Det er mulig å anvende en ny web, RUV ORD, til å lære islandsk på det tempo og nivå som passer hver og en. Her kan man bruke sitt eget morsmål som en bro over til islandsk. Samtidig får en med seg hva som foregår i landet via TV-nyheter eller andre islandske TV-programmer. Brukeren kan velge mellom ca tyve språk som bro over til islandsk, blant annet norsk, dansk, finsk, engelsk, fransk, tysk, de baltiske språk, thailandsk eller vietnamesisk.
RUV ORD er et interaktivt verktöy. TV-programmene som en kan bruke i studiene er blant annet TV-nytt, kultur, underholdning, musikk, intervjuer av forskjellige slag. Dette verktöyet ligger under RUV ORD, en gratis service for alle.
Den islandske staten har undertegnet en kontrakt med Språkkraft i Sverige via tre ministerier som har med kultur, utdanning og sosiale områder å gjöre. Disse tre ministeriene finansierer programmet, men RUV står ansvarlig for utarbeidelsen av oppgaven.
Hensikten er å gjöre det lettere for folk som flytter til Island å få med seg kulturen i landet og underlette folk å lære språket. Dette er et viktig ledd i integreringen. Myndighetene har innsett at Island står svakt når det gjelder språkopplæring blant innvandrere. Landet ligger lavest på listen blant OECD-landene på dette området.
Språkkraft
Niss Jonas Carlsson er mannen som står bak Språkkraft, som har sitt hovedkontor i Stockholm. Språkkraft er en ideell organisasjon som samarbeider med TV-selskapene i Island, Finland og Sverige. Niss Jonas er selv innvandrer i Sverige. Han snakker mange ulike språk og er utdannet i Japan, Rusland og Ny Zealand. Han har arbeidet i 25 år med digitale lösninger i språkundervisningen.
Niss Jonas lanserte LingvisPlay i året 2016 og det er dette som RUV ORD er basert på. Niss Jonas sier at det islandske språket er ikke lett å lære. Brukerne trenger ganske lang tid til å komme seg igang og oppnå resultater. Derfor er det nyttig å ha adgang til TV-programmene i RUV.
Niss Jonas sier at han har fått mange positive kommentarer fra brukerne i Island. Ennå har han ikke fått kontakt med alle målgruppene som trenger hjelp, men det kommer, mener han. I Island er det omkring 70.000 innvandrere, nesten 20% av befolkningen. Niss Jonas sier at målet er at brukerne av RUV ORD blir omkring 50.000 i nær fremtid. Han sier at LingvisPlay har blitt et nyttig verktöy for en million mennesker i Norden via SVT og UR i Sverige og Yle i Finland – og nå også RUV i Island
Jeg takker og bukker
Blant de mange kommentarene som RUV ORD har fått fra lanseringen i september i 2024 er disse:
- Jeg har bodd i Island i syv år og det er först nå jeg har fått det riktige verktöy til å hjelpe meg. I tillegg får jeg stor kunnskap om landet gjennom TV-programmene.
- Tusen takk. Jeg ser nå på flotte TV-programmer og lærer meg islandsk samtidig. Min mann er islandsk og jeg drömmer om å klare å snakke islandsk med hans familie.
- Dette programmet er helt unikt. Nå trenger jeg ikke å bruke urgammelt materiale til å lære språket. Jeg takker og bukker.
RUV ORD tilbyr tjenesten på et stadig ökende antall språk, men de aller fleste av brukerne anvender engelsk, 67%, som en bro over til islandsk. Deretter kommer polsk, 14.7% og så spansk, tysk og ukrainsk. De fleste av brukerne bor i Reykjavík, 58%, og resten bor spredt utover landet. Det er de unge som er flinkest til å anvende denne teknikken. Omkring halvdelen er i alderen 30-50 år.
