Utredningen, Felles ansvar, felles gevinst. Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet kan leses her. Forslagene til tiltak, med konkretisering av hva det innebærer, er oppsummert på sidene 21 til 24.
Krevende
Kompetansepolitikk er et krevende felt, ikke minst fordi det skjer store samfunnsmessige endringer med rask teknologisk utvikling, geopolitisk uro og overgang til en grønnere økonomi. Disse endringene utfordrer tradisjonelle arbeidsmåter, og krever stadig ny kompetanse. Kompetansereformutvalget ble satt i arbeid nettopp for å utrede og fremme forslag som kan møte den krevende situasjonen framover.
Trepartssamarbeid et mantra
Trepartssamarbeidet, staten sammen med partene i arbeidslivet, er mantraet som gjentas igjen og igjen. Dette samarbeidet er som en stor paraply hvor det meste får plass innunder. Mange tiltak, slik som bransjeprogrammene og kompetansepluss, har fungert godt i mange år, og utvalget vil ha dem med videre.
Støtteordningene er ikke for alle
Langt fra alle har nytt godt av de eksisterende ordningene. Mange har måttet finansiere den livslange læringen helt på egen hånd. Bente Bergsjordet (54) hadde som ung solid utdanning med adjunktkompetanse, videreutdanning som sangpedagog, samt 20 studiepoeng i faget Norsk som andrespråk.
– Problemet var at jeg kviet meg for å begynne å jobbe som lærer i Osloskolen. Jeg begynte å jobbe på Norsk Folkemuseum som ekstraansatt. Planen var å leve av å holde på med musikk, som sangpedagog med sangelever og dirigent for kor. Å jobbe på museet skulle bare være en bigeskjeft, og musikk skulle være hovedjobben. Etter hvert fikk jeg fast jobb på museet pluss at jeg fikk to barn. Dermed ble alt snudd opp-ned: Hovedjobben ble på museet, mens musikk ble en bigeskjeft, forteller Bergsjordet.
Student som 50-åring
– Etter 17 år på museet og to barn som ble store, begynte jeg å ønske en forandring. Jeg fikk permisjon fra museet for å jobbe som lærer i norsk som andrespråk, forteller Bergsjordet.
Det var ingen incentiver fra arbeidsgiver og heller ingen økonomisk bedriftsintern støtteordning, men hun bestemte seg for å ta skjeen i egen hånd. Hun satte seg på skolebenken for å fullføre studiet Norsk som andrespråk på deltid ved siden av jobb. Målet var fast jobb.
– Hva har du gjennom årene fått av opplæring, kurs og videreutdanning i virksomheter der du har jobbet?
– Jeg har fått lite kursing, bare to-tre «butikkurs», samt obligatorisk sikkerhetskurs annethvert år. Det har vært liten mulighet for utvikling, og jeg opplevde at jeg stagnerte. Jeg måtte søke om ulønnet permisjon for å kunne studere, da dette ikke var relevant for arbeidsgiver.
Lærer i norsk som andre språk
– Det var ingen som motiverte deg til mer læring, hva var det som dyttet deg i gang?
– Etter at jeg prøvde meg som lærer i norsk som andrespråk, ble jeg motivert til å ta opp igjen studiene jeg hadde startet på tidligere. Nå gjenstår bare den aller siste eksamenen, og den skal jeg ta i mai.
– Hvordan synes du det har vært å studere i godt voksen alder?
– Det var tøft å starte med studier igjen høsten 2023 som 52- åring! Det første emnet var på engelsk, og selv om jeg har grunnfag i engelsk, var det krevende å lese akademisk engelsk. Jeg jobbet hardt og brukte mye tid på studiene. Neste eksamen var en semesteroppgave, og denne jobbet jeg også mye med. Å skrive en akademisk oppgave var utfordrende.
Målet er nådd
– Nå er målet nådd! Etter tre år med engasjement som lærer og fullført studium har jeg fra august fått fast jobb i full stilling på samme skole. Så «slitet» med å studere har lønt seg.
