Er læringssirkelen som hånd i hanske for utfordringer på arbeidsplassen?

Sverige: Vi trenger å ta nye grep

– Vårt formål er å sørge for kompetanse til omsorgsektoren. Gjennom å arbeide med utdanning og kompetanseutvikling skal vår forening bidra til at det fins mange med rett kompetanse som vil arbeide i omsorgssektoren. Vi trenger flere utdannede, blant annet undersjuksköterskar (helsefagarbeidere/social- og sundhedsassistenter) og veiledere, sier Zenita Cider fra foreningen Vård- och omsorgscollege som representerer både arbeidsgiver- og arbeidstakerforeninger.
– Vi trenger å ta nye grep for å øke kompetansen, og det er viktig å legge til rette for å lære av hverandre. Bruk av læringssirkler er et bra initiativ. Vi vil utforske dette og se hvilken rolle vi kan ta for å spre konseptet i regionale og lokale VO-Colleges, fortsetter Cider. 

Danmark: En utfordrende «reform-storm» krever tid til refleksjon og læring

Nye reformer på løpende bånd, så å si, skaper en utfordrende situasjon for helse- og omsorgssektoren i Danmark. Et hjertesukk fra en av de danske deltakerne: Kanskje er det slik med oss dansker at vi ønsker å gjøre mye på en gang?
– Nye reformer krever ny kompetanse og mer opplæring. Læring på arbeidsplassen er nødvendig. Vi må jobbe sammen, ikke i hver vår silo, sier Christina Bendix fra Kommunernes Landsforening.
– Ved endringer er vi nødt til å ta oss tid til refleksjon og læring i hverdagsarbeidet, og vi må sette inn ressurser til dette nå. Det er en suksessfaktor å lære sammen i team. Vi kan ta elementer fra læringssirkelmetoden og bruke det i teamene, sier hun.

Norge: Kommunene «drukner» i oppgaver styrt av staten

– Vi mangler folk i helse- og sosialsektoren. Vi får tall og statistikk som viser dette, men det hjelper lite bare med tall, sier Hanne Børrestuen, rådgiver i KS, arbeidsgiverorganisasjon for kommuner og fylkeskommuner i Norge.
– En stor utfordring for norske kommuner er at staten pålegger dem så mange oppgaver at de får lite handlingsrom. Summen av krav blir for mye. KS jobber for at kommunene skal bli mer uavhengige og bestemme mer selv, fortsetter hun.
– Hva synes du om dette nordiske initiativet om læringssirkler på arbeidsplassen?
– Det er alltid verdifullt å møte nordiske kollegaer og dele erfaringer. Vi står i mange av de samme utfordringene, og kan jobbe med å finne løsninger sammen, påpeker Børrestuen.
– Hva ser du som representant for KS av muligheter i bruk av læringssirkler i helse- og sosialsektoren i kommunene?
– I en tid med mangel på både penger, tid og folk, må vi ta flere læringsarenaer i bruk. Arbeidsplassen må derfor være den viktigste arenaen for kompetanse- og kvalitetsutvikling. Da får flere ta del, og kompetanseutviklingen går direkte inn i oppgaveløsningen på den enkelte arbeidsplass. Læringssirkler kan være en egnet metode i dette arbeidet, sammen med flere andre virkemidler for læring og deling på arbeidsplassen, sier Hanne Børrestuen.

Finland: Har mistet viktig finansiering av voksnes utdanning

– Det er et dilemma for oss at vi har mistet en finansieringsmulighet for utdanning for voksne. Vi hadde et fond for voksenopplæring med finansiering fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Myndighetene endret lovgivningen slik at finansieringen stoppet. Behovet er det samme som før, og det er særlig stort behov for utdanning til yrker med obligatorisk utdanning. Nå ser vi etter nye muligheter, sier Matti Tujula fra Trade Union for the Public & Welfare Sectors og Assi Puistolahti fra Kommunernes forening i Finland.- Hva tror dere om dette nordiske samarbeidet med erfaringsdeling og utprøving av læringssirkel-metoden?
– Det er nyttig. Vi i de nordiske land har langt på vei de samme utfordringene, men samtidig også ulikheter, slik at vi har noe å lære av hverandre, sier Matti Tujula.
Han har tro på læringssirkler som metode for læring på arbeidsplassen. Metoden bygger på nordiske verdier, og det gjør at ansatte trolig vil like en slik måte å lære og samarbeide på.
– Kunne dette også være en måte å jobbe på i din organisasjon?
– En mulighet, men jeg har mest tro på metoden på arbeidsplasser i helse- og omsorgssektoren.

Island: Utfordringen i samarbeid mellom ansatte, ledere og arbeidsgivere

Vi har en tendens til å tenke i siloer. Det er en tydelig utfordring å få ulike yrkesgrupper til å jobbe sammen – ikke bare ovenfra, men også nedenfra, sier to representanter fra Island, Fríða Rós Valdimarsdóttir fra BSRB og Hanna María Karlsdóttir fra Reykjavíks bykommune.

– Vi må få de ansatte med, slik at de har tillit til prosessen og føler at de hører hjemme i samarbeidet på arbeidsplassen. Her ser vi at studiesirkler er et verktøy for å etablere en profesjonell samarbeidsplattform, der alle yrkesgrupper kan lære av hverandre siden alle også bringer med seg viktig kunnskap, sier Fríða Rós og Hanna María.

For noen år siden ble arbeidstiden for offentlige ansatte redusert fra 40 timer per uke til 36 for dagarbeidere og 32 for skiftarbeidere. Når utfordringer oppstår, er det en tendens til å legge skylden på den forkortede arbeidsuken. Men det fører ingen vei.

Når hverdagen er for travel til å utvikle samarbeidet

Må en stikke fingeren i jorda og innse at enkelte arbeidsplasser er så travle at de ikke greier å frigjøre tid for ansatte til å delta i en læringssirkel? Cathrine Merete Lenstrup har erfart at det er vrient, for ikke å si umulig, å få samlet ledere og ansatte til samarbeidsmøter på et operasjonelt nivå i sykehusverdenen hvor det er heldøgndrift. 

– Som klinisk sykepleiespesialist etablerte jeg tidligere et tverrfaglig panel for å drøfte utilsiktede hendelser. Der var bred oppbakking fra ledelsen, og de involverte medarbeiderne uttrykte interesse for å delta, sier Lenstrup.
På tross av grundig planlegging lyktes det ikke å få samlet gruppen. Det var endring i vaktplaner, travelhet, sykdom og manglende oppmøte. Etter tre forsøk måtte Lenstrup innse at det ble en for stor utfordring å få i ganget slikt panel. Med denne erfaringen friskt i minne stiller Lenstrup følgende spørsmål:
– Hvordan sikrer man reell organisatorisk oppbakking i en driftsenhet som har bemanning hele døgnet, året rundt?
Hun ønsker forslag til hvordan læringssirkler kan forankres i driften når de ikke lenger er en del av et forskningsprosjekt.