Buskerud har fått tøffe tall på bordet: Nå jobbes det hardt for å tette kompetansegapet                 

– Det er mer skremmende å ikke vite. Det vi vet, kan vi gjøre noe med, sier Granli.
Arbeidet er i gang på mange fronter over hele fylket. Innenforskap er en av nøklene.

– Det seilte opp en stor utfordring; knapphet på kompetanse, som vi ville jobbe videre med da Buskerud fra 2024 igjen ble eget fylke etter noen år i Viken. Vi hadde noe finansiering fra staten i ordningen «Kompetanse i distrikt», og brukte ellers egne midler for å sette i gang et stort analysearbeid med hjelp av konsulentselskapet Menon Economics, sier spesialrådgiver Sissel Kleven, som har vært prosjektleder for arbeidet med kompetansebehovene i Buskerud. Som et resultat av det grundige arbeidet som er gjort i Buskerud er hun invitert med i «advisory board» i det nordiske prosjektet Future Skills: Bridging the Competence Gap (Framtidens kompetanser – vi bygger bro over kompetansegapet).

Kunnskap og omfattende samarbeid

– Vi stilte spørsmål om hvilken kompetanse det er behov for, og hvor ligger det et vekstpotensial for gamle eller nye næringer, sier Kleven.
Hun understreker at de har hentet kunnskap vidt og bredt.
– Vi har trukket nasjonale tall og kunnskapskilder ned på regionalt nivå og koblet det med særtrekk og vekstpotensialer i fylket, sier hun.
De ulike avdelingene i fylkeskommunen har samarbeidet, og de etablerte tidlig tett kontakt og samarbeid med utdanningssektoren, med partene i arbeidslivet, med bedrifter, med NAV og mange flere.

Rapport med tall som roper varsku

Høsten 2025 offentliggjorde de rapporten «Fremtidens kompetansebehov i Buskerud» med undertittelen «Hvilken kompetanse vil arbeidslivet i Buskerud trenge frem mot 2040». Framskrivingen av manglende kompetanse viser tall som roper varsku. Tallene er noe forskjellig fra region til region, men alle regioner vil mangle folk med riktig kompetanse i 2040 dersom ingenting gjøres. Rapporten har også tall for hvordan ulike tiltak kan virke inn for å tette gapet. Rapporten fikk mye oppmerksomhet, og mange hadde nok tilsvarende reaksjon som ordføreren innledningsvis. 

Utdanning og næringsliv må samarbeide

Vi inviterte til en prat med to som har lagt ned en svært omfattende innsats, og som har et brennende engasjement for saken, nemlig Sissel Kleven og avdelingsdirektør for kultur, næring og klima, Bente Bjerknes, i Buskerud fylkeskommune. De forteller om arbeidet som ligger bak tallene, grafene og anbefalingene for de fire regionene i Buskerud fylke. Ikke minst har det vært mange arbeidsmøter, diskusjoner, workshop-er og samarbeidsmøter med hele spekteret av organisasjoner, etater, bedrifter og enkeltpersoner.
– Det har vært viktig å få forståelse for samarbeid mellom utdanning og næringsliv. Det blir et kompetansegap dersom ikke utdanningsinstitusjonene leverer utdanning på det som næringslivet trenger. Vi jobber blant annet gjennom et regionalt kompetanseforum, men har også mye uformell kontakt, påpeker de to.

Tre spor for å tette kompetansegapet

Buskerud-rapporten peker på tre mulige løsninger, eller tre hovedspor å jobbe etter for å tette kompetansegapet. Redusere fraflyttingen, redusere utenforskap og øke innvandringen er de tre løsningene som er framhevet. Videre er det beregnet hvor mye en kan tette kompetansegapet med å satse på hver av løsningene. Samtidig er det også forsøkt å beregne hvilke næringer som har vekstpotensiale i de ulike regionene i fylket, og hvor mange kvalifiserte personer hver av næringene vil ha behov for. Det store spørsmålet blir da om en greier å tette gapet mellom tilgjengelig kompetanse og behovet når en er kommet til 2040. 

Mangel på personer med fagbrev

Med de framskrivinger som rapporten har, er det likevel bare Drammensregionen som vil kunne tette hele kompetansegapet fram mot 2040 med de løsningene som er skissert. Det er ikke minst personer med videregående opplæring det vil være mangel på, mens det er bedre tilgang på personer med høyere utdanning. 

Situasjonen er noe tøffere for de tre andre regionene, der analysene viser fortsatt mangel på kompetanse i 2040, selv med satsing på de tre løsningene. Gjennomgående vil det være mangel på personer med videregående skole og fagbrev, mens tilgangen på personer med høyere utdanning er bedre. Helsepersonell er det mest kritiske, og lærere og førskolelærere vil det også være mangel på i flere av regionene. 

Når tallene er kommet på bordet …

– Tallene er kommet på bordet, hva gjør dere nå?
– Vi har fått massiv oppmerksomhet om kompetanse-rapporten, og mange har tatt til seg resultatene. Det er et fortrinn at kunnskapen er kjent. Mange har også et sterkt eierskap til arbeidet, og vi har bygd tverrfaglighet og lært av hverandre, sier Bjerknes og Kleven.
De viser blant mye annet til at fylkeskommunen har hatt møte med oppvekstsjefene i kommunene, hvor temaet har vært hvor viktig det er å motivere elever til å velge utdanning i fag som regionen trenger. Karriereveiledning er til god hjelp.

