Dette innså arbeidstaker- og arbeidsgiversiden da de sammen med Solenergiklyngen (nå Fornybar Norge – Sol) søkte om et bransjeprogram for solkraft for å til et krafttak for kompetanseheving hos ansatte som jobber med solkraft.
Åtte milliarder kilowattimer
– For å nå målet om 8 TWh solkraft innen 2030 er kompetanseheving en viktig faktor. Bransjeprogrammet kan også være med å synliggjøre næringen, og slik bidra til økt rekruttering, sier kompetanse- og rekrutteringsrådgiver Anneline Malling Breen i Fornybar Norge. (8 TWh tilsvarer 8 milliarder kilowattimer.)
Som hånd i hanske
Forslaget om et eget bransjeprogram for solkraft passet som hånd i hanske med strategien for fornybar energi, hvor utbygging av solkraft er en nøkkelkomponent. Det ble dermed godkjent og lagt inn i statsbudsjettet for i år. Programmet har fått 15 millioner til utvikling og gjennomføring av aktuelle kurs og utdanningsmoduler i år, og ytterligere millioner de neste to årene. Det blir gratis å delta i utdanningstilbudene i programperioden.
– Våre medlemmer har lenge hatt et ønske og behov for økt kompetanse. Dette bransjeprogrammet vil være et viktig tiltak uansett hvilken stilling man har i solkraftbransjen. Det vil bli mulighet for både formelle kurs, som gir studiekompetanse, og uformelle kurs, som gir deltakerbevis, sier Malling Breen.
Startskudd for kursutviklingen i februar
Både arbeidsgiverne, representert ved NHO Elektro og arbeidstakerne, representert ved EL og IT Forbundet, er svært glade for at solkraftprogrammet nå er utlyst. Jobben fram til søknadsfristen går ut 5. februar er å få flest mulig utdanningsinstitusjoner til å søke om utvikling av utdanningstilbud. Håpet er at de første kursene skal være i gang fra høsten, og mange fra nyttår 2026.
Hjelp til å mestre omstilling
Norge har hatt en ordning med bransjeprogram siden 2019. Det er et trepartssamarbeid mellom arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden og staten. Formålet er å tilby utdanning som gir nødvendig kompetanse for å mestre omstilling og bli stående i arbeid. Bransjeprogrammene skal også bidra til mer etter- og videreutdanning, ikke minst blant arbeidstakere med lav formell kompetanse, heter det i formålet.
Fleksible utdanningstilbud
Gjennom bransjeprogrammene har ansatte fått gratis utdanningstilbud som de i stor grad har kunnet ta ved siden av jobb. Utdanningstilbudene har vært fleksible, og bedriftene har bidratt med å legge til rette for at de ansatte kan delta. De første bransjeprogrammene var for kommunal helse og omsorgsektor og industri- og byggenæringen. I korona-perioden kom det til flere programmer med reiseliv, detalj- og faghandelen og elektro-, automasjon-, fornybar- og kraftnæringen. De nye i år er foruten solkraft, helsesektoren.
100 000 ansatte i solkraftsektoren
NHO Elektro anslår tallet på ansatte i solkraftsektoren til 100 000, altså er det mange aktuelle kursdeltakere. Det er derfor en bekymring at bransjeprogrammet bare går over tre år. Etter den tid er ikke utdanningstilbudene lenger gratis, og det kan da bli tyngre å få fylt opp kursene.
HMS, digitale systemer, maskinlæring og KI
I utlysingen av solkraftprogrammet er det konkretisert på hvilke områder en trenger kurstilbud. Det gjelder prosjektering og montering av solkraftanlegg, både på nybygg og ved rehabilitering av bygg. Anleggene kan være på tak eller på bakken eller det kan være flytende solkraft. Videre er det behov for opplæring i helse, miljø og sikkerhet (HMS) under montering, digitale systemer i solkraftanlegg og energilagring, og også maskinlæring og kunstig intelligens til styring av solkraftanlegg.
Ikke hyllevare
– Det er ikke snakk om hyllevare, men nyutviklede eller tilpassede utdanningstilbud som møter de kompetansebehovene bedriftene etterspør, sier forbundssekretær Are Solli i EL og IT Forbundet.
