Det nytter å lære og utvikle validering sammen

Senterets medarbeidere har i årenes løp deltatt i både europeiske og nordiske prosjekter. DialogWeb tok kontakt med to nordister, som har vært aktive innenfor NVL og er beriket av nordisk innflytelse i sitt arbeid med voksnes læring, for å høre om deres erfaring.

Validering – område under utvikling i alle nordiske land

– Ser vi tilbake så er det tydelig at FA s medarbeidere har hatt enorm nytte av å delta i NVLs nettverk på utviklingen av området voksnes læring. Selv om NVLs navn ikke alltid har vært tydelig i diskusjonen er lærdommen vi har fått et viktig ledd i utviklingen av voksnes læring på Island. Tenk bare på økt forståelse for og kunnskap om validering, kompetanse i arbeidslivet og veiledning. Alt grunnpilarer for læring i arbeidslivet, sier spesialist hos Arbeidslivets opplæringssenter, Fjóla María Lárusdóttir.

Langlivet og stabilt nettverk

Ekspertnettverket for validering har vært aktivt helt fra starten av NVL, eller siden 2005. Fjóla María har sammen med kollegaen Haukur Harðarson representert Island i nettverket i mange år. De arbeider begge to med utviklingen av systemet for validering på Island. I nettverket samarbeider en kjerne med bred representasjon av eksperter fra myndigheter og universiteter. Den har vært aktiv fra starten og har bidratt til stabilitet og sikret utviklingen av et effektivt system.

Ga glimrende start av utviklingen her hjemme

– Deltakelse i nettverket har vært veldig viktig for oss. Når jeg kom inn i nettverket var validering et helt nytt fagområde på Island. De andre landene var allerede noen skritt foran oss i utviklingen. Vi lærte mye om de andre landenes systemer og prosesser. Hva som fungerer godt og hva som ikke virker like bra. Vi kunne også bruke utfordringer og diskutere mulige løsninger i nettverket til stor nytte i arbeidet her hjemme, sier Fjóla María.

Validering viktig ledd i kompetanseutvikling

– En viktig side ved validering er at den bidrar til kompetanseutvikling i arbeidslivet og dermed landenes konkurranseevne. Valideringsnettverket bidrar til positiv utvikling av validering i de nordiske landene og synliggjør kompetanser. Medlemmene er opptatt av policyutvikling i de respektive landene, de representerer arbeidslivet, utdanningsmyndigheter, folkeopplysning og forskningsmiljøer, sier Haukur. Sammen har vi lagt grunn til kvalitetsutvikling av nasjonale og regionale systemer for validering, ikke minst her på Island og på Færøyene.

Kvalitet, nummer ett, to og tre

Valideringsnettverket har alltid hatt et sterkt søkelys på kvalitet i arbeidet med validering. Medlemmer i nettverket dannet en styringsgruppe for et Nordplus prosjekt hvor de dokumenterte landenes arbeid med validering og utviklet allerede i 2013 en modell for kvalitetssikring.

– Noe av det aller viktigste i arbeidet med validering er å sikre en god kvalitet. Det er grunnlaget for at valideringen nyter tillit. Nå sist i 2021 ble Nordisk Kvalitetskompass publisert, i samarbeid med EPALE. Kompasset er en verktøykasse for politiske beslutningstakere og utviklere av valideringsprosedyrer og finnes på flere språk foruten engelsk, blant annet finsk og islandsk, sier Fjóla María Lárusdóttir.

Innovasjon og nye områder

– I starten var vi mer opptatt av metoder, kostnader og lignende. Mens vi nå arbeider med bredere aspekter, innovasjon på nye områder. For meg har det vært fruktbart å delta i den åpne dialogen som kjennetegner nettverket. Det er ikke lenger slik at vi ligger etter på Island, nå samarbeider vi om utviklingen av systemene, sier Haukur Harðarson.

– Det som etter min mening har gjort at nettverket har vært fremgangsrikt er at medlemmer i nettverket er alle på likt nivå, har like holdninger, personer som vil lære, være innovative for å komme videre. Vi representerer ulike aktører, har ulike synsvinkler, som respekteres og anses nyttige. Alle bidrar med nye ideer og deltar i diskusjoner til nytte for utviklingen i landene, sier Fjóla María og fortsetter: Det å formidle, beskrive sitt arbeid for andre, å sette ord på saker og ting tvinger en til å reflektere systematisk og kritisk over eget arbeid.

Selvstyre og “tvangsoppgaver”

– Det har også vært viktig for utviklingen av nettverket at vi stort sett har hatt lov til å velge hvilken prosjekter vi vil arbeide med og hvor vi vil hen. Det har ført til at vi har vært forholdsvis produktive, vært ansvarlige for rapporter, verktøy og arrangement. Men vi må innrømme at det har også vært givende arbeid å få «tvangsoppgaver» som å se på nettverkets arbeid i forhold til Verdensmålene. Da fikk vi hjelp til å virkelig tenke utenfor boksen. Og det har også bidratt til utviklingen av arbeidet her hjemme, sier Haukur Harðarson.

Spennende internasjonalt arrangement i mai

– Vi i nettverket har et godt samarbeid på europeisk nivå, der nettverket er en respektert stemme. Vi er jo en del av Europa. Vi i Norden lærer også av deres erfaringer. Vi har lenge samarbeidet på forskjellige måter. Vi vil nevne at vi nå har et samarbeid mellom NVL, Cedefop, EPALE og Arbeidslivets opplæringssenter med å arrangere den fjerde internasjonale Biennale for Validation i Reykjavik dagene 19 og 20 mai 2022.

Fantastisk mulighet for å følge med

– Der vil deltakerne få mulighet til å lytte til ledende internasjonale eksperter diskutere utviklingen av realkompetansevurdering. Det blir flere iworkshops om vellykkede prosjekter og diskusjoner etter presentasjoner. Biennalen byr på mulighet for å påvirke utviklingen av realkompetansevurdering og utvide sine nettverk. Det gleder vi oss meget til og er overbevist om at deltakelse vil påvirke arbeidet med validering på Island, bekrefter både Fjóla María Lárusdóttir og Haukur Harðarson, spesialister hos Arbeidslivets opplæringssenter og medlemmer av NVLs valideringsnettverk.

Les også: Like muligheter beriker alle om utvikling av voksnes læring på Island