Kunsten å tilpasse yrkesstudier til arbeidslivets behov -En prisvinner-skole i Vestmannaöyene i Island

Blant dem som fikk pris i vinter var et lite gymnas med 250 studenter i Vestmannaöyene. Prisen fikk skolen for et fremragende arbeide i å utvikle og tilpasse tradisjonelle yrkesstudier til arbeidslivets behov, især innenfor metal- og maskineri-studier. Skolen arbeider meget tett med arbeidslivet på öya. Skolens rektor, Helga Kristín Kolbeins, sier at det har lykkes å få hele samfunnet til å föle seg ansvarlig for skolen og villig til å gi skolen den stötten som trenges for dens videre vekst og utvikling.  

Vestmannaöyene er et lite öysamfunn utenfor Islands sörkyst. Öya ble kjent over hele verden i 1973 da et vulkanutbrudd startet nærmest i byens bakgård. En tredel av byen ble ödelagt av lava og aske. Alle beboerne, omkring 5.000, ble evakuert. Noen kom aldri tilbake, men andre valgte å delta i å bygge samfunnet opp igjen. I dag er byen blomstrende og antall folk som bor i Vestmannaöyene er nesten kommet opp til samme antall som för katastrofen, ca 4.700 ialt. 

Oppgavene löses lokalt

Samfunnet på öya markeres av stolthet og samhörighet. Byen er i hurtig vekst og baserer sin innkomst hovedsaklig på hav og fisk. Byggebransjen blomstrer også. Ofte er samfunnet isolert på grunn av vind og vær, især om vinteren. Derfor baserer den sin tilværelse på lokal arbeidskraft. Dette krever at det finnes mennesker på stedet til å drive arbeidslivet. De fleste oppgaver skal löses lokalt. 

Helga Kristín, rektor i Framhaldsskólann í Vestmannaeyjum, FÍV, sier at denne æresprisen fra presidenten har hatt kjempestor betydning for skolen og samfunnet i Vestmannaöyene. 

-Prisen har hatt enda större virkning enn jeg trodde på forhånd. Å få pris for samarbeidet mellom skolen og arbeidslivet i et lite samfunn  har vakt stolthet, eierfölelse og et önske om å gjöre enda bedre. Det har styrket samtalen om utdanning og viktigheten av å tilpasse den til samfunnets behov.

FÍV byr sine studenter å velge mellom studier innenfor byggebransjen, elektrisitet, maskineri, mur, maling, metall og rörlegging, men tilbyr også  boklige studielinjer som leder til studenteksamen. Det er også tilbud for funksjonshemmede studenter og folk som trenger ekstra stötte. Innenfor skolens rammer er også mange studenter som har arbeidet lenge i et fag, men har ikke formell utdanning. Denne gruppen kan få en validering av sine kompetanser til å korte sin studietid. Det er et senter for livslang læring på öya som tar seg av valideringen. 

Trenger flere kvinner

De faglinjer som skolen byr på tiltrekker menn i höyere grad enn kvinner. Omkring 62% av studentene er menn. Rektor sier at skolen trenger å bli bedre til å komme med nye tilbud som appellerer til kvinner. Hun sier at det har ikke vært en lett oppgave å få kvinner til å söke i de linjene som skolen tilbyr for tiden, selvom noen av fagene slett ikke krever fysisk styrke. De få kvinnene som har utdannet seg f.eks som maskinist eller elektrikker har fått meget gode arbeidstilbud i ettertid.

Helga Kristín sier at mange skoler i Island tilbyr on-line utdanning. FÍV velger å ha undervisningen på den vesle kampusen i byen for å ha kortest mulig avstand mellom skolen og arbeidslivet. Det har alltid vært skolens retningslinjer å ta initiativ om kontakt til arbeidslivet. Skolens dörer er alltid åpne og staben klar for samtale. Arbeidslivet bidrar med nödvendig utstyr og oppgaver for undervisningen. De aller fleste av de större bedriftene på öya bidrar enten med undervisning eller med å ta imot studenter i praksis.  

