Som bosatt i disse kommunene vil du på sikt kunne spare flere hundre tusen kroner og slette studielån hvert år til det er fullstendig nedbetalt. Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) sier at denne ordningens hensikt er å øke kompetansen til distriktene og sikre et verdiskapende næringsliv og gode velferdstjenester for hele landet.
Bor du i en av de 25 kommunene i Finnmark og Nord-Troms kan du også få slettet beløp fra 30.000 til 60.000 hvert år. Tiltaket gjelder alle mulige utdanningslån og er uavhengig av når det er tatt opp. Det kan være gra grunnskole- eller videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning, høyere utdanning eller andre utdanningsformer. For å kvalifisere for ordningen må du ha bodd i en av kommunene i minst ett år og være yrkesaktiv etter at du startet å nedbetale studielånet.
13 millioner kroner er satt av til Lånekassen for utvikle ordningen, slik at det skal bli enkelt å søke om å få slettet gjelden sin og at saksbehandlingstiden skal bli så kort som mulig når søknadene behandles fra januar 2026.
Du kan få mer informasjon her og lese mer om hvilke kommuner det gjelder.
Ny ordning for sletting av studielån i utvalgte norske kommuner
Bor du i en av 189 kommuner i ordningen for sletting av studielån og er i arbeid, så kan du etter ett år få slettet 25.000,- av studielånet ditt.
Få NLL’s nyhedsbrev
Med NLLs nyhedsbrev får du: Nyeste viden fra NLL som fx policy briefs og rapporter, vigtige nyheder fra de nordiske lande, aktuelle artikler, der går i dybden med feltet på tværs af sektorer, temaer og geografi samt overblik over kommende konferencer, seminarer og events.
Flere nyheder fra NVL
Ekspertgruppen bag den kommende erhvervs- og professionsrettede gymnasieuddannelse (EPX) har offentliggjort sine anbefalinger. Rapporten peger på en praksisnær uddannelse, nye evalueringsformer og et nationalt program for lærerkompetenceudvikling.
Livslang læring er avgjørende i dagens samfunn. Utdanningssystemene må legge til rette for fleksibilitet, mobilitet og internasjonal anerkjennelse av kompetanse. En fersk rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) undersøker hvordan innføringen av ECTS (European Credit Transfer and Accumulation System) i høyere yrkesfaglig utdanning kan bidra til dette.
De nordiske lande går sammen i projektet “Future Skills – Bridging the Competence Gap” for at udvikle mere robuste systemer til bedre prognoser og kompetencematching, inspireret af bl.a. Sveriges praksisnære yrkeshøjskoler og Finlands brug af AI og kompetencedata til at identificere mismatch.