Må planlegge langsiktig

– Det holder ikke lenger med elevenes ønsker og hvilke lærlingeplasser vi kan få. Det må planlegges langsiktig, understreker Bjerknes og Kleven.
– Det handler i stor grad om hvordan utdanningssystemet må henge sammen med arbeidslivets behov. Det har en stor nedside dersom vi fortsetter med å dimensjonere med nærblikk. Vi må ha et langsiktig perspektiv. Vi trenger konkrete tiltak i dag og systemendringer på sikt, legger de til. 

Tilskuddsordning

– For å stimulere til å gå i gang med tiltak har vi etablert en tilskuddsordning som er tilpasset de behovene som er avdekket. Vi har hatt én utdelingsrunde så langt, og mange tiltak er i gang, sier Bjerknes.

Innenforskap

Som i resten av landet er det mange i Buskerud som står utenfor utdanning og arbeid. Fortvilende nok er det mange unge som faller ut av skolegangen og dermed også får problemer med å få jobb. Det snakkes mye om utenforskap. I Buskerud snakker de ikke lenger om utenforskap. Innenforskap er ordet de bruker. Det jobbes hardt for å finne tiltak som på den ene siden hindrer at unge faller utenfor, og på den andre siden henter inn flest mulig av dem som er utenfor i voksen alder.
– Hvordan jobber dere helt konkret med innenforskap?

Overgangene mellom skoleslag

– For det første må det jobbes godt med overganger. Det er overgangene mellom hjem og barnehage, barnehage og barneskole, barneskole og ungdomsskole og gjennom hele utdanningsløpet og over i arbeid. Alle overganger er sårbare og viktige å lykkes med for å hindre frafall, sier Bjerknes.
– Det er kjempeviktig at overgangene er gode, slik at eleven fortsetter. For det andre mener vi det må satses på meningsfull fritid. Lokale arenaer, som for eksempel idrett, hvor den enkelte kjenner at jeg er verdsatt, jeg er med i en positiv sammenheng. Helsefremmende innsats er en annen innfallsvinkel, som det jobbes med i skolen, sier Bjerknes.

Lavere terskel inn i arbeidslivet

Hun nevner også inkluderende arbeidsliv.
– Det er viktig å gjøre terskelen til arbeid så lav som mulig, med for eksempel praksisordninger, veiledning og lavere krav til formelle kvalifikasjoner, sier Bjerknes.  

Det finnes allerede mange tiltak for å rekke ut en hånd til de som står uten utdanning, slik at de kan finne en vei inn i arbeidslivet. I Kongsberg kommune får 60 deltakere over 19 år opplæring som helsefagarbeidere på et dagsentertilbud, med reell arbeidspraksis og modulstrukturert opplæring. I Drammen har de et prosjekt som heter «Unge i jobb i idretten», der de vil skape en modell for ungdomsarbeid og arbeidslivsmestring. «Programmering som vei til arbeid» og «Støttet internship» er andre tiltak som har fått stimuleringsstøtte fra fylkeskommunen.

Fraflytting

En tydelig trend gjennom mange år er flytting inn til byene. Ikke minst de unge flytter gjerne når de tar utdanning eller jobb. Ungdomskullene er også mindre enn tidligere.
Spørsmålet er om de som reiser ut, kommer tilbake. Ett av tiltakene er å gi aktuelle utdanningstilbud lokalt. Lærlingeplasser lokalt er også viktig.
I Hallingdal har de satset på Campus Hallingdal for å ha en høyere utdanningsinstitusjon i regionen. Boligpolitikken trekkes også inn. De fortsetter arbeidet med å skape attraktive bosteder i fortsettelsen av det tidligere prosjektet «Bo og bolyst».

Kompetansenettverk Ringerike

Ringeriksregionen har fått støtte til å etablere et kompetansenettverk.
– For å lykkes med anbefalingene i Buskerud-rapporten må utdanningsinstitusjoner, næringsliv, private og offentlige aktører, fylker og kommuner samordne sine behov og prosjekter, og forhåpentligvis skape nye samarbeidsformer for å minske kompetansegapet, sier næringsrådgiver Annette Brunstad Ullern i Ringerike kommune.
– Prosjektet skal være en start for å løse utfordringene i regionen når det gjelder mangel på relevant kompetanse. Det har bakgrunn i demografiskifte, det grønne skifte, teknologisk utvikling, utenforskap og geopolitiske endringer, påpeker Brunstad Ullern.

Buskerud – et godt eksempel

Arbeidet som er lagt ned i Buskerud er framhevet som et godt eksempel av OECD. Buskerud er trukket med i det nevnte, nordiske prosjektet «Framtidens kompetanser – å bygge bro over kompetansegapet», hvor Nordisk nettverk for livslang læring, NLL, med hovedkoordinator Antra Carlsen, er prosjektleder. Prosjektet skal kartlegge og sammenlikne hvordan de nordiske land i dag arbeider med kompetansematching og prognoser, og omsette erfaringene til konkrete redskaper og anbefalinger. Prosjektet har fått et rådgivende panel, advisory board, nedsatt av Nordisk ministerråd. De skal finne konkrete svar på to sentrale spørsmål som vil være avgjørende for Nordens fremtidige konkurransekraft: Hvordan forutser vi framtidens kompetanser i Norden? og Hvordan skaper vi systemer som bedre matcher kompetanse med virksomhetenes behov? Det er her de ønsker å ha med erfaringene fra arbeidet i Buskerud, og derfor er Sissel Kleven
bedt om å delta. Panelet er allerede i gang, og vil ha nytt møte til høsten.

Buskerud kommune har en blå bjørn på sølvfarget bakgrunn i sitt fylkesvåpen. Blåfargen viser til blåfargeverket i Modum, og sølvfargen viser til sølvgruvene i Kongsberg. Den stående bjørnen kan være et passende symbol på den kampen de har satt i gang for å skaffe nok kompetanse til de behovene arbeidslivet i fylket har framover.