– Utdanningstilbudene kan være formelle eller ikke-formelle, på alle nivåer. De skal være fleksible, det er viktig. Det kan være nettbaserte, en kombinasjon av nettbasert og samlinger, eller samlingsbaserte. Det er et poeng at kursene ikke skal være for lange, sier Solli videre.
Moduler som kan inngå i grad
De formelle utdanningstilbudene vil ofte være høyere yrkesfaglig utdanning på fagskole, og her er det snakk om frittstående moduler på mellom 2,5 og 10 studiepoeng, med mulighet til å ta enkeltmoduler eller hele tilbud samlet. Modulene kan bygge på hverandre og innpasses i en grad, om en skulle ønske det. Universitet og høgskoler kan også søke på bransjeprogrammet for å utvikle aktuelle videreutdanningstilbud.
– Det er behov for alle kvalifikasjoner i solbransjen og fornybar-bransjen. Det trengs folk med fagbrev, fagskolekompetanse, og bachelor- og masterkvalifikasjoner, sier Anneline Malling Breen.
Bedriftene må med
– Det kreves samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og bedrifter når kursene i bransjeprogrammene utvikles, og vi er opptatt av å motivere bedrifter til å delta i utviklingsarbeidet. Det er nødvendig at bedriftene bidrar med sin kunnskap om kompetansebehov slik at kurstilbudene treffer godt, sier Svein Harald Larsen, fagsjef for utdanning i NHO Elektro.
– Vi er også opptatt av at bedriftene tilrettelegger, slik at det blir interessant å delta i de kursene og utdanningstilbudene som tilbys, og mange bedrifter er gode på slik tilrettelegging, sier Are Solli.
Kompetansekravene bør være enda høyere
En av de aktuelle elektrobedriftene er Kinli AS. På spørsmål om de ser behov for nye utdanningstilbud og kurs, svarer daglig leder Tobias Kindem:
– Absolutt. Solcellemontasje krever i bunn og grunn elektriker-, tømrer- og taktekkererfaring. Kravene til kurs og til erfaring burde være høyere enn de er i dag, og kontrollene fra El-tilsynet og Arbeidstilsynet burde være hyppigere i en så ung bransje.
– Vil dere ønske å delta i arbeid med å utvikle utdanningstilbud i bransjeprogrammet for solkraft?
– Ja, dette kunne være spennende å få være med på. Vi har allerede utviklet interne kurs der mye av informasjonen basert på erfaringer kunne blitt benyttet, sier Kindem, som vil sende sine ansatte på bransjeprogramkurs.
– Vi er veldig opptatt av å holde oss oppdatert på lovverk og utførelse innenfor regelverket, sier han.
Kirketak produserer strøm
Kinli AS og taktekkerfirmaet Nortekk AS samarbeider om mange prosjekt, blant annet om reparasjon av taket på nesten hundre år gamle Frogner kirke i Lillestrøm kommune. Her jobber snekkere, taktekkere og solkraftmontører side om side. Når arbeidet er ferdig vil kirketaket produsere rundt 20 000 kilowatt i året. Solcellepanelene er utformet slik at de ser ut som takstein.
Kvalitet i alle ledd
– Det er særdeles viktig å lage tilpassede kurs og utdanningstilbud som inkluderer både elektrikerfaget og taktekkingsfaget, slik at solcelleanleggene kan utføres med kvalitet i alle ledd. Vi blir også med på å utvikle utdanningstilbud, siden vi har begge fagene inhouse og har hatt det siden solceller på tak slo innover oss i Norge i 2015, sier markedsføringssjef og solcelleansvarlig i Nortekk, Lars Martin Norvik.
Hvem kan søke på solkraft-programmet
Følgende tilbydere kan søke på solkraftprogrammet: Offentlige og private fagskoler, universitet og høgskoler, fylkeskommuner, studieforbund og andre private tilbydere som har opplæring som hovedformål. For å få innvilget søknaden må de samarbeide med bedrifter om kursutviklingen. Det er direktoratet for høgere utdanning og kompetanse som forvalter midlene.
