Samarbeidsminister Anne Beate Tvinnereim leder arbeidet, og DialogWeb har stilt henne noen spørsmål om hvordan Norge griper an ledervervet i nordisk samarbeid dette året.
Nullutslipp til sjøs
– Hva er de viktigste samarbeidsområdene når det gjelder det grønne skiftet?
– Vi ser store muligheter for håndfaste resultater av norsk formannskap i 2022. Et eksempel er nullutslippsskipsfart og utarbeiding av et veikart for alternativ drivstoff innen skipsfart. Dette skal bidra til å omstille skipsfartsnæringene til nullutslipp og å nå klima-målene. Norge tar i dette prosjektet initiativ til felles innsats for utrulling av infrastruktur for alternative bærekraftige nullutslippsdrivstoff. Dette følges opp gjennom konkret samarbeid på enkeltstrekninger. Det innebærer å identifisere havner for særlig innsats med stor nordisk trafikkutveksling, sier Tvinnereim.
Pådrivere mot søppel I havet
– Et annet eksempel er plast og marin forsøpling. De nordiske landene står samlet bak forslaget om forhandlinger om en global konvensjon mot marin forsøpling. Dette skal opp på FNs miljøforsamling (UNEA 5) som ledes av den norske klima- og miljøministeren. Sammen er de nordiske landene pådrivere i arbeidet mot marin forsøpling.
Karbonbinding
Tvinnereim sier videre at det skal settes søkelys på tap av naturmangfold og belyses hvordan naturbaserte løsninger bidrar i den grønne omstillingen. Naturbaserte løsninger handler om å lære av naturens egne prosesser, og så ta i bruk de samme prosessene for å løse utfordringer som karbonbinding og klimatilpasning. Fordelen med naturbaserte løsninger er at de ikke bare løser ett isolert problem, men samtidig tilfører omgivelsene noe mer, som er bra for mennesker og natur. Både naturpanelet (IPBES) og klimapanelet (IPCC) peker på naturbaserte løsninger som viktig arbeid i den grønne omstillingen. De nordiske landene skal legge fram nasjonale case for karbonlagring, biodiversitet og klimatilpasning til klimapanelet.
– Læs også artiklen «Mer kunnskap og mer bærekraftig reiseliv – utenfor allfarvei».
Digital kriminalitet
– Kriminalitetsbekjempelse og personvern i møte med den digitale utviklingen skal løftes fram, heter det i programmet. Hva skal gjøres?
– Den teknologiske utviklingen i våre samfunn har medført endrede kommunikasjonsvaner, som igjen har åpnet opp for nye muligheter til både å begå kriminalitet og unndra seg straffeforfølgning. Som følge av dette er opplysninger om elektronisk kommunikasjon stadig viktigere i etterforskningen av straffbare forhold. Samtidig er det viktig å opprettholde person- og kommunikasjonsvernet. For å sikre et sosialt bærekraftig Norden også i framtiden, er det avgjørende å finne riktig balanse mellom disse kryssende hensynene. Det vil bli avholdt et seminar om datalagring med deltakere fra de nordiske landenes justisdepartementer. Seminaret tar sikte på å belyse avveiningen mellom kriminalitets-bekjempelse og personvern og kartlegge landenes rettslige handlingsrom ved fastsettelse av regler om datalagring, sier Tvinnereim.
– Læs også artiklen «Politisk vilje og samarbeid om utdanning – en nøkkel til bærekraft i Nordområdene».
Inspirasjon og læring
– Nordisk samarbeid må nødvendigvis føre til mange møter og konferanser. Blir det håndfaste resultater av samarbeidet?
– Nordisk samarbeid er konkret samarbeid på nær sagt alle områder og flere nivå. Nordiske byråkrater samordner med hverandre, de søker inspirasjon og læring, utveksler kontakter, diskuterer regelverk, hjelper hverandre i konkrete saker, og utvikler ressurser og kompetanse, sier samarbeidsminister Tvinnereim og viser til de mange arbeidsområder som det tas fatt i dette året. Ellers følger en opp saker fra det finske formannskapet i fjor, for eksempel nordisk samarbeid om krisehåndtering og forsyningssikkerhet.
Energisamarbeid
– Norge setter eget preg på arbeidet gjennom å løfte frem bærekraftig havforvaltning, grønn omstilling av sjøtransport, bærekraftig blå og grønn bioøkonomi og sist, men ikke minst, styrke det nordiske energisamarbeidet. Norge vil også arbeide for å styrke transportsamarbeidet, få fart på utbygging og utveksling av data samt bruk av digitale tjenester. Vi setter også særlig søkelys på kunnskap som bidrar til at flere inkluderes i arbeids- og samfunnsliv, avslutter Anne Beate Tvinnereim.
