Af Lars Magne Braarød Østby, Østfold Fylkeskommune
Opplæring i norske fengsler følger den såkalte importmodellen, der tjenester som utdanning, helse, NAV, prest og bibliotek leveres av eksterne aktører. Modellen bygger på normalitetsprinsippet, og skal sikre lik tilgang til velferdstjenester for innsatte, og støtte rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet uansett kjønn.
Organisering og finansiering
Alle norske fengsler tilbyr utdanning. Utdanningsdirektoratet har det overordnede nasjonale ansvaret, mens Statsforvalteren i Vestland har det faglige koordinerende ansvaret. Fylkeskommunene er faglig og administrativt ansvarlige for utdanningen i sine fylker. Det er lokale videregående skoler som har ansvar for den praktiske gjennomføringen, og tilbyr undervisning i klasserom og verkstedene inne i fengslene.
Opplæringen finansieres ved statlige øremerkede tilskudd, mens kriminalomsorgen og det enkelte fengselet skal sørge for lokaler til undervisning og praktiske forhold for skolen.
Kriminalomsorgen ved det enkelte fengsel skal legge til rette for lokaler og praktiske forhold for skoleavdelingen. Muligheten for utdanning og praksis i yrkesfag er avhengig det enkelte fengsels utforming og arbeidsdrift.
Rett til utdanning
Den nye opplæringsloven fra 2024 gir ungdom og voksne utvidede rettigheter til å fullføre videregående opplæring. Det finnes seks studiespesialiserende og ti yrkesfaglige utdanningsprogram med over 200 fagbrev. For voksne er grunnskolen nå modulbasert, og enkelte lærefag i videregående følger samme modell. Opplæringen skal knyttes til kompetansemål fra læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 og opplæring i grunnleggende ferdigheter. Opplæringen skal tilpasses den enkeltes behov og livssituasjon.
Kvinnelige innsatte – en sårbar gruppe
Kvinner utgjør bare 5–6 % av fengselsbefolkningen, rundt 150–200 personer.
Forskning viser at kvinner oftere enn menn har vært utsatt for seksuelle overgrep og har flere psykiske og fysiske helseutfordringer. For å forebygge vold og trakassering soner kvinner i egne fengsler eller avdelinger. Mange kvinner har korte dommer, noe som gjør det vanskelig å fullføre utdanning.
Fengslene – dagens situasjon
Per januar 2026 har Norge tre rene kvinnefengsler og to kvinneavdelinger i mannsfengsler.
- Skien fengsel: høysikkerhet, kvinnefengsel, 76 plasser inkludert NFFA (Nasjonal Forsterket FellesskapsAvdeling), enerom og små boenheter. Ble på kort varsel midlertidig omgjort til kvinnefengsel, noe som førte til vesentlig bedre soningsforhold og utdanningstilbud for kvinnene, bl.a. yrkesfaglig utdanning.
- Ravneberget fengsel: lavsikkerhet, kvinnefengsel, 40 plasser, men det har vært helt opp til 55 kvinner samtidig, utfordringer med privatliv, har 8 celler med plass til inntil 4 innsatte pr celle
- Bredtveit fengsel: høysikkerhet, 35 plasser, egen avdeling i mannsfengsel, midlertidig løsning for å løse at akutt problem
- Bergen fengsel: lavsikkerhet, 18 plasser, egen avdeling i mannsfengsel, usikker framtid med mulig stenging for kvinner.
- B2: lavsikkerhet, 18 plasser, usikker fremtid og skal kanskje avvikles i slutten av 2026.
- Overgangsbolig, brukes mot slutten av soning, soner sammen med menn.
Kvinner i varetekt og forvaringsdømte soner sammen med andre domfelte.
Oppsummert ser vi at soningsplasser for kvinner i flere år har vært preget av flytting av innsatte rundt omkring, fengsler og avdelinger avvikles og opprettes midlertidig.
Få fengsler og plasseringen av fengslene gjør det vanskelig for mange kvinner å sone nær hjemstedet sitt med familie og barn.
Utdanningstilbudet i fengslene – realiteten for kvinner
Formelt har kvinner samme rettigheter til utdanning som menn, men utdanningstilbudene varierer mye mellom fengslene. Samlet sett er tilbudet i norske kvinnefengsler langt fra likeverdig med det mannlige innsatte har tilbud om.
Det er få kvinnefengsler med til dels små avdelinger. Det gjør det vanskelig å tilby et bredt og likeverdig utdanningsprogram, særlig yrkesfag som krever verksteder og praksisplasser. Når tilbudene også er ulike i de ulike fengslene, skaper det også utfordring for å fullføre hvis man flytter fra høysikkerhet til lavere sikkerhet.
Vi opplever nå at flere innsatte velger å bli værende på høysikkerhetsfengsel lenger enn nødvendig, både med bakgrunn i dårligere boforhold, men også fordi de ikke kan fortsette med påbegynt utdanning.
Digital opplæring – et steg fremover
Innsatte kan i dag bruke PC via systemet DFS (Desktop for skolen), med svært begrenset internett som loggføres og overvåkes. Et nytt system, «Utvei», er under utvikling og skal gi bedre digitale læringsmuligheter. Likevel er dagens tilbud langt fra det som finnes i enkelte nordiske land med «smart prison»-løsninger og fjernundervisning.
