Det er mange muligheter til å variere undervisningen. En kan bruke studiebesøk, arbeidspraksis, KI eller drama og rollespill. Noen fortalte om sine erfaringer, mens andre fikk inspirasjon til å prøve noe nytt. Forskningsresultater og følgeforskning ga også viktige poeng inn i den store samtalen. Sammen bidro deltakerne til en faglig utviklingsprosess og nettverksbygging.
Lærerne fra Bømlo
Kristi Staveland Sæter og Marit Mathiassen ved Bømlo vaksenopplæring fortalte om prosjektet “Rekning og eksperimentering på arbeidsplassen og i klasserommet”. Deltakerne har deltidsjobb i kantine, renhold og gartneri. Dette kombineres med klasseromsundervisning etter den nye læreplanen, forberedende opplæring for voksne (FOV).
Å lage mat etter oppskrift involverer språk, matematikk og naturfag. En må måle opp med desiliter og gram, finne fram til smør og mel og melk, og kanskje må oppskriften flerdobles. Hygiene, smitte, avfallshåndtering og HMS er andre sider ved jobben. Klokke kommer også raskt inn som naturlig innslag i praksisen, med for eksempel steketid i minutter. Vaktplan og arbeidstider krever at en lærer å bruke kalender. I naturfag gjøres eksperimenter, som for eksempel se at Cola-boksen sprekker når den legges i fryseskapet? På Bømlo har de brukt kantina også i et tidligere prosjekt, «Me snakkast i kantina» for å kombinere teori og praksis i læringsprosessen. Det ga så gode resultater at de ønsket å jobbe videre med denne praktiske tilnærmingen til språklæring.
Loggskriving
Deltakerne skriver logg etter en arbeidsdag. Det begynner kanskje med enkelte ord, som etter hvert blir til setninger.
– Å skrive logg gir læring både i språk og fag. Det er en fysisk erfaring som kan bidra til dypere forståelse av noe som er abstrakt eller komplekst, sier Mathiassen og Sæter.
Mestring
Opplæring med bruk av arbeidspraksis gir aktiv deltaking i egen læringsprosess, og dermed også myndiggjøring. Den medbragte kompetansen som de har, for eksempel i matlaging, verdsettes, og morsmålet blir en ressurs. Til sammen gir dette mestring og et godt læringsmiljø, konkluderer de to lærerne fra Bømlo.
Lærerne fra Bærum
Tre lærere fra Bærum voksenopplæring fortalte om sine erfaringer med KI som støtte i opplæringen. Anna Alexandra Myrer-Adams underviser på FOV, modul 4. Elisabeth Bergander jobber med deltakere med kort skolegang som går på norskkurs med språkpraksis på A2 skriftlig, og Tone Brekke Melzer jobber med akademikere. De gir gode tips i bruk av KI. Melzer har laget en nettside, smartnorsk.no, med chatboter som kan hjelpe til med muntlige øvelser, forklaringer, grammatikk eller retting av tekst. Ikke minst kan KI hjelpe til med oversetting.
Læreren kan også ha god bruk for KI, påpeker Melzer og hennes kollegaer.
– KI kan hjelpe oss med å utarbeide og tilpasse tekster og oppgaver. Ellers er KI kjempegod på å modellere språk, sier hun.
Et enkelt eksempel kan være: Lag en liste med 10 ord relatert til mat med bokstavene B og P. Et lite øyeblikk og ordene er på plass. Videre kan en bestemme maksimum lengde på ordene, og så bestille setninger hvor ordene er med. Er setningene litt for lange eller kronglete, kan en be om et enklere språk. Om en vil ha eksempel på en dialog, kan KI også hjelpe til med det. Bestillingen kan lyde slik: Lag en samtale som skjer i en klesbutikk, der en kunde vil bytte en bukse som er for stor. Og øyeblikket etter kommer et forslag til samtale.
Prøve ut prateroboter
En talende praterobot kan også være nyttig i språklæringen.
– Vi har nå fått prosjektmidler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet for å prøve ut talende prateroboter. Her tror vi det er et stort potensial for å lære norsk muntlig mer effektivt for de som har svake skriftlige ferdigheter, sier Elisabeth Bergander.
Dramalærer med «mikrofon»
Å skape engasjement hos elevene, er Jenny Lindgren fra Hällefors sin foretrukne arbeidsmåte. Hun bruker rollespill og dramatiserer hverdagslige hendelser. Når deltakerne blir så engasjerte at de glemmer læreren, er hun storfornøyd. En tikrones «mikrofon» fra Dollarstore er en av hennes mange effekter for å skape situasjoner der ord kastes ut og snappes opp.
– Nå blir det SFI-TV, kan hun rope, og dermed stikker hun fram mikrofonen. – Her skal det intervjues!
