„Direkte fra gården“- projektet

Mange bönder i Island har vansker med å skaffe inntekter nok til å klare driften ökonomisk uten lönn fra et annet arbeide. De har fullt arbeide om dagen og driver gården ved siden av. Noen gir opp og de små gårdene blir færre og færre. Produksjonen av landbruksvarer overtas av de store gårdene som har kapital til å investere i höy-kvalifisert utstyr. Sentret for livslang læring í nordvest Island bidrar med undervisningtiltak for å gjöre det mulig å skaffe inntekter nok for dem som önsker å drive en liten eller mellomstor gård.

-Bönder og fiskere er de to gruppene i arbeidslivet í Island som har vært vanskelig å nå ut til med utdanningstilbud. Mange bönder er ikke medlemmer av noen fagforening og har derfor ikke muligheter til å söke stipender for utdanning. Det virker også som det ikke har vært mulig å skape kurser som appellerer til dem. Jeg anså dette som en utfordring da jeg begynte som leder for sentret for livslang læring i Sauðárkrókur.

Dette sier Halldór B. Gunnlaugsson. Sentret som han driver i nordvest Island heter Farskólinn, senter for livslang læring. Det er et av 11 slike sentre som drives i Island. Dette er landbruksområde og derfor anså Halldór det som viktig oppgave å få satt igang virksomhet som ga mening for böndene. Han er selv oppvokst på en gård i nabolaget og kjenner godt til forholdene som islandske bönder lever i.

-I Island er det vanskelig å drive en gård som skaper nok inntekter til å leve av. Derfor er det meget vanlig praksis at gårdeierne arbeider utenfor gården fra åtte til fem for å skape inntekter. Arbeidet på gården venter deg om kvelden. Slik har det vært lenge. Derfor har mange bönder blitt nödt til å gi opp livet ute på landet.

Blomster, jordbær og epler i bokser

Halldór studerte i fire år i Aarhus i Danmark. Hans islandske familie kom ofte på besök i denne perioden.

-Det som min far, som er bonde, likte best om söndagene var å kjöre rundt på Jylland og se på bondegårder. Vi elsket å se på alle de små boksene langs landeveien hvor en kunne kjöpe blomster, jordbær, epler, poteter eller egg og legge penger igjen. Vi besökte også markeder hvor böndene solgte varer direkte fra gården.

-Hvorfor har vi ikke noe slikt i Island? Dette spörsmål opptok meg da jeg kom tilbake i 2011, först som prosjektleder men ble leder av sentret i 2024. Jeg har hatt oppgaven for böndene på mitt bord fra jeg begynte. Det setter jeg stor pris på. Jeg visste jo at islandske bönder produserer mange forskjellige matvarer som kun derers nærmeste krets kjente til. Bönder röyker mat, salter, graver, lager pölser og mange andre ting. Kun vennekretsen vet om dette, sier Halldór.

Han hadde ikke medvind i begynnelsen. Sentret tilböd enkelte kurser, men deltakelsen var ikke til å skryte av. Men han nektet å gi opp og fölte at ansvaret for forbedring i böndenes levevilkår lå hos sentret.

-En må fokusere på problemet i böndenes daglige liv og lage kurser som kan löse det. Bönder i Island legger stort arbeide i å produsere dyr som selges billig til slakteriene. Fabrikkene prosesserer kjöttet og sender det ut på markedet for en mangfoldig pris. Der ligger problemet. Målet var å lære böndene metoder til å bearbeide kjöttet på egen hånd til å öke verdien og gjöre det mulig å skaffe mer inntekter, sier Halldór.

Direkte fra gården

I året 2016 laget Arbeidslivets utdanningssenter en studieplan som kalles Matverkstedet – direkte fra gården. Dette var viktig for Halldór og det skapte et grunnlag for å tilby kurser for böndene. Målgruppen var folk som ikke har avsluttet en formel utdanning. Men det kom et nytt problem. De som sökte om deltakelse var alle med universitetsutdannig og midlene kunne derfor ikke brukes. Halldór ga ikke opp. Det lyktes ham å skaffe nye midler i området.

Interessen ble vekket og snart kom også ansökninger fra folk som passet inn i den opprinnelige målgruppen – folk som ikke hadde avsluttet formel utdanning. Hjulene begynte å rulle.

-Vi laget et kjempefint kurs på 80 timer. De tyve deltakerne kom to ganger i uken, fire timer om gangen. Vi fikk de beste fagfolk til å undervise og dynamikken var stor. Målet var å få svar på alle spörsmål som kunne oppstå. Vi fikk kokker, slaktere, biologer og eksperter i markedsföring og andre som kunne bidra.

Hensikten var å gjöre kursistene klare til å selge egne produkter direkte fra gårdene. Dette ga folk nok selvtilit til å starte. Noen er allerede i gang og andre er ennå i utviklingsfasen, sier lederen av sentret.

