01/10/2024

Norge

Høyere utdanning

Er masterutdanningene relevante for arbeidslivet?

Hele 87 prosent av nyutdannede masterkandidater er fornøyd med utdanningen ifølge Kandidatundersøkelsen fra 2023. Det er likevel variasjoner mellom utdanningene når det gjelder hvor stor andel av masterkandidatene som opplever utdanningen som relevant for arbeidslivet, og når det gjelder tilfredshet med studiene forøvrig.

En gruppe studenter står utenfor en bygning og ler sammen mens de snakker. To kvinner holder mapper og en mann har en ryggsekk.

Er masterutdanningene relevante for arbeidslivet?

Kandidatundersøkelsen gjennomføres av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning kompetanse(Hk-dir).

Kandidatundersøkelsen 2023 omfatter kandidater uteksaminert med mastergrad våren 2023 og har ført til to rapporter. Den siste omtales her og ble publisert 13. august 2024.

Blant nyutdannede jurister og leger er det en stor andel som opplever at masterutdanningen de har gjennomført er relevant for arbeidslivet. Blant kandidater med pedagogiske utdanninger er en klart lavere andel som oppgir at de er fornøyde med masterutdanningens arbeidslivsrelevansen.
Det samme gjelder nyutdannede kandidater med en mastergrad innen disiplinutdanningene humaniora, samfunnsfag og naturvitenskap. Flere aspekter ved masterutdanningene ble undersøkt, herunder:

  • arbeidslivsrelevans
  • faglig innhold
  • tilbakemeldinger
  • veiledning

Det viser seg at masterkandidater på tvers av fag og disipliner i høyest grad er fornøyde med det faglig innhold. Undervisningskvalitet, tilbakemeldinger og veiledning scorer lavere, selv om det er variasjon når det gjelder grad av tilfredshet med disse aspektene: Blant kandidater fra juss og medisinstudiet er flere fornøyde med veiledning og tilbakemeldinger enn blant kandidater fra øvrige studier. Det er ikke overraskende at arbeidslivsrelevansen oppleves som høyere blant kandidater med master i juss og medisin. Medisin er en profesjonsutdanning som omfatter mye praksis, mens juss er kjent som en utdanning som gir kompetanse og ferdigheter som i høy grad er relevant i arbeidet som jurist eller advokat. Noe mer overraskende er det at en større andel av kandidater med pedagogiske mastergrader oppgir at utdanningen ikke i stor grad er relevant for det arbeidslivet som møter dem. Dette fordi studenter innen flere pedagogiske fag gjennomfører praksis i klasserom og/eller barnehager. At de som tar en master innenfor disiplinutdanningene i begynnelsen av i større grad som forventet.  

Åtte av ti er fornøyde med sin første jobb

Mer enn åtte av ti er fornøyde med sin første jobb. Kandidater med master fra teknologiske fag og primærnæringsfag er blant de som er mest fornøyde. Blant kandidater fra samfunnsvitenskapelige fag, humanistiske fag og idrettsfag ønsker en av fire nyutdannede kandidater seg bort fra den jobben de hadde da undersøkelsen ble gjennomført. For flere detaljer: Last ned rapporten

Få NLL’s nyhedsbrev

Med NLLs nyhedsbrev får du: Nyeste viden fra NLL som fx policy briefs og rapporter, vigtige nyheder fra de nordiske lande, aktuelle artikler, der går i dybden med feltet på tværs af sektorer, temaer og geografi samt overblik over kommende konferencer, seminarer og events.

Flere nyheder fra NVL

3D-gjengitt menneskehånd rekker ut mot en digital hånd laget av nettverkslinjer, symboliserer forbindelsen mellom teknologi og menneske.

18/02/2026

Norge

En fersk rapport fra Kompetansebehovsutvalget (publisert 29. januar, 2026) slår fast at kunstig intelligens (KI) nå endrer det norske arbeidslivet i et tempo vi aldri har sett før. For å lykkes, kreves det mer enn bare teknisk innsikt; vi trenger en fornyelse av den nordiske modellen for livslang læring.

Kompetenslyftet logo

16/02/2026

Finland

En nationell satsning som ska stärka vuxnas kompetenser och nå grupper som annars faller utanför utbildningssystemet.

Kjersti Stenseng

11/02/2026

Norge

Den norske regjeringen varsler store endringer i integreringspolitikken. Målet er at flere flyktninger skal komme raskere i jobb. Forslaget innebærer kutt i økonomiske ytelser og krav om aktivitet for å motta ny støtte.

Share This