Tilgang til riktig kompetanse er en av de største utfordringene for framtidens konkurransekraft, velferd og sikkerhet, ifølge Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Arbeiderpartiet). – Vi må prioritere bedre og lære mer hele livet. For å lykkes med dette er et tett og godt samarbeid med partene i arbeidslivet helt avgjørende, sier Aasland.
Strategisk arena for kompetansepolitikk
Kompetansepolitisk råd skal være regjeringens sentrale arena for strategiske drøftinger om kompetansepolitikken. Rådets mandat er å sikre et tett samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og partene i arbeidslivet omen kompetansepolitikk som er tilpasset framtidige utfordringer. Rådet skal behandle aktuelle problemstillinger med utgangspunkt i kunnskapsgrunnlag og diskusjonsnotater, og gi strategiske råd til forsknings- og høyere utdanningsministeren.
Rådet består, i tillegg til forsknings- og høyere utdanningsministeren selv, av representanter fra de sentrale hovedorganisasjonene i arbeidslivet: De åtte hovedorganisasjonene i norsk arbeidsliv er representert. Arbeidsgiversiden er representert ved hovedorganisasjonene Spekter, Kommunesektorens organisasjon (KS), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Virke, og arbeidstakerside ved Akademikerne, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Unio og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).
Les mer om hver av disse organisasjonene nederst i nyheten. Andre departementer og Sametinget vil delta når saker innenfor deres ansvarsområder behandles.
Kompetansebehovsutvalget avvikles
Samtidig er det besluttet å avvikle Kompetansebehovsutvalget (KBU), som ble etablert i 2017. Utvalget ble oppnevnt av regjeringen for å følge opp Norges daværende nasjonale kompetansepolitiske strategi.
KBU har fungert som et fast, forskningsbasert organ som har analysert og vurdert Norges framtidige kompetansebehov. KBU har levert tre utredninger (Norske offentlige utredninger – NOU) om framtidige kompetansebehov i 2018, 2019 og 2020. KBU har bestått av forskere og representanter fra de samme hovedorganisasjonene som er med i KPR. I framtiden ønsker Regjeringen at arbeidet med kompetansebudsjettet i større grad enn tidligere skal drøftes i KPR.
Relevant for livslang læring
Endringene understreker betydningen av et tett samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet om kompetanseutvikling. For NLL og de nordiske nettverkene for læring i arbeidslivet er utviklingen interessant fordi den tydeliggjør den viktige rollen arbeidslivets parter spiller i utviklingen av framtidens kompetansepolitikk.
De åtte hovedorganisasjonene i norsk arbeidsliv
De åtte hovedorganisasjonene som er representert i Kompetansepolitisk råd omfatter fire arbeidstaker- og fire arbeidsgiverorganisasjoner. Det finnes flere arbeidslivsorganisasjoner i landet, men disse åtte er de mest sentrale i det norske trepartssamarbeidet.
Under følger korte beskrivelser av hver av hovedorganisasjonene:
Arbeidstakerorganisasjonene
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere. LO organiserer rundt én million medlemmer gjennom 22 fagforbund og representerer arbeidstakere i både privat og offentlig sektor. Blant de største forbundene er Fagforbundet, Fellesforbundet, Handel og Kontor og Norsk Tjenestemannslag. Mer om LO: LO.no – Større. Sterkere. Sammen | Landsorganisasjonen i Norge
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
YS er en hovedorganisasjon for arbeidstakere med medlemmer i både privat og offentlig sektor. Organisasjonen består av flere selvstendige fagforbund, blant annet Parat, Delta, Negotia, Finansforbundet og Skolelederforbundet. Mer om YS: Hjem – Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund – YS
Unio
Unio er hovedorganisasjonen for arbeidstakere med høyere utdanning, særlig innen offentlig sektor. Organisasjonen består av 13 medlemsforbund, blant annet Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Forskerforbundet og Politiets Fellesforbund. Mer om Unio: Norges største hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede
Akademikerne
Akademikerne er hovedorganisasjonen for arbeidstakere med lang universitets- og høyskoleutdanning. Organisasjonen består av 13 medlemsforeninger, blant annet Samfunnsviterne, Tekna, Juristforbundet, Legeforeningen, Econa og Psykologforeningen.
Arbeidsgiverorganisasjonene
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
NHO er Norges største arbeidsgiverorganisasjon for privat sektor. Organisasjonen består av en rekke landsforeninger og bransjeorganisasjoner og representerer om lag 30 000 bedrifter innen industri, handel, service, bygg, reiseliv og mange andre næringer. Mer om NHO: NHO – Næringslivets Hovedorganisasjon
Kommunesektorens organisasjon (KS)
KS er arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for kommuner, fylkeskommuner og mange kommunale virksomheter. KS representerer kommunesektoren i tariffoppgjør, interessepolitikk og utviklingsarbeid. Mer om KS: KS – Hjem
Spekter
Spekter er arbeidsgiverorganisasjonen for virksomheter med offentlig tilknytning. Medlemmene omfatter blant annet helseforetak, kulturinstitusjoner, transportvirksomheter og andre offentlige eller tidligere offentlige virksomheter. Mer om Spekter: Spekter – Forsiden
Virke
Virke er arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen samt ideell og frivillig sektor. Organisasjonen representerer virksomheter innen blant annet handel, helse, utdanning, kultur, reiseliv, teknologi og frivillighet. Mer om Virke: Virke – Hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen
Les mer her: Nytt råd for kompetansepolitikk – regjeringen.no