Den gale legen
Rollespill er en favoritt. Når Jenny Lindgren tar på seg legefrakken, og en av deltakerne setter seg i pasientstolen, kan det skje de rareste ting. Hun stiller så feilaktige diagnoser og gir så gale råd at elevene protesterer. Det blir korrigeringer og latter, og engasjementet gir innlæring av nye ord. Den fine damen med gul håndveske kan også dukke opp i timen med sine mange rare spørsmål. Situasjonen er så uhøytidelig at det åpner for dialog.
Hverdagsnær og taktil
– Vi lærer gjennom sansene, gjennom å tegne, male, synge og høre på musikk. Jeg forsøker å gjøre læringen hverdagsnær og taktil, sier Lindgren.
Hun knytter gjerne lyder til bevegelser. Lyden n knyttes for eksempel til å peke på nesen. Å bryte det vante skoleopplegget er også en av Lindgrens tilrettelegginger. Bort med klasseromsoppstillingen med bord og stoler.
Glede og trygghet
En typisk time på 90 minutt består av tre deler. Først en viktig oppvarming for å skape glede og trygghet. Stolleken er en favoritt. Deretter kommer hoveddelen, hvor det for eksempel lages rollespill og drama eller innslag til SFI-TV. Hun tar gjerne tar bilder som brukes i gjennomgangen etterpå. Timen avsluttes med gjennomgang av hva en har gjort og lært i dag, sier Jenny Lindgren.
Winlund og Walldén
Anna Winlund og Robert Walldén har gjennomført følgeforskning på et prosjekt i «yrkessvenska for kortutbildade elever» på SFI. Prosjektet satte fokus på studiebesøk som sentral del av språkopplæringen, med forberedelse i forkant og oppfølging etterpå. De besøkte et fabrikkbakeri, en brannstasjon og et studieforbund. Besøkene ble kombinert med én undervisningsøkt i uken. Det ble brukt bilder for å forklare ord. Samtalen var viktig. Dessuten ble det lagt vekt på at elevene skulle bruke eget morsmål i språkinnlæringen. Forskerne siterer en av lærerne i prosjektet:
«Vi støtter elevene i å tenke på morsmålet og finne ord og begrep på eget morsmål. De skal ikke tro at når de går inn i klasserommet, så stenges døra for alle andre språk enn svensk. Det er tvert om. Slik blir det også utvikling av deres litterasitet på morsmålet.»
Noen av forskernes sluttsatser
Prosjektet ga læring for alle parter, og ikke alt var suksess. Noen av konklusjonene fra forskerne:- Bakeritemaet er en takknemlig inngang til kurset – enkelt å relatere seg til, og det er koblet til hverdagen.
– Varierte former for støtte er bra; visuell, flerspråklig, interaktiv, og felles opplevelser med et innhold som interesserer elevene.
– Materiell, eksempler og «mindmaps» fungerte ikke alltid som støtte for dialog.
– Skriftlig materiell hemmet deltakernes engasjement i dialogene.
Savnet funksjonelt muntlig språk
Robert Walldén intervjuet lærere og elever. Elevene var godt fornøyd med kurs og studiebesøk. Alt var likevel ikke optimalt. Det var fokus på leseforståelse snarere enn på muntlig kommunikasjon. Formelle dialoger og formelt skriftspråk kunne gjerne vært byttet ut med funksjonelt muntlig språk for hverdagsliv og arbeidsliv, og gjerne ut fra deltakernes egne erfaringer, sier Wallden.
Faglig utvikling og nettverksbygging
Alfarådet i Nordisk nettverk for livslang læring (NLL) og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) var arrangør av årets nordiske konferanse om grunnleggende litterasitet og andrespråkslæring for voksne, tidligere kalt Alfakonferanse.
Vi tar en liten prat med en av lederne i Alfarådet, Vigdis Lahaug i HK-dir, som har lang erfaring fra fagfeltet og arbeid i Alfarådet. Vi spør henne om hun opplever at årets konferanse bidro til faglig utvikling.
– Tilbakemeldingene fra deltakerne tyder så absolutt på det. Både deltakere og innledere sier at de har lært mye, og at de har nytte av konferansen. Slik sett vil jeg si at Alfakonferansene bidrar til faglig utvikling og nettverksbygging.
Felles utfordringer og tips til løsninger
Vigdis Lahaug er glad for de mange godord i evalueringen av konferansen. Det pekes på hvor viktig det er å møte lærere fra andre steder og andre land og høre om deres utfordringer og løsninger. Fantastisk å få en egen konferanse hvor andrespråksopplæring for voksne med liten skolebakgrunn er tema, og hvor en får mange gode tips til egen undervisning, sies det. Lærerikt er et ord som går igjen i deltakernes evaluering av konferansen. Kanskje ser noen allerede fram til den neste Alfakonferansen.