– Når du nå har fått fast jobb, vil du likevel ønske å delta på kurs framover dersom sjansen byr seg?
– Ja, jeg vil veldig gjerne lære mer, går gjerne på kurs. Men jeg ønsker ikke å studere mer – jeg orker ikke flere eksamener. Eksamensangsten blir ikke mindre med årene, sier Bente Bergsjordet med et smil.
Økonomiske støtteordninger
Økonomi vil ofte være et problem for de som vil gå i gang med utdanning i voksen alder. Kompetansereformutvalget har listet opp en rekke økonomiske støtterordninger som de mener vil bidra godt for å øke den livslange læringen: Styrking av tilskudd til bedriftsintern opplæring, statlig omstillingsstøtte, lønnsstøtte for opplæring, Kompetansefunn for kompetanseinvesteringer til arbeidstakere med høyere utdanning, individuelle læringskontoer og en lånekasse for livslang læring.
Lånekasse for livslang læring
Utvalget foreslår å opprette en lånekasse for livslang læring med finansieringsordninger for arbeidstakere som skal delta på kortere kompetansetilbud. Dette innebærer at:
- tilgjengelig støttebeløp økes
- stipendandelen og inntektsgrensene for omgjøring av lån til stipend økes
- det vurderes en omskoleringsstøtte til yrker med knapphet på arbeidskraft
- det vurderes støtte til utvalgte ikke-formelle kurs
– Trenger et større spleiselag
Vi stiller noen spørsmål til representantene for arbeidslivets parter, arbeidstakerorganisasjonen LO og arbeidsgiverorganisasjonen NHO, i utvalget.
– Ut fra navnet, Kompetansereformutvalget, kunne en forvente omfattende forslag, noe som ville bety en reform. Men er ikke utvalgets forslag mest å regne som en videreutvikling av et allerede godt etablert trepartssamarbeid?
– Det er helt riktig. Utvalget foreslår i hovedsak en videreutvikling og styrking av eksisterende tiltak, med unntak av etableringen av en kompetanseplattform, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.
– Jeg mener at utvalget ikke har gått langt nok i å være sitt samfunnsansvar bevisst. Flertallet har kun gått for tiltak som i hovedsak er på virksomhetens premisser. Jeg er tydelig på at dersom ikke et av mindretallsforslagene om omstillingsstøtte/lønnsstøtte kommer på plass vil det ikke være en reform. Det er utrolig viktig å sikre lønnsstøtte ved deltakelse i kompetansehevende tiltak der arbeidsgiver ikke dekker lønn. Dette er viktig for å gi flere mulighet til å delta, og for å få et tiltak som ikke kun er i bedriftenes/virksomhetenes interesse. Til dette trenger vi et større bidrag fra myndighetene. Omstillingsbehovet som arbeidslivet står overfor, er større enn at arbeidsgiver eller arbeidstaker kan ta ansvar for det alene. Derav behov for et større spleiselag, sier Tinnlund.
Behov for oppskalering
NHOs representant i Kompetansereformutvalget sier seg enig i at det er satset på eksisterende ordninger, men at det er behov for oppskalering.
– Det er riktig at utvalgets forslag bygger på godt etablert partssamarbeid, noe som er en stor styrke ved den norske modellen. Men partsamarbeidet må videreutvikles, Velfungerende ordninger for livslang læring i arbeidslivet må skaleres opp for å møte behovene som følger av den grønne og digitale omstillingen, sier advokat Gro Øien i NHO.
Tiltakspakke
– Hvilke av de forslåtte tiltakene ser du som NHOs representant som det beste tiltaket, og hvilket ser du som mest realistisk å få gjennomført?