Hva skal til for å bedre utdanningstilbudet for kvinner under soning i Norge?
Det hersker stadig usikkerhet knyttet til fremtidig organisering av kvinnefengsler i Norge. (KDI) nedsatte en arbeidsgruppe som i juni 2023 leverte anbefalinger om innhold og organisering: «Straffegjennomføring for kvinner mot 2030. Dette må følges opp med konkrete tiltak, tidsfrister og ressursbruk.
Få kvinnefengsler og til dels små avdelinger gjør det vanskelig å tilby et bredt og likeverdig fagtilbud som menn. Det må etableres nasjonale retningslinjer og minimumskrav for utdanningstilbudet, spesielt innen yrkesfag med behov for verksteder. Istedenfor å spre små tilbud, samle ressurser i regionale sentre som kan gi bedre tilbud.
Å få fullført påbegynt utdanning er viktig for god tilbakeføring til samfunnet. I dag er det ulike tilbud i de ulike kvinnefengslene, noe som kan gjøre gjennomføring av påbegynt utdanning vanskelig. Økt søkelys på frigangsmuligheter og/eller midlertidige permisjoner bør vurderes. Da kan kvinner i større grad kan delta i og fullføre fag og moduler utenfor “murene”, herunder Oppfølgingsbasene som er opprettet i snart alle landets fylker.
I dag finnes det fortsatt fengsel med firemannsrom og tomannsrom, noe som går imot kriminalomsorgens hovedregel om enerom som skal sikre privatliv og trygghet. Man må fjerne firemannsrom og sikre enerom for å gi ro til egenstudier og læring.
Dagens digitale løsninger er mangelfulle, med begrenset internettilgang og begrenset tilgang til fjernundervisning og samarbeid med eksterne aktører. Det bør utvikles bedre digitale løsninger og fjernundervisning i alle landets kvinnefengsler, herunder raskere utrulling «Utvei”-plattformen med sikker digital undervisning.
Det er til dels svært ulike fokus fra kriminalomsorgen/ledelse i de ulike fengslene på utdanningstilbud og viktigheten av dette. Likestillingsmål bør innlemmes i kriminalomsorgens handlingsplaner slik som i strategien for likestilling 2025-30.
Det er ulikt syn i de ulike fengslene på viktigheten av strukturert samarbeid mellom arbeidsdrift og skolen, og hva det kan føre til av muligheter etter endt soning for kvinnene. Samarbeidet må styrkes i alle fengslene, slik at kvinnene kan få best mulig utdanningstilbud og praksismuligheter, og at det blir mindre fokus på arbeidsdriftens produksjon og økonomisk inntjening for fengslene.
Samarbeid på tvers av fengsler bør også vurderes for bedre ressursutnyttelse.
I tillegg bør fylkeskommuner som har kvinnefengsler prioritere dette arbeidet spesielt i sine opplærings- og strategiplaner. Samarbeid mellom fylkeskommuner og NAV bør styrkes. Det bør vurderes å opprette regionale samarbeids- og kompetansesentre for de skolene som har ansvar for opplæring i norske kvinnefengsler.
Avslutning
Kriminalomsorgsdirektoratet satt 2021-22 i gang en arbeidsgruppe som har jobbet frem en strategiplan «Straffegjennomføring for kvinner mot 2030». Som et strakstiltak i 2023 ble på kort tid Skien fengsel omgjort til kvinnefengsel for å bedre de svært kritiske soningsforholdene i et annet fengsel. Utover dette kan vi ikke se at strategiplanen har ført noen særlig endring mht. organisering. Kvinnelige innsatte har samlet sett fortsatt et markant dårligere tilbud enn menn.
For å sikre likeverdige utdanningsmuligheter for kvinner i norske fengsler må det tas avgjørelser om hvordan fremtidens organisering av kvinnefengsler skal se ut, med målrettede tiltak og tidsfrister. Utdanning er et av de viktigste tiltakene for å bryte med tidligere livsmønstre og redusere tilbakefall til kriminalitet – derfor må kvinnene få bedre utdanningsmuligheter i alle kvinnefengslene.
Vår egen podkast:
Vår nordiske arbeidsgruppe via NLL har i perioden 2024 til 2026 satt søkelys på utdanning for kvinner i fengsel. Vi har forsøkt å identifisere utdanningsmulighetene for kvinnelige sonere i Norden utfra et likestillingsperspektiv. Vi har hatt søkelys på kvinner versus menns mulighet til rettmessig utdanning under soning, men også etter endt soning. Dette har medført at vi i løpet av 2,5 år har jobbet med fokuset:
Slik er det – slik burde det ha vært!
I forbindelse med vårt oppdrag har vi jobbet frem en ny podkast serie. Her kommer det inntil seks ulike podkaster fra de nordiske landene med samme temaer. Fokuset er å gi de innsatte kvinnene selv en stemme, snakke om sine opplevelser av skole og opplæring og hvilken betydning dette har for dem under soning. Det er også skrevet en artikkelserie, med en artikkel fra hvert nordisk land. Artiklene beskriver likheter og ulikheter med hensyn til opplæring og utdanning i nordiske fengsler.
Podkastserien og artiklene vil i løpet av mars 2026 være tilgjengelig på
Nordisk Netværk for Livslang Læring – NLL
