Systematisk arbeid for å tette kompetansegapet i Vestland: Bred kontaktflate og klare meldinger til utdanningssektoren

Behovene i helsesektoren og i enkelte andre bransjer er svært tydelige både for landet som helhet og i det enkelte fylke. Fylkeskommunene har ansvar for å skaffe oversikt over kompetansegap og tiltak for å utdanne flere til de yrker hvor behovene er store. 

Hvordan identifisere kompetansebehov

I Vestland fylke er det jobbet jevnt og trutt i mange år med oversikter over hvilke kompetansebehov som er mest påtrengende. Ingen lett oppgave, da behovene alltid vil være i endring. For å få tall for de mer dagsaktuelle, eller såkalte midlertidige kompetansebehovene, brukes blant annet bedriftsundersøkelser, stillingsutlysninger og tilbakemeldinger fra bransjeorganisasjoner, samt et bredt kontaktnett utover i alle regioner. Når det gjelder de strukturelle kompetansebehovene er det mer krevende å få fram tall, og her blir det særlig viktig å følge utviklingen over tid og hente opplysninger fra mange ulike hold, ikke minst fra Statistisk sentralbyrå.

Kompetanseforum

Vestland fylkeskommune har bygd opp et system for å fange kompetansebehovene bredt, analysere og bearbeide for så å formidle videre til utdanningsinstitusjonene, slik at utdanning kan – så langt det er mulig – dimensjoneres etter behov. Kompetanseforum er stikkordet.
– Vi har etablert et overordnet kompetanseforum for hele fylkeskommunen samt regionale forum for hver av de seks regionene i fylket, sier prosjektleder for kompetanseforumene, fagkoordinator Kristin Iversen. Hun jobber i avdeling for næring, plan og innovasjon i fylkeskommunen og er prosjektleder for kompetanseforaene.

Bred representasjon

I hvert av forumene er det bred deltaking. I det overordnede forumet sitter rektorene ved de universitetet og høgskolene i fylket, Fagskolen Vestland, partene i arbeidslivet ved arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden, kommunenes organisasjon KS, NAV, Helse Bergen samt både næringsdirektøren og opplæringsdirektøren i fylket. De er de to sistnevnte som leder arbeidet i forumet.

I de regionale foraene er kommunene, NAV, videregående skoler alltid representert. Videre deltar karrieresentre, opplæringskontorer og høgskolen i Vestland i den grad de er til stede i regionen. For å knytte nær kontakt mellom fylkeskommune og regioner er fylkeskommunen observatør i alle de regionale foraene.

Fange opp lokale kompetansebehov

– De regionale foraene har som mandat å ha oversikt over det lokale arbeids- og utdanningsmarkedet, de skal fange opp lokale kompetansebehov og gi innspill til Kompetanseforum Vestland årlig, sier Kristin Iversen.
Videre skal de også dele gode prosjekt, bidra til karriereveiledning og jobbe for å skaffe flere læreplasser og lærebedrifter. 

Drive fram utvikling i arbeidslivet

Mål for det overordnede forumet for hele fylket har satt følgende som mål:
«Kompetanseforum Vestland skal leggje til rette for at kompetanse skal drive fram utvikling i arbeidslivet, avdekke kva kompetansegap som fins i arbeidslivet og finne løysingar på korleis desse skal fyllast. Partane skal setje framtidas kompetansebehov på dagsorden.» 

Bransjekontakter og statstikkutvalg

Fylkeskommunen bruker eget statistikkutvalg og kontakt med personer i de ulike bransjene for å få så god oversikt som mulig. For eksempel er det bransjekontakter i mange næringsklynger, så som maritimt, mat, olje, bygg og anlegg, landbruk, reiseliv. 

Reisende i kompetansebehov

Både de regionale kompetanseforaene og bransjekontaktene melder inn kompetansebehov. Rapporteringen bygger på nasjonale indikatorer. Data og statistikk sammen med innkomne innspill danner grunnlaget for fylkeskommunens årlige oppdatering av kompetansebehovene. Hver av regionene får også egen rapport. Etter at rapportene er klar, reiser fylkeskommunens representant rundt i regionene for å formidle resultater til kompetanseforaene.

Innspillsrunder

Arbeidet skjer etter et fast mønster der mange skal spille inn.
– Regioner og bransjekontakter blir hvert år bedt om å spille inn kompetansebehov til Kompetanseforum Vestland med utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget og annen innsikt de har om kompetansebehov i sin bransje eller region. Innspillene blir presentert for Kompetanseforum Vestland i juni, sier Kristin Iversen.

Tallene skal brukes av utdanningsinstitusjonene 

Tallene som forteller om kompetansebehov og kompetansegap skal ikke bare være tall i en rapport. På møtet i det overordnede kompetanseforumet i juni hvert år legges tallene fram for utdanningsinstitusjonene.
– På møtet får universitet og høgskoler da informasjon om kompetansebehovene i det regionale arbeidsmarkedet. Dette tar de med seg inn i arbeidet med dimensjonering av utdanningstilbudet, sier Iversen.
– Fagskoler og videregående skoler har fylkeskommunen selv ansvar for, og kan selv bruke tallene til å dimensjonere utdanningene. 

