Modulstrukturert videregående opplæring for voksne:- Vi bygger flyet mens vi flyr

Det hersker en spent stemning i lokalene hos Voksenopplæringen ved Strømmen videregående skole. Om få dager er det skriftlig eksamen for 22 elever som er ferdig med modul 4 i modulstrukturert videregående opplæring for voksne (MVOV). Alle som består går videre til fagprøve i helsefag. Fagprøven er en avsluttende praktisk prøve som dokumenterer at en har oppnådd kompetanse i tråd med læreplanen. Etter gjennomført eksamen og fagprøve er elevene ikke lenger elever, men helsefagarbeidere. Det knyttes stor spenning til denne første eksamenen etter den nye ordningen med modulstrukturert opplæring.

– Eksamen blir en kjempefin kvalitetssikring av det faglige. Det blir en stor utfordring for elevene å gi besvarelse på norsk skriftlig, sier lektor Inger Kristin Bjørnstad, som underviser ved Voksenopplæringen.

Å bygge flyet mens en er i lufta

For to år siden ble den modulstrukturerte opplæringen satt i gang og fullføringsretten trådte i kraft. Den gir voksne rett til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse uansett hvor lang tid det måtte ta.
– Vi bygger flyet mens vi flyr, sier avdelingsleder Aina Bjerkestrand Karlsen med et smil.
Det kunne nok kjennes som å fly da det kom nye læreplaner inndelt i moduler.
– Vi begynte med å konkretisere modulene. I modulstrukturert videregående opplæring skal det være mest mulig læring i bedrift, først i praksis, og så med lærekontrakt etter hvert.               

Praksis og læreplass

– Den første humpen vi opplevde var å skaffe læreplasser. Det krever mer av arbeidsplassene enn å ha elever i praksis.
Når eleven er i praksis, følger skolen med i læreprosessen. Når det opprettes lærekontrakt, er det bedriften som har ansvaret. Vi har heldigvis et godt nettverk med bedrifter på helsefag, sier Karlsen.
Voksenopplæringen i Strømmen har mest helsefag-elever, men også elever som skal bli barne- og ungdomsarbeidere.

Målet er lærekontrakt

– Målet er å få lærekontrakt, og vi har en utfordring her. Elevene våre er motiverte, og de har et sterkt ønske om å bli helsefagarbeidere, bli selvstendige og tjene egne penger, sier Bjørnstad.
Bjerkestrand Karlsen og Bjørnstad ser stor verdi i realkompetansevurderingen som mange av elevene får. Her blir det kartlagt hva eleven kan og ikke kan, noe som også er svært nyttig for eleven selv. 

Helsenorsk

Naturlig nok er språket en krevende utfordring for elevene. Det holder ikke med dagligtale, men her må en kunne fagspråk. De aller fleste elevene har et annet morsmål enn norsk. Voksenopplæringen på Strømmen har funnet en god løsning.
– Vi har fått til et godt samarbeid mellom programfaglærer og norsklærer som underviser en gruppe på 15 sammen. Da konsentrerer vi oss om det vi kaller helsenorsk, sier Bjørnstad.

Fleksibelt opplæringsløp

Modul 1 er en innføringsmodul. Dersom en ikke er klar til å gå videre, får eleven ta modulen på nytt. Det er fire moduler og hver er beregnet til et halvt år, men det gis individuelle tilpasninger. Ifølge Utdanningsdirektoratet skal det være «Et fleksibelt opplæringsløp som tar hensyn til ungdom og voksnes ønsker, erfaringer og livssituasjon.»

Fleksible lærere

På Voksenopplæringen på Strømmen er de ansatte fortrolig med at de må være fleksible, og at det må tas hensyn til elevens livssituasjon også. De vet at livssituasjonen for mange kan være krevende. De skal etablere seg i et nytt land og i en annerledes kultur. De må skaffe nødvendig inntekt – og for å sikre en bedre framtid deltar de på Voksenopplæringen. Fleksibilitet går også på arbeidstid. Lærerne følger godt opp når elevene er ute i praksis. I helsesektoren er det vakter, og lærerne er til tider ute på praksissteder på kveldstid.

De 22 ansatte ved Voksenopplæringen på Strømmen liker å tenke nytt og ikke innenfor A4-boksen. De trives med jobben.
– Noen ganger koker det hos oss, mens det kan være rolig til andre tider. Slik liker vi det, sier avdelingsleder Bjerkestrand Karlsen.

Anatomi og sykdomslære

Undervisningen går som oftest ansikt-til-ansikt, men de prøver også med nettmøter og selvstudium.
– Vi prioriterer hva vi underviser i, og vi vet at anatomi og sykdomslære er både krevende og viktig. Ikke minst å se pleiebehovene i sammenheng med sykdom, og så lage tiltaksplan og begrunne de ulike tiltakene. Dette legger vi stor vekt på. Ellers er det viktig å veksle mellom teoretisk og praktisk undervisning, sier Bjerkestrand Karlsen.
Som kjent lærer voksne godt gjennom å utføre arbeidsoppgaver i praksis. 

Trepartssamarbeid

Det er ikke mange som faller fra underveis. Dette var et kjent problem tidligere, og noe av det en ønsket å ta tak i med den nye fullføringsreformen.
– Vi er positive til MVOV og ser at det gir fordeler for elevene. Med den modulstrukturerte opplæringen kan de komme raskere ut i arbeid. Det er et trepartssamarbeid mellom elev, skole og læreplass. Det er kjempeviktig at dette fungerer godt. 

Evaluering

Når skriftlig eksamen og fagprøven er gjennomført, vil de evaluere. Dette ser de fram til. Da får de se om undervisning, tilrettelegging og måten de jobber på gir gode resultater.
Alderen på elevene er i snitt 35 til 40 år. Altså vil de ha mange yrkesaktive år foran seg, og etterspørselen etter helsefagarbeidere er stor. 

Læringssentre

Fylkeskommunen Akershus, som har ansvar for voksenopplæringen, har nå vedtatt å opprette læringssentre for litt større områder. Dette blir en ny utfordring å ta tak i for de driftige kvinnene ved Voksenopplæringen i Strømmen.

Å lære av nordiske kollegaer

– Vi får besøk fra Sverige til høsten. De er nysgjerrige på hvordan vi møter utfordringene. Vi på vår side er også ivrige etter å lære fra svenske kollegaer. Nå planlegger vi et besøk hos de som jobber med voksenopplæring i Strømstad, sier Bjerkestrand Karlsen.