Vi er stabile og det er nökkelen

Etter at det store kurset var avviklet har sentret tilbudt mange oppfölgningskurser.

-Vi tilbyr 15-20 kurser per år. I alt har vi laget 40 forskjellige kurser. Vi gjentar noen av dem gang på gang men vi har også alltid noe nytt. Hvordan lager vi oster eller pölser, hvordan sylter vi, röyker eller graver kjött? Vi samarbeider med et profesjonelt kjökken i nabobyen Skagaströnd hvor böndene har tilgang til alt nödvendig utstyr til å fjerne bein og arbeide med kjöttet. Lederen der var Þórhildur M. Jónsdóttir, utdannet som kokk og var en viktig stöttespiller. Hun har nå flyttet til Sauðárkrókur og arbeider som prosjektleder hos oss. Vi holder mange av kursene i dette kjökkenet som kalless Vareverkstedet BioPol.

– For oss er det meget viktig å være en stötte bak böndene. Vi er stabile og det er selve nökkelen. Vi skal være til stede over tid, sier han.

De ansatte på sentret har oppmuntret mange til å bli medlemmer av fagforeninger blant annet for å åpne tilgang til stipendier. Mange av böndene har ikke midler til overs for deltakelse i kurser. Halldór har lykkes med å få penger fra Erasmus- programet til å planlegge og gjennomföre studiereiser til Italia og Finland. Der får deltakerne nye ideer og kunnskap om muligheter i matproduksjon og kontakter. Samtidig bygger de opp seg imellom et lokalt nettverk som har vært nyttig i projektet Direkte fra gården. Sentret har også sendt noen av lærerne til andre land for å finne nye måter å lage mat. Böndene i området kommer til å nyte godt av dette i fremtiden.

Halldór har også invitert lederne fra de andre sentrene for livslang læring i landet til möte i Sauðárkrókur. Gruppen fikk besöke og smake på produktene fra noen av gårdene i programet. Han mener at dette var en stor opplevelse, som gjorde ham stolt av projektet.

-Slakteriene har holdt störstedelen av gevinsten hos seg, men deres ökonomi er slett ikke til å skryte av. De har betalt böndene i takt med det som de har klart.

Störste gevinsten ligger i salg av produktene i butikkerne. Hvis en skal være bonde og kun bonde, er vedkommende nödt til å ta seg selv av sluttproduksjonen og selge varene direkte til markedet. Gevinsten kan dermed vokse minst fem ganger og den ligger hos bonden, sier Halldór.

Ekteparet fra Sölvanes

Dette bekrefter bondeparet Eydís Magnúsdóttir og Rúnar Máni Gunnarsson på gården Sölvanes. De overtok gården í 2013 etter foreldrene til Eydís. Gården driver de etter ökologiske prinsipper.

-Dette er en liten gård, sier Eydís. -Det som har gjort driften mulig, er at vi har hatt „ flere egg i kurven“. Vi leier ut hus til turister og har 200 sauer. Máni arbeider med forskjellige freelance-prosjekter for andre. Mine foreldre ble også nödt til å skaffe inntekter utenfor gården. Dette er typisk for små gårder i Island.

Ekteparet er blant dem som deltok i det store kurset hos Halldór. Dette ledet til en stor forandring i hvordan de driver gården nå.

-Vi fikk en viktig veiledning og nye kunnskaper som ga oss nok selvtillit til å starte vår egen drift. Vi lærte hvordan en driver et foretak, hva trenges av papirer og tillatelser, nytt håndværk og hva passer oss og hva gir inntekter. I dag tar vi kjöttet selv og prosesserer med en stor ökonomisk gevinst. Det viser seg at det er mest efterspörsel efter daglig mat, som kjötthakk og pölser. Men vi selger også gravet kjött i luxus-pakninger og flere dyrere produkter. Dette skaper meg et fullt arbeide hjemme på gården og nok inntekter til å leve av, sier Eydís.

Virker som vitaminspröyte

Máni legger vekt på gleden av å delta i et slikt kurs sammen med andre mennesker. Det virker som en vitaminspröyte og gir nye ideer og ökt selvtillit, sier han. Han sitter nå i styret for de 71 gårdene som driver Direkte fra gården i Island og fölger med hvordan mange blomstrer.

-Vi kommer til å delta i flere kurser hos Farskólinn. Vi leser brosjyren spent hver gang den kommer inn av dören. Vi nyter å delta i de praktiske kursene, men også å lære noe morsomt, f.eks å lage marokkansk mat og fine oster. Jeg har vært bilmekanikker i 17 år. Nå er jeg her midt i driften av projektet Direkte fra gården. Det er merkelig hvordan livet drar en videre. Selve verdien i voksenutdanningen er å hjelpe folk å forandre livet når mennesket „ står midt i elven“, sier Rúnar Máni stolt over kaffekoppen i kjökkenet i Sölvanes.