20/01/2025

Norge

Etter- og videreutdanning, Livslang læring, Arbeidsliv, Voksnes læring

Offentlig utvalg anbefaler en styrking av livslang læring i arbeidslivet

Kompetansereformutvalget leverte 14. januar 2025 sin rapport om hvordan Norge kan lykkes med livslang læring i arbeidslivet. En styrking av treparts- samarbeidet om læring i arbeidslivet og en bedre digital oversikt over mulighetene for livslang læring er noen av utvalgets anbefalinger.

To personer giver hånd hen over et bord med en kontrakt og en pen, der ligger på en clipboard.

Den norske regjering vil styrke livslang læring i arbeidslivet.

Forside af rapporten "Felles ansvar, felles gevinst" fra Norges offentlige utredninger 2025:1, med billeder af mennesker i forskellige erhverv og livssituationer.

– Kompetansemangel er en av våre største samfunnsutfordringer. Rapporten gir oss viktig kunnskap for det videre arbeidet, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) da han tok imot rapporten: NOU 2025-1: Felles ansvar, felles gevinst— Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet.

Utvalgsleder Dag Terje Andersen understreket ved overleveringen at Norge har gode forutsetninger for omstilling – særlig ved å styrke trepartssamarbeidet om kompetansepolitikken. – Et tett samarbeid mellom arbeidslivet og staten er viktig for å lykkes med livslang læring i arbeidslivet, sa Andersen. Han vektla også at det er nødvendig å samle ulike typer tilbud og verktøy for arbeidslivet på en digital plattform.

Utvalget er enige om behov for og målet om å bidra til en kompetansepolitikk og et partssamarbeid som fremmer kompetanseutvikling i arbeidslivet og gir alle arbeidstakere gode muligheter til nødvendig kompetanseutvikling. Det var imidlertid ikke enighet om hvordan dette skal finansieres.  

NOU’en skal på høring i løpet av vinteren 2025.

Bakgrunn

Kompetansereformutvalget har utredet hvordan de tre partene kan legge bedre til rette for omstilling og læring i arbeidslivet. De overordnete målene er høy stabil sysselsetting, og å motvirke økende ulikhet og sikre kompetansen arbeidslivet trenger. Utvalget har utredet tiltak som sammen eller hver for seg kan stimulere til at virksomheter og arbeidstakere får den kompetansen arbeidslivet trenger.

Kompetansereformutvalget ble nedsatt av Kongen i statsråd 20. juni 2023. Oppdraget var å utrede hvordan de tre partene kan legge bedre til rette for omstilling og læring i arbeidslivet. Forutsetningen er det overordnede målet om høy og stabil sysselsetting, å motvirke økende ulikhet og å sikre kompetansen arbeidslivet trenger.

Utvalget har bestått av de åtte hovedsammenslutningene for partene i arbeidslivet. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har representert staten som arbeidsgiver. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har vært utvalgets sekretariat.

Lenke til selve rapporten.

Opptak fra overleveringen kan ses her.

Få NLL’s nyhedsbrev

Med NLLs nyhedsbrev får du: Nyeste viden fra NLL som fx policy briefs og rapporter, vigtige nyheder fra de nordiske lande, aktuelle artikler, der går i dybden med feltet på tværs af sektorer, temaer og geografi samt overblik over kommende konferencer, seminarer og events.

Flere nyheder fra NVL

Ung man i grå huvtröja med hörlurar runt halsen ser fundersam ut på en gata.

04/03/2026

Sverige

I Sverige finns över 130 000 unga som varken arbetar eller studerar. För att hjälpa dessa ungdomar har ESF-projektet FolkisUng startats, vilket ska vägleda dem mot arbete eller vidare utbildning.

Öppet restaurangkök med kockar som arbetar vid spisar och rostfria bänkar under hänglampor.

02/03/2026

Finland

Skols (Servicecentret för kontinuerligt lärande och sysselsättning) genomför en omfattande utredning som ska granska hur effektiva modellerna för studier vid sidan av arbete är i de pilotprojekt som fått statsunderstöd. Ett speciellt fokus ligger på att mäta resultaten.

Person i skyddsglasögon och varseljacka arbetar vid maskin i verkstadsmiljö.

26/02/2026

Sverige

Regeringen föreslår förändringar för att förbättra yrkesutbildningar och minska bristen på yrkesutbildad arbetskraft i Sverige. Man vill införa yrkesprov på alla gymnasiala yrkesprogram och låta delar av utbildningen genomföras av andra, exempelvis offentliga huvudmän. Yrkesproven bör tas fram i samverkan med berörda branscher.

Share This