RUV bidrar med TV-programmer
Hrefna Lind Ásgeirsdóttir og Anna Sigríður Þráinsdóttir arbeider hos RUV i Reykjavík og deltar i utviklingen av RUV ORD. Hrefna Lind er sjefen for digital utvikling, mens Anna Sigríður er rådgiver í språkutvikling og språkbruk hos RUV, landets störste medieselskap.
Hrefna Lind forklarer at RUVs oppgave i prosjektet er å bidra med TV-programmene mens de islandske myndighetene er ansvarlige for samarbeidet med det svenske Språkkraft og er også ansvarlige for finansieringen. Alt materiale som RUV produserer på islandsk eller har islandske undertekster sendes inn i systemet hos LingvisPlay. Kundene har adgang til programmene og kan bruke dem når det passer dem. Kunden velger kunnskapsnivå i islandsk og språket som en vil bruke som brobygger.
I denne prosessen ser og hörer folk islandsk samtidig. På skjermen er det islandske undertekster. Hvis det kommer opp ord som en ikke forstår, kan en stoppe programmet og få det oversatt til morsmålet. Vanskelige ord markeres med en röd farge. Hvilke ord som anses som vanskelige kommer an på hvilket nivå en har valgt. Forklaringen kommer både skriftlig på skjermen og uttales også muntlig. Ordene som vedkommende har hatt problember med samles opp i en personlig ordbank som en har tilgang til når som helst. Innen et dögn fra utsendelsen av TV-materialet, har programmet fått undertekster og er klart til bruk i databasen. Uten kunstig intelligens ville denne servicen ikke være mulig, sier Hrefna Lind.
Viktig hjelp i språkopplæringen
Anna Sigríður sier at dette materialet passer meget fint som ekstra stötte i språkundervisning selvom dette ikke er direkte undervisningsmateriale. Alle skoler og organisasjoner har fri tilgang til programmene. Röde Kors i Island er blant mange som bruker dette tilbudet i undervisning i deres asylsöker-gruppe. PR-arbeidet for å få folk til å anvende dette verktöyet ligger hos myndighetene, men RUV har også bidratt med å gjöre tjenesten synlig.
Hrefna Lind og Anna Sigríður forteller at den svenske lösningen ikke er det eneste som RUV byr på for innvandrere. Week in Iceland er ukentlig podkast om samfunnet og hva som foregår. En gang i uken samler en engelsk-talende TV-vert materiale på engelsk. Han bruker det sammen med islandske nyheter på lettforståelig islandsk. RUV har også ansatt en islandsk-talende polsk kvinne som lager podkast på polsk. En islandsk språkekspert og pedagog er med i produsjonen av disse tilbudene. På TV-skjermen går de sammen i dybden av meningen av enkelte ord og inneholdet i nyhetene.
Et annet RUV-prosjekt kalles Auðskilið som betyr Lett-forståelig. Det tilbyr nyheter på enkelt, skriftlig språk. Anna Sigríður sier at målgruppen for Auðskilið er funksjonsnedsatte, men det har vist seg å være nyttig for folk som holder på å lære islandsk. Dette tilbudet har vært utviklet i samarbeide med Senter for lett-forståelig språk. Enkle tekster vises på TV skjermen. En mening i hver linje. Lange ord deles opp med punkter til å gjöre det lettere å forstå.
Kunstig intelligens lager tekstene for Auðskilið, men en journalist på nyhetsdesken har oppgaven å lese tekstene, rette på dem og gi dem overskrifter. Dette har vist seg å være av stor nytte i språkopplæring blant voksne, men også innenfor skolesystemet hvor det finnes mange barn med utenlandsk bakgrunn.
I tillegg til disse tilbudene finnes RUV Polsk og RUV Engelsk. De ansvarlige for denne servicen oversetter nyheter til engelsk og polsk eller skriver nyheter direkte på disse to språkene. Hensikten med denne tjenesten er å informere den gruppen av innvandrere som ikke snakker noe islandsk. Her får de kunnskap om hva som foregår i landet. Dette kan igjen hjelpe dem å bli integrert i samfunnet.
