Som bosatt i disse kommunene vil du på sikt kunne spare flere hundre tusen kroner og slette studielån hvert år til det er fullstendig nedbetalt. Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) sier at denne ordningens hensikt er å øke kompetansen til distriktene og sikre et verdiskapende næringsliv og gode velferdstjenester for hele landet.
Bor du i en av de 25 kommunene i Finnmark og Nord-Troms kan du også få slettet beløp fra 30.000 til 60.000 hvert år. Tiltaket gjelder alle mulige utdanningslån og er uavhengig av når det er tatt opp. Det kan være gra grunnskole- eller videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning, høyere utdanning eller andre utdanningsformer. For å kvalifisere for ordningen må du ha bodd i en av kommunene i minst ett år og være yrkesaktiv etter at du startet å nedbetale studielånet.
13 millioner kroner er satt av til Lånekassen for utvikle ordningen, slik at det skal bli enkelt å søke om å få slettet gjelden sin og at saksbehandlingstiden skal bli så kort som mulig når søknadene behandles fra januar 2026.
Du kan få mer informasjon her og lese mer om hvilke kommuner det gjelder.
Ny ordning for sletting av studielån i utvalgte norske kommuner
Bor du i en av 189 kommuner i ordningen for sletting av studielån og er i arbeid, så kan du etter ett år få slettet 25.000,- av studielånet ditt.
Få NLL’s nyhedsbrev
Med NLLs nyhedsbrev får du: Nyeste viden fra NLL som fx policy briefs og rapporter, vigtige nyheder fra de nordiske lande, aktuelle artikler, der går i dybden med feltet på tværs af sektorer, temaer og geografi samt overblik over kommende konferencer, seminarer og events.
Flere nyheder fra NVL
The one-pager Sustainable practices for Nordic networks outlines how NLL networks commit to working more sustainably in practice.
Í árlegri heildarúttekt Alþýðufræðsluráðsins kemur fram að skilyrði alþýðufræðslu hafi breyst á síðasta áratug. Þörfin fyrir alþýðufræðslu er meiri en verið hefur um langt skeið, en fjárhagur lýðskóla og alþýðufræðslusamtaka hefur veikst í mörg ár.
Vuosikatsauksessaan Ruotsin kansansivistysneuvosto Folkbildningsrådet toteaa, että vapaan sivistystyön edellytykset ovat viime vuosikymmenen aikana muuttuneet. Vapaan sivistystyön tarve on suurempi kuin aikoihin, mutta samalla kansanopistojen ja opintokeskusten taloutta on heikennetty vuosien ajan.