Nordisk innsats for å styrke nyutdannede sykepleiere

Overgangen fra utdanning til jobb kan være tøff i mange yrke. En grundig introduksjon og en trygg kollega eller fadder vil være en god løsning.

Forventning til nyutdannede

– Sykepleierutdanningen er en generalistutdanning samtidig som det er en lang rekke spesialfelt innen helsesektoren. Likevel er det gjerne forventet at sykepleieren er klar for jobb fra første dag fordi utdanningen også består av mye praksis, sier førstelektor i sykepleie, Irene Aasen Andersen, ved Høgskolen på Vestlandet (HVL).

Brutal overgang

Hun får støtte av professor emeritus Sigrid Wangensteen, NTNU, som peker på den store bredden i arbeidsplasser for en sykepleier. Det er for eksempel stor forskjell på å jobbe i kommunal hjemmesykepleie og på en sykehusavdeling. På begge områder kreves høy kompetanse.
– Det er høye forventninger til hva en sykepleier skal kunne som nyutdannet, og det blir
for mange en brutal overgang fra studier til jobb, påpeker Wangensteen. Hun mener at arbeidsgivere må ta vare på de nyutdannede med kurs og ikke minst med veiledning og støtte.

Hvordan lette overgangen til jobb?

Irene Aasen Andersen har lenge har vært opptatt av nettopp overgangen fra utdanning til jobb. Hun begynte selv som nyutdannet sykepleier og vet at det kan være krevende. Først tok hun initiativ til et mindre, internt prosjekt ved egen høgskole for å se nærmere på hva som kan gjøres for å lette overgangen fra utdanning.  

Fullpakket

– Er dagens norske sykepleieutdanning kanskje for kort, burde den utvides?
– Vi har ikke dokumentasjon på at den er for kort, selv om den er ganske «fullpakket». I studien vår har vi funnet at mange opplever seg som usikre, og at de kunne trenge et introduksjonskurs med veiledning i løpet av første året i jobb.

Island med lengst sykepleieutdanning

Norsk og svensk sykepleieutdanning er på tre år (bachelor-grad) og den korteste i Norden. Island har fire år. I Danmark og Finland har utdanningen 30 studiepoeng mer enn den svenske og norske. 

Sykepleiermangel

Det interne prosjektet ved HVL og oppmerksomheten rundt overgangen fra utdanning til jobb som sykepleier viste seg å være viktig, og Andersen fikk råd om å skalere opp prosjektet. Hun hadde kontakt med fagpersoner i sykepleieutdanning ved ande høgskoler og universitet, blant andre Wangensteen ved NTNU, som igjen hadde gode kontakter i andre nordiske land. De bestemte seg for å jobbe sammen i et nordisk prosjekt. Alle kjente på de samme utfordringene: Hvordan får vi utdannet nok sykepleiere for å dekke det økende behovet i årene framover? Hvordan kan vi hindre at mange sykepleiere velger å forlate yrket. Dessuten er det også en stor gruppe sykepleiere som når alderspensjon de neste ti til femten årene.  

Stort frafall

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at sykepleiermangelen i Norge er økende. Det er en av de yrkesgruppene som det vil være størst mangel på i årene som kommer. Høyere levealder vil dessuten øke behovet for sykepleiere år for år. Dessuten viser tallene at det er et stort frafall fra yrket. En undersøkelse fra SSB viser at en av fem sykepleiere har gått ut av yrket etter ti år. Det vil si at de velger andre jobber, utdanner seg  videre, eller faller ut av yrket av andre grunner. Å beholde sykepleierne i yrket blir også en av utfordringene.

Fantastisk å jobbe nordisk

Takket være finansiering fra NordPlus Voksen kunne fagpersonene fra de fem nordiske landene gå i gang med prosjektet Nordic Nurse Competence Study, og senere også et oppfølgingsprosjekt.
– Målsettingen i prosjektene var å undersøke overgangen fra utdanning til helsetjeneste, og
hvilke behov sykepleiere har for mer trening og kompetanseutvikling i de ulike nordiske landa. Dessuten ønsket vi å lære mer om hva som kan gjøres for å lette overgangen til yrket, sier Irene Aasen Andersen.
– Du gikk fra et internt HVL-prosjekt til å jobbe sammen med de øvrige nordiske landene, hvordan opplevdes det?
– Det har vært helt fantastisk å jobbe nordisk. Så kjekt å møte dedikerte fagfolk med høy kompetanse! Prosjektgruppa har hatt mye og høy kompetanse samlet sett. 

Ulikheter, men samme utfordringer

– Gjennom partnerbesøka har vi blitt kjent med utdanningen i de andre landene. Selv om vi bygger på samme EU-regelverk, er det ulikheter mellom land og utdanningsinstitusjoner. Vi har mange like utfordringer både i helse- og omsorgssektoren og i utdanningssektoren. Å se at vi har de samme utfordringene, har gitt refleksjon over hvor viktig det er å ha tilstrekkelig dekning av helsepersonell. Under pandemien ble dette svært tydelig, da vi ikke kunne hente personell fra andre land, sier Andersen.
– Konkrete resultat av verdi for Norden?
– Prosjektet har resultert i flere publikasjoner i vitenskapelige tidsskrift. Flere har fått faglig utvikling gjennom prosjektet. For meg gir det mulighet til å søke internt stillingsopprykk. Lotta Eronen sluttfører i disse dager sin doktorgrad på materialet fra spørreundersøkelsene vi har gjennomført, og hun har fått veiledning fra tre andre i prosjektgruppen, sier Andersen, som påpeker at fellesnordiske prosjekt også bygger opp en kjensle av tilhørighet i Norden.