Tilbyr utdanning som arbeidsmarkedet etterspør

– Utdanningsinstitusjonene bruker kunnskapsgrunnlaget vårt for å dimensjonere utdanningstilbudet.  Vi bygger en felles forståelse, og vi ser at høyere utdanning i mye større grad enn tidligere tilbyr utdanning som arbeidsmarkedet etterspør. Særlig tydelig er dette på etter- og videreutdanningstilbudene, sier Kristin Iversen.
Studietilbud kan ikke endres over sommeren, men de tallene over kompetansebehov som utdanningsinstitusjonene får, tar de med seg i planlegging av neste studieår. På møtet i kompetanseforum Vestland i desember hvert år, gjør utdanningsinstitusjonene rede for hvordan de vik ta hensyn til kompetansebehovene i planene for neste studieår.

Åpner seg mot arbeidslivet

– Utdanningsinstitusjonene klarer nå mye bedre enn tidligere å tilpasse seg kompetansebehovene i arbeidslivet. Dette har endret seg mye. Også en stor, akademisk institusjon som Universitetet i Bergen har åpnet seg opp mot verden utenfor. De har et regionalt handlingsrom som de utnytter godt, og særlig gjelder dette tilbudene på etter- og videreutdanning, sier Kristin Iversen.
– Er det stor forskjell på kompetansebehov i de ulike regionene?
– Vi ser at vi følger de nasjonale trendene med stort behov for sykepleiere og fagarbeidere i neste alle yrkesfag. Elles varierer det fra regioner som har mye industri til regioner med mye landbruk eller fiskeoppdrett. Felles for alle regioner er behovet for digital kompetanse. Tidligere var det et stort kompetansegap når det gjelder IKT, mens det nå ser ut til å ha stoppet opp litt. Digital kompetanse må likevel være med i alle utdanninger, pluss at vi også trenger spesialisering i IKT-fag, og ikke minst kompetanse på kunstig intelligens. 

Digipakken

– Vi har fått et veldig godt studietilbud ved Universitetet i Bergen gjennom Digipakken, som kan tas i moduler. Den er utviklet i samarbeid med arbeidslivet, sier Kristin Iversen. Hun skryter også av studiesentrene som organiserer utdanningstilbud lokalt og regionalt i samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Vestland har nå fått fire studiesentre som jobber aktivt. Å få utdanningstilbudet «hjem» til seg er en stor fordel for den som er etablert med familie og jobb, sier Kristin Iversen.

Bildet er snudd – mangler lærlinger

Det har i mange år vært mangel på læreplasser for lærlinger. I Vestland er bildet snudd om.
– De fleste får nå læreplass, og i flere regioner er det mangel på lærlinger. Det har vært kampanjer for å få flere unge til å velge yrkesfag, og dette har lykkes i stor grad. Vi har nå overvekt av unge som velger yrkesfag, og det er helt oppe i 70 og 85 prosent yrkesfag i noen av regionene, sier Kristin Iversen, som også peker på det faktum at det blir færre elever fordi årskullene er blitt mindre.
– Når tilgangen på elever minker, legges skoler ned?
– I Vestland har vi satset på å bevare skolene i distriktene. Vi har tatt i bruk for eksempel nettundervisning for å bevare små skoler.

Nordfjordkompaniet

– Det jobbes med å aktivisere flere i den såkalte arbeidskraftreserven, slik at de kommer ut i utdanning og arbeid. Hovedpoenget vårt er å finne de tiltakene som virker best. Her har vi et permanent løft for å få til dette, påpeker Iversen.
Paraplyorganisasjonen Nordfjordkompaniet er et godt eksempel på jobbing for å få unge til å bli i regionene, eventuelt komme tilbake etter fullført utdanning. 

«Fra barnehage til tidlig jobbkarriere»

Her følges lærlingene godt opp, «frå barnehage til tidleg jobbkarriere», som det heter det på nettsiden deres. De samarbeider tett med private bedrifter, kommuner, skoler og ikke minst foreldre. Gjennom aktiviteter og møtesteder holder de kontakt med ungdommene gjennom de ulike overgangene – fra skole til ny skole, og til sist til jobb.
Eller som avdelingsdirektør Bente Bjerknes i Buskerud fylkeskommune sier det i et intervju om arbeidet med kompetanse i Buskerud:
– Alle overganger er sårbare og viktige å lykkes med for å hindre frafall. 

Bærekraftig verdiskaping

Vestland fylkeskommune her flere utlysninger av midler knyttet til kompetanseutvikling. «Berekraftig verdiskaping» er ett eksempel på en slik utlysning. Her er kompetanseutvikling i arbeidslivet en av fire satsninger.