Regjeringen ledes av Arbeiderpartiet, og ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil dette være den største reformen på området i Norge, på over 20 år.
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng presenterte den 23. januar i år forslaget i en pressemelding. Ifølge ministeren bidrar någjeldende system til å gjøre mer lukrativt å motta ytelser enn å arbeide. Derfor ønsker regjeringen å erstatte dagens introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte med én ny «integreringsstønad».
Den nye støtten vil være lavere for de fleste enn dagens samlede ytelser. Ordningen skal bli konstruert slik at det skal lønne seg bedre å være i arbeid, enn å motta økonomisk støtte.
Krav om å delta i integreringsprogram
For å få utbetalt den nye integreringsstønaden må flyktninger delta i et integreringsprogram. Hvis de ikke får arbeid eller kommer inn på utdanning etter programmets slutt, er planen å stille krav om at den enkelte skal være i aktivitet der målet er å komme seg i jobb. «Aktivitet» kan for eksempel være ikt — for eksempel være å delta i norskopplæring eller arbeidsrettede tiltak via Arbeids- og velferdsetaten (NAV).
Forslaget er nå sendt på høring. Frist for innspill er 23. april. Hvis forslaget vedtas, vil de nye reglene tidligst tre i kraft i januar 2028.
Reaksjoner og debatt
Forslaget har allerede fått ulike reaksjoner. Flere organisasjoner og noen politiske partier på venstresiden har uttalt at de stiller seg positive til tiltak for å få flere i arbeid, men advarer mot at kutt i ytelser kan føre til økonomisk usikkerhet og økt utenforskap.
Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) oppfatter krav om arbeidsdeltakelse som fornuftig, men viser til at kutt uten tilstrekkelige støttetiltak kan ramme de som har størst behov. Den humanitære hjelpeorganisasjonen Caritas kritiserer både formuleringer og konkrete forslag, og mener regjeringens plan undervurderer faktiske hindringer som diskriminering og behovet for tilpasset opplæring.
En del av opposisjonspartiene i Stortinget har kritisert forslaget og påpekt at selv med de foreslåtte endringene vil ytelsene som gis i Norge være for høye sammenlignet med for eksempel Danmarks.
Ambisjon om arbeid og integrering
Regjeringen argumenterer for at reformen både skal styrke enkeltpersoners muligheter og avlaste det offentlige. Ifølge departementet vil det nye systemet gi klare satser og et forenklet regelverk, slik saksbehandlingen blir redusert. Dette vil bidra til at kommuner og Nav-kontorer kan bruke mer tid på faktisk å hjelpe flyktninger inn i arbeid.
Konsekvenser for livslang læring
Det kan se ut til at forslaget kobler livslang læring tett til «arbeidslinja», som er et grunnprinsipp i nordisk velferdspolitikk: Arbeid skal være hovedveien til inntekt, inkludering og velferd. Ytelser og tjenester skal utformes slik at det lønner seg å jobbe. Støtte fra velferdsstaten kobles til aktivitet, kvalifisering eller arbeidsdeltakelse. Målet er høy sysselsetting, økonomisk bærekraft og sosial inkludering.
Opplæring kan inngå i aktivitetsplikten, men må begrunnes med rask overgang til jobb. Språkkrav (B2) gjør norskopplæring til en sentral flaskehals for videre utdanning, særlig for voksne med lite skolebakgrunn.
Lavere ytelser og bortfall av sosialhjelp og bostøtte reduserer det økonomiske «rommet» for langvarig kvalifisering. Kommuner og deltakere kan dermed presses til å fokusere på kortvarige tiltak og rask jobb. Det kan gå ut over tiltak som bidrar til mer langvarig utdanning, selv om det ofte er nødvendig for varig tilknytning til arbeidslivet.
Konsekvensen kan bli at tempo prioriteres fremfor bærekraftig kompetanseutvikling – og at mulighetene for reell livslang læring svekkes for dem som trenger den mest.
Mer om høringen kan leses her: Ap-regjeringen varsler full omlegging: Aktivitetsplikt og kutt i ytelser for å få flere flyktninger i jobb – regjeringen.no