Spørreskjema på fem nordiske språk

I undersøkelsen ble det benyttet et spørreskjema, The Professional Nurse Self-Assessment Scale (ProffNurseSAS), for datainnsamling. Dette spørreskjemaet ble oversatt slik at det forelå på fem nordiske språk. ProffNurseSAS er utviklet av Lisbeth Fagerstrøm, Elisabeth Finnbakk og Sigrid Wangensteen og videreutviklet av Fagerstrøm og Wangensteen. 

Sykepleiestudenter som gikk siste semester ved 12 utdanningsinstitusjoner ble invitert til å fylle ut spørreskjemaet. Det består av en første del med spørsmål om bakgrunn. Andre del er en egenvurdering av sykepleiekompetansen og vurdering av eventuelle behov for mer trening eller utdanning, i alt 50 spørsmål. Undersøkelsen ble gjentatt for de samme personene åtte måneder etter at de hadde begynt i jobb. Siden dette var midt i pandemien, fikk prosjektgruppen ikke den svarprosenten en ønsket, men det resulterte likevel i nærmere 500 besvarelser. 

En utfordring i alle nordiske land

– Hva kan dere si om resultater av undersøkelsene?
– Tidlegere forskning viser at mange opplever at de er usikre og har manglende selvtillit når de skal rett inn i en jobb med alt ansvaret det innebærer. I denne undersøkelsen fant vi at nyutdannede sykepleiere ikke melder om faglig svikt, men sier at de har behov for mer kunnskap og trening, ikke minst når det gjelder medisinering og virkninger og bivirkninger av medikamenter. Det er sykepleierens jobb å observere effekt eller manglende effekt av medisiner, sier Irene Aasen Andersen.
– Vi har en utfordring i sykepleieutdanningen i alle de nordiske land når så vidt mange vurderer at de har lav kompetanse når det gjelder legemidler med virkninger og bivirkninger. På den annen side ville det vært verre om de vurderte sin kompetanse høyere enn den de har, kommenterer Sigrid Wangensteen.

Handle etisk

Undersøkelsen viser at respondentene har god kompetanse når det gjelder å handle etisk i behandlingen av pasienter. De mener at de hadde god kompetanse på flere felt, som å ta ansvar for egne handlinger, å være bevisst på når de har manglende medisinsk kompetanse og å søke hjelp hos andre fagfolk ved behov. De mente også at de hadde god kompetanse når det gjelder å ta aktivt del i å skape et godt arbeidsmiljø.

Opplæringsprogram i løpet av første år i jobb

For fagfolkene i sykepleieutdanning ble spørsmålet straks: Hvordan kan vi avhjelpe de behovene som de nyutdannede sykepleierne beskriver? En løsning kan være et opplæringsprogram som kan gjennomføres på arbeidsplassen. Noe av det siste prosjektpartnerne gjorde før prosjekttiden var ute, var å lage en ramme for et slikt kurs og veiledningsopplegg.
– Rammen kan brukes i alle de nordiske landene. Island har kommet lengst og har allerede et opplæringsprogram ved sykehuset i Reykjavik. Dette programmet har vi hatt nytte av i arbeidet, sammen med vår egen studie og flere andre studier. Vi skisserer fire kursmoduler, hver på minimum tre dager, samt mer fokus på organisert veiledning det første året de er yrkesaktive, sier Andersen. 

Medisinforskrivninger og tverrfaglig praksis

Den første modulen handler om sykepleieinstituttets ansvar og organisatoriske forventninger, samt kunnskap om digitale systemer, medisinforskrivninger og prinsipper for helsevurdering. Målet med den andre modulen er at deltakerne skal kunne engasjere seg etisk i tverrfaglig praksis, kommunisere effektivt med pasienter og familier og sårbare grupper.

Håndtere smerte og nødsituasjoner

Modul tre handler blant annet om å kunne håndtere smerte, nødsituasjoner og kritiske endringer i pasienttilstander. Den fjerde og siste modulen handler om å håndtere sikkerhetsproblemer, og om sykepleieres involvering i innovasjon og forskning i helsevesenet.

Piloter og utprøving

– Vi trenger å prøve ut kurset på arbeidsplasser, men har for tiden ikke finansiering til det. Vi søkte igjen på NordPlus-midler, men fikk nei denne gangen, sier Andersen, som ikke vil slippe saken. Kurset må tilpasses den aktuelle arbeidsplassen, enten det er en sykehusavdeling eller en kommunal helsetjeneste, og dette kan by på utfordringer. På arbeidsplasser hvor det er få og kanskje bare én nyutdannet, vil det være aktuelt med samarbeid mellom kommuner.
– Har dere vurdert å lage introduksjonskurset som nettkurs, der mange kan møtes og diskutere problemstillinger på webinarer?
– Det kan være en mulighet, sier Irene Aasen Andersen.
Det legges nå siste hånd på den femte vitenskapelige artikkelen som er skrevet av prosjektdeltakerne i løpet av de to prosjektene.
– I denne artikkelen sammenlikner vi vurderingene hos sykepleiestudenter i siste semester med vurderingene hos nyutdannede sykepleiere etter åtte måneder i yrkeslivet. 

Tryggere i jobben – hindre frafall

Hensikten med et kurs slik prosjektgruppen foreslår, er å gjøre nyutdannede sykepleiere tryggere i jobben. Det er en politisk føring at antallet studieplasser skal økes for å møte det store behovet i årene som kommer, men blir overgangen fra student til nyutdannet i jobb for brutal, kan det føre til mer frafall fra yrket. Det blir derfor et viktig tiltak at arbeidsgivere sørger for veiledning og opplæring slik at nyutdannede kan kjenne seg trygge og kompetente, og at de dermed ønsker å bli i yrket. Alle de nordiske landene har behov for hver eneste sykepleier som uteksamineres.