Tekster på alle islandske programmer
Anna Sigríður sier at RUV har det som målsetning å ha islandske undertekster på alt utsendt, islandsk materiale. I direkte utsendinger brukes kunstig intelligens. I dag er ca 90% av programmene med undertekster. Hun sier at kvaliteten varierer i tekstene laget med kunstig intelligens, men det går fremover. Sigríður Anna og Hrefna Lind sier at de som bruker denne tjenesten mener at dette er et meget viktig verktöy i integreringen selv om tekstene ikke alltid er perfekte.
Anna Sigríður sier at når en bruker KI ved oversetning fra ett språk over til engelsk eller omvendt går det fint. Men hvis en f.eks skal oversette fra finsk eller andre nordiske språk over til islandsk, går det ikke så godt. – Men verktöyet blir bedre og bedre og vi holder på å lade opp ord som brukes i de forskjellige typer programmer, f.eks sporten. Jeg har mine private meninger om KI, men til tross for begrensninger har KI også sine store fordeler og kan löse oppgaver som vi ellers ikke ville klare, sier hun.
KI påvirker språket
-Som språkrådgiver ser jeg at KI allerede har påvirket det islandske språket. KI henter ord fra alle steder og det er ofte en blanding av skriftspråk og talmål. KI lager også nye ord, noen ganger er de fine, men noen gang ikke så gode. Tekstene som KI oversetter fra det ene språket til det andre blir ikke de samme som om de var oversatt av et menneske. Forskjellen er ofte iöynefallende, men også meget vanskelig å få rettet på. Jeg tror at denne teknikken kommer til å lede til store forandringer i bruken av språket, grammatikken og andre sider av det islandske språket. Vi bruker KI litt for lett og ser ikke kritiskt nok på sluttresultatene. Ofte fremkommer et islandsk som er fremmed for meg, sier Anna Sigríður.
RUV har som målsetning å rekke ut til så mange som mulig. Blant dem er gruppene som ikke hörer. KI har vært nyttig i utvikling av muligheter for döve og det islandske tegnspråket er i stadig utvikling. De som tolker med tegnspråket i RUV har tett samarbeide med den samfunnsgruppen som bruker tegnspråk. Oppgavene er mange. Den störste utfordringen for tiden er å utvikle tegnord over alt det nye som kommer inn i samfunnet. Tekniske ord for vulkanutbrudd, krig og reiser rundt månen- og alt som foregår og skal formidles videre til brukerne av tegnspråket.
-Vi er delaktig i utvikling av en tegnordbank. Nye ord går inn i en databank og denne samlingen skal virke på samme måten som andre databaser. Oppgavene er utallige og spennende for oss som arbeider med teknikken og ivaretakelsen og utviklingen av det islandske språket, sier Hrefna Lind og Anna Sigríður til slutt.
Summary
I Island finnes det 70.000 innvandrere. Landet ligger nederst på listen over OECD-land for språkferdigheter blandt nye borgere. Myndighetene leter etter lösninger for å gjöre noe med dette. Staten har innledet et samarbeide med Språkkraft i Sverige om bruk av KI og annen type datateknikk til å gjöre islandske TV-programmer tilgjengelige for folk som trenger å lære seg islandsk. Språkkraft samarbeider med medieselskaper i Sverige, Finland og nå også Island. Tjenesten rekker til én million mennesker. RUV, Islandsk Rikskringkasting, står ansvarlig for å gjöre TV-programmene tilgjengelige for denne målgruppen. Staten finansierer oppgaven. Folk som har brukt programmet skryter av tilbudet. De mener det er et stort fremskritt å kunne anvende TV-nytt og andre aktuelle programmer til å lære språket samtidig med å gjöre seg kjent med samfunnet. De mener at dette gjör det lettere for dem å integrere seg i samfunnet.
