Noen sliter hardt med lesingen. Dette gjelder både barn og voksne. For lærere som underviser i norsk i forberedende voksenopplæring (FOV) stiller ofte spørsmålet: Hvordan kan vi gi en god opplæring for deltakere som har sporet av i sin leseutvikling? Nå får de som underviser i norsk i voksenopplæringen tilbud om et eget kurs.
Hjelpe voksne med leseutviklingen
På oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har SELL, i samarbeid med den erfarne lesepedagogen Vigdis Refsahl, utviklet nettkurset «Intensive lesekurs».
– Kurset er utviklet for voksenopplæringen for å gjøre kunnskap om leseutvikling tilgjengelig gjennom et pedagogisk, fleksibelt og digitalt tilbud, sier Per Eriksson, som har ledet arbeidet med kurset.
– SELL er opptatt av å utvikle læringsressurser som støtter voksne deltakere i læringsprosessen, og har i dette prosjektet særlig bidratt med pedagogisk læringsdesign for å legge til rette for å styrke kompetanse innen lesing.
Refsahl er faglig ansvarlig for kurset. Hun er cand.paed med fordypning i pedagogisk-psykologisk rådgiving og har arbeidet med leseundervisning og elever med lesevansker gjennom hele karrieren.
Lokalt samarbeid og nettsamlinger
– Kurset er nettbasert. Det er mest et selvstendig studium, og vi oppfordrer til lokalt samarbeid og felles læring på hvert opplæringssted. Det er også fint å danne kollokviegrupper på tvers av kommuner. Kursdeltakerne har fått en oversikt slik at de kan kontakte hverandre. Vi legger stor vekt på ikke bare praktisk, men også sosial læring, selv om det er et nettkurs. Da kreves det god tilrettelegging lokalt. Vi har dessuten tre nettsamlinger, en ved oppstart og to lenger ut i kurset. Lærerne sender spørsmål til meg i forkant, som vi så besvarer på disse samlingene, sier Refsahl.
– Min mail er tilgjengelig, og de kan skrive til meg når de har spørsmål, oppfordrer Refsahl. Siden det er en etterutdanning, kreves ingen innleveringer, og da blir det noe begrenset hva vi kan følge opp dersom de ikke selv sender inn spørsmål, sier hun.
Store forventninger og store tap
Refsahl fikk tidlig interesse for leseopplæring.
– Da jeg arbeidet som rådgiver i PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste) gjennom 90-tallet, møtte jeg mange elever med ulike utfordringer. Jeg merket raskt hvor viktig lesingen var for elevene. Det ble derfor naturlig for meg å gå mer inn på hvordan de kunne få hjelp. Når barn starter på skolen, så snakker en om at nå skal de lære bokstaver og lesing. Forventningene er store og tapene likeså når det ikke går så bra likevel, sier Refsahl.
Systematisk og grundig leseundervisning
– Når jeg senere arbeidet på det som tidligere het Bredtvet logopediske senter, nå Statped, arbeidet jeg hele tiden sammen med erfarne og dyktige logopeder og leseforskere, og jeg lærte mye om hvordan teorier om lesing og læring kunne omsettes til systematisk og grundig leseundervisning, slik hver elev trenger. Ikke minst lærte jeg mye gjennom arbeid med voksne, av deres historier og muligheter for ny læring.
Stor interesse for kurset i leseundervisning
Mange av deltakerne i voksenopplæring har et annet morsmål enn norsk. Dermed blir det en ekstra utfordring å beherske lesing, og særlig dersom en har svak skolegang fra tidligere. Det er stor interesse for det nye kurset, og hittil er 72 opplæringssentre i gang. Lærere i forberedende opplæring for voksne, norskopplæring for voksne innvandrere og individuelt tilrettelagt opplæring (ITO) deltar i kurset.
Bygge opp leseferdighetene gradvis
– Bruker du samme metode for leseopplæring for voksne som for barn?
– Når man har med eldre elever og voksne personer å gjøre, er det ofte så mange ting man vil ta tak i og hjelpe dem med samtidig. Man har det på en måte travelt på deres vegne, noe jeg så ikke fungerte så bra. Det ble for mye og for ufokusert. Derfor prøvde jeg å gå fram på samme måte hos de eldre som hos de yngre elevene, ved å ta lesingen skritt for skritt, bygge opp leseferdighetene gradvis, slik lesing utvikler seg naturlig. Derfor er måten å arbeide på den samme uansett alder, slik den er forankret i lesingens utvikling og forutsetning. Det er ikke noe som kan hoppes over eller læres på annen måte bare fordi man er voksen.
