DialogWeb har spurt to utdanningstilbydere, Høyskolen Kristiania og Nordland fagskole, om hvilken innsats de kan yte.
– Høyskolen Kristiania arbeider kontinuerlig med studieinnovasjoner og har en strategisk satsning på å øke tilbudet av fleksibel livslang læring. Insentivene i Kompetansereformen har gitt oss muligheten til å skalere opp denne utviklingen enda raskere, sier Tove Kristiansen, avdelingsleder for Nettstudier ved Høyskolen Kristiania.
– Konkret har vi siste halvår mottatt midler til å utvikle og tilby tre nye, fleksible studier i samarbeid med næringslivsaktører: Digital markedsføring for små og mellomstore bedrifter, Bærekraftige innkjøp rettet mot offentlig sektor og Kunstig intelligens – praktisk nytte
2000 nye studieplasser for arbeidsledige og permitterte
Gjennom «Kompetansepakken for arbeidsledige og permitterte» har vi fått midler for å skalere opp eksisterende nettstudier. Tildelingen var av et slikt omfang at vi har kunnet tilby ca 2000 nye studieplasser fordelt på ca. 30 enkeltemner i vår portefølje. Plassene ble fylt opp svært raskt, og vi opplevde at dette tilbudet dekket et stort behov. Utover dette jobber vi kontinuerlig med videreutvikling av fleksible studietilbud som dekkes av Høyskolen Kristianias egne midler.
Studiestart hele året
– Høyskolen Kristiania har en strategisk satsning på fleksibel livslang læring. Vi har et stort tilbud av fleksible utdanninger på nett som møter behovet for tilgang til læring hele livet. Studiene kan tas ved siden av arbeid og andre forpliktelser. Vi praktiserer studiestart hver dag hele året, og studentene følges tett opp av faglige veiledere fram til eksamen, sier Tove Kristiansen.
Tett kontakt med arbeidslivet
Vi spør rektor ved Nordland fagskole hvordan hans skole kan bidra til å nå målene i Kompetansereformen?
– For oss som fylkeskommunal fagskole er det primære oppdraget å tilby utdanninger som er etterspurt regionalt og lokalt i Nordland. Det betyr generell og spesifikk kompetanse for bedrifter av ulik størrelse, spesialiseringsgrad og geografisk plassering. Det kan vi bare løse gjennom en enda tettere kontakt med arbeidslivet. Det mest konkrete grepet for å nå disse målene i framtiden er å etablere og videreutvikle faglige råd med representasjon fra næringene og arbeidslivet. Gjennom disse kan vi sikre en løpende kontakt med bedrifter, bransjeorganisasjoner og kommuner som kan øke grad av forpliktende bidrag begge veier, sier rektor Pål Domben.
Dialogweb har et avsluttende spørsmål til de to utdanningsaktørene:
– Hva ser du som styrken i Kompetansereformen, og hva er eventuelle svakheter?
På plussiden
– Intensjonen i Kompetansereformen er dens største styrke. De statlige utviklingsmidlene som har vært tildelt de siste årene, gir utvilsomt gode bidrag til å utvikle både pedagogiske og didaktiske virkemiddel, og ikke minst anskaffe utstyr som gjør oss i stand til å øke fleksibiliteten i utdanningstilbudene våre. Nordland fagskole har fått midler til både nettpedagogisk utdanning og utstyrskjøp. Slike tilskudd er svært nyttige for å nå målene om en endring mot mer fleksible og tilpassede utdanningstilbud, sier rektor Domben ved Nordland fagskole.
Mulig å kombinere jobb og utdanning
Høyskolen Kristiania peker på følgende fem trekk som en styrke i Kompetansereformen:
– En tydelig satsing på fleksible utdanningstilbud som kan møte arbeidstakeres behov for å kombinere utdanning med arbeid.
– Bevilgning av offentlige midler som insentiv til å utvikle nye og skalere opp eksisterende fleksible utdanningstilbud.
– Endring av regelverket for voksnes rett til støtte fra Lånekassen.
– Initiativ til å utvikle en digital kompetanseplattform
– En plikt for fylkeskommunene til å tilby karriereveiledning for alle, uansett hvor i landet de bor.
Ikke samlebåndsarbeid
– Samtidig som prosjektmidler kan gi riktig retning i utviklingen, må mesteparten av utviklingsarbeidet springe ut av den daglige driften, sier Pål Domben, som avslutter med en klar adresse til Kunnskapsdepartementet:
– Situasjonen for oss er at de statlige midlene til drift bare dekker mellom halvparten og to tredjedeler av kostnadene ved normal drift. Slik situasjonen er nå, akkumulerer vi økte driftsunderskudd for hver ny studieplass vi søker. God tilpasning til arbeidslivets mangfoldige behov i både utviklings- og driftsfase er ikke samlebåndsarbeid. Hvis ambisjonene i Kompetansereformen skal ivaretas, er det behov for å gjøre noe med grunnfinansieringen til fagskolen.
Hva med evu-behov i framtiden
– Vi ser en manglende utredning av endringer i arbeidslivet som vil påvirke det framtidige behovet for etter- og videreutdanning, særlig innenfor digitalisering, miljøproblematikk og bærekraftig utvikling, sier Tove Kristiansen ved Høgskolen Kristiania. Hun peker også på at tiltakene i Kompetansereformen stimulerer i større grad tilbudet enn etterspørselen.
Læs mere om emnet i artiklen “Norge med ambisiøs reform: Ingen skal gå ut på dato”.
