Kreativ holdbarhet i fokus: Tradisjoner og nyskapning på universitets-nivå

Det var en stor begivenhet for befolkningen i öst-Island da denne studielinjen ble opprettet. På Hallormsstadarskoles hjemmeside beskrives hensikten med den nye linjen slik: I hjertet av skogen rundt den lille bygdekjernen Hallormsstad forenes naturen, håndverk og faglig kunnskap i en kreativ holdbarhet. Dette er den förste lokale utdanningen på universitets-nivå i den östlige delen av landet. Her kan studenter utvikle sine kunnskaper om håndverk, holdbarhet og nyskapning med den hensikt å spre denne viten videre. 

Islands förste universitet ble åpnet året 1911 i hovedstaden Reykjavík. I dag drives det et  antall universiteter i landet med de störste universitetene i hovedstaden. Det finnes også universiteter både i de vestlige og  nordlige deler av landet. De som bor i öst må derimot fremdeles enten flytte fra hjemtraktene til å hente seg slik utdanning eller bruke de muligheter som on-line studier åpner. Derfor var det meget stort da en kontrakt ble undertegnet om å drive studier om kreativ holdbarhet på universitetsnivå i Hallormsstad. 

Förste kullet er allerede i gang med ialt 10 studenter. I löpet av ett år oppnår studentene 60 ECTS-kredits diplom. Studielinjen hörer under sektoren for pedagogikk på Islands universitet i Reykjavík. Studentene kan bruke disse kredits som en del av universitets-utdanning eller som en solid base for utvikling av nye arbeidskapende, bæredyktige tiltak. Hensikten er også å gjöre utdannede lærere bedre kvalifiserte til å undervise barn i holdbar utvikling.

Studenter i alle alderstrinn

Studentene kommer fra hele landet. Den yngste er atten år og den eldste er seksti. Studentene er fra ulike fagområder. Noen har bakgrunn fra håndverk, kunst og design, mens en har utdannelse som lege, en annen har bakgrunn som grunnskolelærer. I gruppen finnes også folk utdannet i litteratur og landbruk. Studentene bor på stedet under studieperioden. Fremtidsplanene er å bygge en liten kampus i Hallormsstad.

Denne skolen i öst, Hallormsstadarskole, står midt i ett av få områder som er dekket med skog i Island. Stedet har en lang historie som opplæringssenter. Lenge ble det drevet en kvinneskole i den samme ånd som i det nye diplom-programmet. Fokus var og er på håndverk, lokal mat og bruk av det som finnes i naturen. Kvinneskoler i Island var populære langt opp i det siste århundret, men kun en av dem er stadig i drift. Skolebygningene i Hallormsstad trengte nye oppgaver – som de nå har fått.

Fokus på tradsjoner og nyskapning

Sigrún Hanna Þorgrímsdóttir er ansatt som akademisk lærer i Hallormsstad. Da programmet startet sa hun i et intervju på Universitetets hjemmeside at studietiden i det nye programmet deles i seks ukers studieökter, tre om hösten og tre om våren. Hvert program gir 10 ECTS.

-Fokus er på håndverk, kunnskap om materialer, tradisjoner og nyskapning. På den måten vever vi sammen historien og nåtiden i et håp om å finne miljövennlige lösninger for fremtiden, sier Sigrún i dette intervjuet.

Myrra Mjöll Daðadóttir er ansatt som direktör for programmet, men hun var også part av staben mens den var drevet som kvinneskole. Hun har bodd med sin familie i området siden 2018. Hun er utdannet som kunstner, blant annet i tekstil og kjolesöm og i visuell historiefortelling. For tiden söker hun seg videreutdanning i pedagogikk på universitetsnivå.

Her er vi jordnære

-Det var en utfordring for meg å ta ansvaret for dette nye programmet i kreativ holdbarhet, men det er en meget spennende oppgave og starten lover godt.  Det som jeg liker her i Hallormsstaður er den enestående sammenhengen: En skole midt i skogen, hvor naturen og det daglige liv veves sammen på en kreativ måte. Her er vi jordnære, det er fred og muligheter for viktige forandringer, både for studentene, samfunnet og meg selv, sier Myrra, som tilföyer at det er en stor gevinst for henne å få lov å arbeide midt i en naturperle, langt fra hovedstadens stressfulle dager. 

Hun beskriver at i det daglige arbeidet på skolen legges det vekt på et tett samarbeide med lokalbefolkningen.

-I starten var naboene våre litt bekymret da den gamle skolen skulle avlegges, men etter at vi fikk gang i det nye diplom-programmet, har de vist oss stor interesse. Det bekreftes i hvor villige folk er til å skaffe oss råmateriale til å arbeide med, enten som gaver eller for en gunstig pris. Vi får materiale til nyskapning i matlaging og det samme gjelder om ull og annet vi trenger for håndverk. Vi passer også på å holde naboene våre informert om hva som foregår her på skolen, sier Myrra. 