Hjelp å finne i bøker
Refsahl har skrevet en rekke bøker om leseopplæring, f. eks Lesekurs for klassen. Håndbok for læreren» og Den intensive leseopplæringen – dialog og mestring når lesingen har låst seg. Den siste er skrevet i samarbeid med Bente E. Hagtvet og Jørgen Frost. Hagtvet og Frost har forsket på gjennomføring av intensive lesetiltak.
«Når lesing er vanskelig»
– Jeg skrev en annen bok som retter seg mot elever på videregående skole og voksne, med beskrivelse av slik jeg fant ut at undervisningen best kunne fungere. Når lesing er vanskelig. Leseopplæring på grunnleggende nivåer for unge og voksne er tittelen på boka. Det er også denne boka jeg blant annet bygger på i kurset for voksenopplæringen.
Må bygge på muntlige språkferdigheter
– Blir metoden annerledes når det gjelder voksne som har et annet morsmål enn norsk, og som sliter med å lære norsk?
– Nei, den blir det samme. Lesing og leseundervisning må bygge på muntlige språkferdigheter hos alle. Derfor er også arbeidsmåten slik at hver time starter med muntlig arbeid, lytting til og samtale omkring en tekst som så blir dagens lesetekst. Når det er personer som samtidig holder på å lære seg det norske språket, eller som strever med deler av det norske språket, blir denne første delen spesielt viktig. Den vil ta mer tid og må tilpasses den voksnes situasjon. For nyankomne voksne, spesielt om de ikke har et alfabetisk skriftspråk fra før, er det viktig å vente med alfabetisering og lesing til de har noe muntlig språk å bygge på. Hvis ikke, vil ikke bokstavene forankres språklig, og de vil gi liten mening.
– Hvordan jobbet du med å utvikle det intensive lesekurset på nett?
– Først skrev jeg om de teoriene som ligger til grunn og konkret praksis knyttet til disse, om lesing, leseundervisning, læring og motivasjon. Jeg fikk også, sammen med Lillehammer Læringssenter, anledning til å prøve ut en del med deres deltakere, gjøre egne erfaringer og lage noen korte filmsnutter også. Filmsnuttene ligger i nettkurset.
Veksling mellom teori og utprøving i praksis
Kurset er delt inn i tre leksjoner, med fire deler i hver leksjon, der lærerne vekselsvis skal kunne lese teori og prøve ut i praksis der de underviser.
– Vi prøver å legge opp til relevant og praktisk læring selv om det er et nettkurs. Vi har også supplert med noen demonstrasjonsfilmer og litt andre ressurser. For å støtte prosessene har vi laget en egen leksjon til ledere om hvordan de må legge til rette for de lærerne som tar nettkurset, slik at de får gode læringsbetingelser.
Kurset har en tidsplan over to år, slik at de lærerne som tar kurset først kan ha et eget studieår, før de etterpå samarbeider med sine ledere om å få intensive lesekurs etablert som et fast lesetiltak. Lærere som gjennomfører lesekurset skal etterpå kunne bidra som ressurser eller veiledere for de andre lærerne.
Knytte tale og skrift sammen
– Hva er grunner til at lesingen kan låse seg og leseutviklingen sporer av?
– Det er mange ting som kan virke inn, og hos voksne flerspråklige er det ofte sammensatt. Leseinnlæringen avhenger av at en person behersker lydene i talespråket, slik at de kan knyttes til bokstaver og skrift. Det er der personer med dysleksi har sine vansker, og da sliter de også med å få bokstavene på riktig plass når de leser. Lydene skal kjennes i munnen på en måte, ikke «sveve fritt». Dette er litt for enkelt forklart, men det handler om å beherske språklyder og språklige strukturer, slik at disse kan knyttes til skrift – eller knytte tale og skrift sammen, forklarer Refsahl.
Dysleksi eller svake språkferdigheter
– Det er derfor vanskelig å skille mellom dysleksi eller svake språkferdigheter hos voksne. Dersom en person undervises i bokstavenes lyder uten å være kjent med lydene i talespråket, vil denne personen få mye av de samme lesevanskene som en person med dysleksi. Når jeg har undervist voksne med lesevansker, merker jeg likevel en forskjell. En person med dysleksi krever mye mer støtte og hjelp enn en person som bare trenger å lære det norske språket bedre. Metoden er den samme, men med ulike grad av støtte og bruk av tid, sier Vigdis Refsahl.
Mer satsing på leseundervisning?
Debatten går høyt, og det søkes forklaringer på hvorfor skolebarn i Norden leser dårlige enn for noen år siden? Debatten har vært intens siden siste PISA-resultater ble kjent. Er mer satsing på leseundervisning et av nødvendige tiltak i barneskolen også?