Kompetansepolitisk råd under den nye regjeringen ble konstituert i mai og hadde sitt første rådsmøte i juni i år. Rådet skal gi regjeringen kompetansepolitiske råd, samt bli konsultert i forbindelse med kompetansepolitiske saker som krever forankring i arbeidslivet. Rådet vil ha en sentral plass i regjeringens arbeid med en ny stortingsmelding.
Mangel på arbeidskraft
Behovet for arbeidskraft er urovekkende. Det samme gjelder mangelen på kompetanse både i næringslivet og innen offentlig sektor. Arbeidsledigheten har ikke vært lavere i Norge siden finanskrisen i 2008, og arbeidsinnvandringen er redusert.
Lover ny stortingsmelding om kompetanse
Regjeringen arbeider med en ny stortingsmelding, som ble varslet allerede i Hurdalsplattformen. Den skal etter planen presenteres for Stortinget våren 2023. Tanken er at meldingen vil gi fakta om forholdene, og danne grunnlag for bedre målretting av tiltakene.
Blant tiltakene Regjeringen er opptatt av er fleksibel og desentralisert utdanning, og styrking av landets studiesentre, samt bransjeprogrammene, som i inneværende år omfatter hele 11 sektorer.
- Partene i arbeidslivet
– Arbeidsgiversiden: Spekter, KS, NHO og Virke
– Arbeidstakersiden: LO; Akademikerne, YS og Unio - Frivillig sektor og studieforbund
– Kompetanseforbundet
– Voksenopplæringsforbundet) - Universitets- og høyskolerådet
- Fagskolerådet
- Fylkeskommunene representert ved en fylkeskommunedirektør/rådmann
Sametinget har observatørstatus. Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet deltar fast på rådsmøtene.
Kunnskapsdepartementet ved statssekretær Oddmund Hoel skal lede rådet, og en administrativ arbeidsgruppe med representanter fra medlemmene i rådet skal følge rådsarbeidet. Kunnskapsdepartementet har sekretariatsansvar for rådet.
Les mer om tilskudd til kompetanseutvikling gjennom treparts bransjeprogram fra Kompetanse Norge.