– Utvalget foreslår en pakke av tiltak som til sammen vil styrke livslang læring i arbeidslivet. Det er derfor ikke naturlig å fremheve enkelttiltak. Men det kan nevnes at i utvalgsarbeidet har disse tiltakene vært særlig sentrale for NHO, sier Øien, som lister opp følgende:
- Utvikling av en digital kompetanseplattform
- Styrke Bedriftsintern opplæring-ordningen økonomisk
- Studiefinansieringsordninger for arbeidstakere som skal ta kortere kompetanseutvikling gjennom en lånekasse for livslang læring
- Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling utvides og styrkes
- Kompetansepluss styrkes og videreutvikles i samsvar med arbeidslivets behov
- Kompetanseattester som beskriver og kategoriserer ikke-formell opplæring utvikles
Satsing med en halv milliard neste år
Øien viser til at NHO har foreslått en samlet satsing på 500 mill. til å følge opp kompetansereformen i Statsbudsjettet 2026, hvorav 150 mill. bevilges til treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling.
Lønnsstøtte særdeles viktig
– Hvilke av de forslåtte tiltakene ser du som LOs representant som mest realistisk å få gjennomført?
– Med den omstillingen arbeidslivet står overfor, med tanke på teknologisk utvikling, digitalisering og det grønne skiftet, er det viktig å omstille arbeidsstokken mens de er i arbeid. Det vil være av stor samfunnsøkonomisk betydning. Jeg mener det er realisme i alle forslagene, og som sagt viktig at den økonomiske biten med lønnsstøtte/omstillingsstøtte kommer på plass. Etter fjorårets frontfagsforhandlinger ble det avsatt 25 millioner på statsbudsjettet til et samarbeid mellom frontfagpartene og myndighetene. (Frontfaget representerer konkurranseutsatt industri og omfatter norske eksportbedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse.)
Realkompetansevurdering
Både NHO og LOs representanter er opptatt av realkompetansevurdering og kompetanseattester for ikke-formell utdanning.
– Utvalget foreslår også en ny utredning med mål om en helhetlig nasjonal ordning for realkompetansevurdering, som kan dokumentere og verdsette kompetanse tilegnet gjennom arbeid. Ordningen må koble utdanning og arbeid. I denne utredningen vil både kompetansekartleggingsverktøy og kompetanseattester inngå, sier Tinnlund.
NLL har jobbet mye med realkompetansevurdering, og har i mange år hatt et eget nettverk for validering/realkompetansevurdering. NLL har blant annet publisert Rådgivningsnotat for statistikk om realkompetansevurdering.
Digital kompetanseplattform
For å gjøre det enklere å finne ut hva, hvor og når en kan ta kurs og utdanning må det utvikles en digital kompetanseplattform, sier utvalget. Det er viktig at en slik plattform samler funksjoner og blir den ene døra inn til informasjon. Her må en finne opplysninger om kurs og utdanning, finansieringsordninger og verktøy og ressurser som kan være til hjelp for virksomheter i arbeidet med kompetanseutvikling, heter det i utredningen. Å bygge en helt ny digital plattform er ikke aktuelt, men i stedet skal det satses på å videreutvikle eksisterende løsninger.
Verktøy for å kartlegge kompetansen
Kompetansekartlegging er et godt verktøy for å få oversikt over hvilken kompetanse er har blant de ansatte i virksomheten. Det er dessuten en hjelp til å identifisere kompetansebehov på så vel virksomhets- som individnivå. Utvalget foreslår at det blir utviklet et kompetanskartleggingsverktøy. Balansekunstmodellen vil være ett av flere relevante referansepunkter for arbeidet med et slikt kartleggingsverktøy. (Rapporten Balansekunst – hvordan og hvorfor beskrive kompetanse som bygges opp i arbeidslivet)
Ut på høring
Kompetansereformutvalget presenterer mange godt begrunnede tiltak. Nå er utredningen sendt ut på høring med frist 1. juli. Når høringssvarene er kommet inn, kan Arbeids- og inkluderingsdepartementet jobbe videre med forslagene. Dette må skje i nært samarbeid med partene i arbeidslivet – dersom en skal følge opp den grunnleggende intensjonen i utredningen fra Kompetansereformutvalget.