Her spises det uspiselige

Þorgerður Þorkelsdóttir og Sæunn Vigdís Sigvaldadóttir er blant de förste studentene som deltar i det nye programmet.

Dagen som intervjuene ble tatt, forberedte studentene et åpent hus for alle som önsket å  komme, omkring tretti mennesker. Der var et stort festbord med smakspröver av retter laget av råvarer som vanligvis ikke er brukt. Þorgerður og Sæunn Vigdís hadde en travel dag i kjökkenet.

-Blant annet bruker vi undermåls laks som hakkes opp og blandes med lokaldyrket bygg og krydder og serveres på hjemmelaget pitabröd fra myk-ost og hvetemel. Smaker godt og ser fristende ut. Det serveres også gotteri ut av dypstekt fiskeavfall. Vi lager også salat av tang og mange retter fra deler av fisk og får som vi aldri spiste tidligere. Stor det av råmaterialet kommer som gave fra folk i egnen, sier studentene.  

Det beste beslutt jeg har tatt

Þorgerður er blant de yngste i studentgruppen og kommer fra hovedstadsområdet. Dette er hennes förste år i studier på universitetsnivå. Hun har artium og har studert musikk, men bestemte seg for å melde seg i programmet på grunn av interesse for holdbarhet innen landbruk.

– Dette er en stor utfordring for meg. Det gjelder for mange av oss i gruppen. Men dette er blant de beste besluttene jeg har tatt. Det er givende å komme inn i et lite samfunn hvor alle kjenner og hjelper hverandre. Ennå er jeg ikke sikker på hvordan jeg bruker mine nye kunnskaper om kreativ holdbarhet. Fremtiden vil vise det, sier hun.   

Sæunn Vigdís er en birökter fra nabolaget. Hun har fra för universitetsutdanning og har  blant annet arbeidet som lærer i området. Hun ser for seg å kunne bruke det nye diplomet til  å bli bedre i å undervise barn om bæredyktighet. Hensikten for Sæunn Vigdís er også å lære seg å gjöre bigården holdbar på en kreativ måte, både for blomstene og alle produktene. Hun sier at hun også underviser i birökt. Der kan hun bruke de metodene som hun lærer på skolen.

-Det er viktig å tenke hva en kan bruke fra nærområdet og å være oppmerksom på konsekvensene for miljöet. Spörsmålet er hele tiden om jeg har noe som jeg har brukt i én hensikt, men kan gjenbruke til et annet formål. Det er grunnleggende å tenke holdbarhet. I dagens samfunn skal alt skje her og nå, men med deltakelse i programmet bygger vi opp en indre ro. Og det skjer virkelig her i Hallormsstad, sier Sæunn Vigdís.  

Å skape nye verdier

Studentene beskriver hvordan de bruker ullen fra det islandske får. De pröver å utvikle andre måter med fokus både på det gamle håndverket og nye muligheter. En ung bonde i nabolaget ga dem hele skinn av sauer til å arbeide med og de ble brukt til kreative eksperimenter. 

-Det hele dreier seg om å pröve seg frem med naturens gaver. Prisen for ullen har vært lav og det gjör det viktig å finne frem til nye bæredyktige veier til å bruke den, samtidig med å skape verdier, sier kvinnene. 

Et av de seks 10 ECTS-kursene som tilbys i Hallormsstad heter Å leve av landet.  Det foregikk over höstmånedene. Da samlet studentene bær og sopp, plukket poteter, lærte å lage kompost til kvalitetsjord og samle planter og urter. Alt som de samlet ble brukt til å produsere mat, både tradisjonelle matvarer og nye, kreative retter.

Myrra Mjöll, direktören for programmet, sier at Universitetet i Island har vært meget stöttende i startfasen, men hun vil gjerne få flere studenter til å delta neste år, kannskje opp til tyvetalls. 

Hvor kommer ting fra

-Folk i dag er uvitende om hvor ting kommer fra. Vi går bare i butikken og handler. Vi vil være bruen mellom nåtid og fortid. I dette programmet om holdbarhet legger vi den störste vekten på tekstil og mat. Studentgruppen består av folk med forskjellig bakgrunn -og det er viktig. Men selve ideologien bak det hele er å bruke lokalt råmateriale i den videste forstand på den beste og mest kreative måten. Vi vil bringe budskapet videre til de yngre generasjonene, sier direktören i Hallormsstad. 

Til slutt sier Myrra Mjöll at all den velvilje som de opplever rundt skolen bekrefter at folk i denne delen av landet önsker at skolen på Hallormsstad blomstrer i et tett samarbeide med det störste og eldste universitetet i Island.