastansatte på hospitalet har en grunnkunnskap i islandsk. Lederne sier at målet er at dette förer til ökt og mer effektiv kommunikasjon mellom de ansatte, at det leder til mer tilhörighet og inkludering og ikke minst at pasientene föler seg sikre og tatt bedre vare på. 

De understreker at dette tiltak kun rekker til folk som er fastansatte og ikke til leger og andre fagfolk som kommer utenlands fra i korte arbeidsperioder. 

Omkring 12 % av de sykepleierne som er i arbeide i Rikshospitalet kommer utenlands fra, 60% av dem er fra Filipinene. Omkring 9% 

av helsefagarbeiderne er utenlandske, 64% av dem er fra Filipinene. Mange av disse har sökt arbeide i Island gjennom kontakter fra sine landsmenn som allerede hadde flyttet til Island. Ólafur sier at mange av dem er höyt utdannet og meget godt kvalifiserte. De ansatte kommer fra hele verden, men de störste gruppene er fra Filipinene, Skandinavia især Danmark, USA og Polen. 

Trenger folk fra andre land 

-Landspítali, Islands rikshospital, er en stor arbeidsplass, delt opp i enheter som sprer seg over hele Reykjavík-området. 

Det er klinkende klart at vi kan ikke drive det islandske helsesystemet uten arbeidskraft fra andre land. Dette gjelder på alle områder innenfor hospitalet, både for faglig og ufaglig arbeidskraft. Mange av de ansatte har allerede lært seg islandsk på egen hånd, mens andre er nå i en startfase og trenger stötte, både fra arbeidstedet, kolleger og selve pasientene. Dette er en stor samarbeidsoppgave, sier Ólafur og Eygló. 

Til å oppnå målet om grunnleggende språkkunskap har arbeidsstedet ansatt språkeksperter og tilbyr spesielle kurser og öket tilgang til forskjellige språk-apper. 

– Vi vet at folk har forskjellige behov for stötte og trenger ulike metoder til å lære. Vi er opptatt av at tilbudene er relevante for de ansattes daglige arbeide, sier Eygló. 

„Ég er að læra íslensku“ 

De sier at de legger også stor vekt på at islandske kolleger deltar i prosjektet. Det kan de gjöre blant annet ved å bruke islandsk når de kommuniserer med sine utenlandske kolleger. Sykehuset har også strevet med å bygge opp enslags „fadder-ordning“ mellom en 

islandsk medarbeider og en som kommer utenlands fra. Men det har vært litt vanskelig å få fart i dette av forskjellige grunner. 

-Vi i Island har den dårlige vanen å bytte over til engelsk når vi hörer at en person strever med å snakke islandsk. Vi elsker å bruke engelsk og tror at vi behersker det språket godt! Men vi er nödt til å slutte med dette og bakke opp våre kolleger som holder på med å lære seg islandsk. Det er en myte som har levd lenge om at islandsk er et vanskelig språk å lære, men eksperter bekrefter nå at det kan grupperes som et mellom-vanskelig språk. Vi har produsert brystmerker med teksten „Ég er að læra íslensku“ som er blitt meget populære og bidrar til å få kollegene til å svare på islandsk, men ikke engelsk, sier Ólafur. Han tilföyer at engelsk selvfölgelig brukes i en del av det daglige arbeide i hospitalet, men han håper at i årene som kommer blir det mindre brukt. 

Pasientenes sikkerhet 

De to ansvarlige for programmet sier at det er ikke klart hvor meget tiltaket kommer til å koste. De sier at det er vanskelig å beregne det i detaljer på dette tidspunktet fordi det rekker over så mange områder. 

-Disse bestrebelsene er nödvendige og dette handler om pasientenes sikkerhet. Det har oppstått tilfeller hvor mangel av språkkunnskap har skapt problemer i behandlingen, både mellom de ansatte og pasientene og også mellom de ansatte. Gevinsten er mangfoldig. Det er viktig at menneskene som arbeider i tettest kontakt med den enkelte pasient kan före en dialog med vedkommende. Dette handler også om trivsel på arbeidstedet for den enkelte ansatte. Det er ikke bra for et menneske å bli holdt utenfor den daglige samtalen på arbeidsstedet og ikke forstå hva kollegene snakker om, sier de to ekspertene. 

Men alt tar tid. Ólafur sier at det var litt morsomt at noen pasienter begynte å kreve at de ansatte snakket islandsk to dager etter at programmet ble igangsatt. 

– Dette virker ikke slik og vi håper at pasientene også vil være aktive i å bryte ned den muren som er mellem dem som snakker islandsk og dem som ikke gjör det. 

Kritikk fra landsbygden 

Det har lenge vært et problem å fylle alle de nödvendige stillingene innenfor helsevesenet i Island, særlig utenfor hovedstadsområdet. Det har fremkommet kritikk fra dem som arbeider ute på landet. De mener at hvis de også kommer med et krav om kunnskap i islandsk, vil det lede til enda större problem med å få arbeidskraft utenlands fra og som er villig til å dra til de små stedene ute på landet. 

Ólafur mener at dette synspunktet bygger på en misforståelse. Selvklart er det bedre å ha en utenlandsk lege enn ingen, uansett språk. 

– Det er slett ikke meningen at en spesialist som kommer i korte perioder skal fullföre dette kravet om islandsk. I disse tilfellene brukes det tolker og hjelp fra islandske kolleger, sier han. 

Men i hovedstaten er kursen satt og planen er at i fremtiden blir ingen fastansatt i Rikshospitalets avdelinger uten minimum kunnskap i språket. Det er kanskje ikke et större krav ved ansettelsen å kunne si „Ég heiti Óli“ (Jeg heter Oli) 

Til slutt understeker både Eygló og Ólafur viktigheten i at det tilbys mange og ulike tilbud til språkopplæringen innenfor arbeidsstedet. I tillegg fölger gulroten om å få bedre lönnsvilkår som bonus i takt ved öket kunnskap i det islandske språket.