Tett samarbeide med arbeidslivet

-Vi har utviklet et samarbeide som bygger på at bedriftene tar imot studenter i opplæring, men skolen bærer ansvaret for utdanningen. I noen tilfeller trenges det flere treningsplasser enn firmaene kan by på. I de tilfellene har arbeidslivet vært meget flink til å finne lösninger. Når den ene praktikanten er ferdig, begynner den neste. Alle store bedrifter, ialt nær tyve firmaer, skaffer treningsplasser og de anser det som deres samfunnsplikt å finne frem til lösninger. 

Det er derimot ikke gitt at de som får sin utdanning i Vestmannaöyene kommer til å arbeide der. Helga Kristín sier at de fleste blir igjen, mens andre söker arbeide på fastlandet eller bestemmer seg for å ta mer utdanning. De fleste studentene er oppvokst i Vestmannaöyene, men noen få bestemmer seg for å flytte ut til öya og studere der. Det samme gjelder lærere. De fleste av dem bor på öya, mens noen kommer med ferja fra fastlandet til å undervise. 

-Det er morsomt å si fra at organisten i Islands domkirke í Reykjavík, kommer med ferja to ganger i uka til å undervise fremtidens maskinister. Hvert år det et puslespill å få lærere, men det går alltid til slutt. Skolen har en lang historie – har vært i drift fra 1979.

Tekniske studielinjer populære

Mange av dem som har ansvar for skoler som legger vekt på yrkesopplæring har kritisert negative holdninger til denne typen utdanning. De mener at mange ser ned på yrkesopplæring og anser dem egnet for studenter som er mindre kvalifiserte.

Helga Kristín sier at ennå finnes noe av denne holdningen, men tendensen går den riktige veien. Skolen hadde den målsetningen å ha 20% av studenter i yrkelinjer i året 2020. I dag er ca 55% av studentene der, som er langt mer enn hun hadde drömt om.  

-Jeg mener at diskusjonen i lokalsamfunnet har bidratt til ökningen. Fokusen har vært å gjöre yrkesopplæringen like prestisjefull som andre studier. Det har også hjulpet at arbeidslivet i Vestmannaöyene har blomstret og behovet for arbeidskraft er stort. Men fremdeles mangler det litt på å skape balanse mellom disse to veiene til utdanning. 

-Det varierer hvordan bedriftene samarbeider med skolen. Et stort arkitektfirma i byen inviterer f.eks studentene til möter hvor de informerer om hvordan byggebransjen holder på med å utvikle seg og hvor behovet er for unge fagarbeidere. Andre firmaer hjelper oss å finne folk til å ta seg av undervisningen. Det er ikke penger som vi trenger for selve driften av skolen, men hvis vi önsker nytt utstyr, da vet vi at vi kan stole på samfunnet. Det gjör en stor forskjell at vi ikke er isolert og alene.

Internasjonalt samarbeide

Vestmannaöyene er en vulkansk öy. I byens utkant er et nytt vulkanfjell fra 1973 og et annet fjell som har vært der för öya ble bebodd. FÍV har bygget opp et samarbeide med mange land, nå sist Finland og Færöyene. Fokusen er på studiereiser med vulkansk utbrudd, hav og miljö. Skoleklasser kommer på besök og de lokale studentene gjengjelder disse besökene. Helga Kristín mener at denne typen studentutveksling er meget verdifull for begge parter. 

– For en liten, isolert skole har dette programmet en stor betydning. Det er viktig å lære andre kulturer å kjenne og bryte seg ut av isolasjonen.  Det er populært å komme hit. Det er ikke mange skoler som kan invitere sine gjester på en vandretur opp på toppen av en vulkan!

Helga Kristín sier at den sosiale siden av skolen er meget viktig. Hun forklarer at det er forståelse i samfunnet om at skolen kan ikke utvikle seg på en god måte uten samfunnets stötte. Hun sier at hun får brev fra foreldre som roser skolen og de spör ofte om det er noe som de kan bidra med. 

-Byledelsen i Vestmannaöyene har ambisjon for skolene i byen. Den har vært åpen for nyskapning i undervisningen og det er en levende samtale i gang om undervisning. Det er en positiv diskusjon om våre ungdommer og vi får vite at folket i byen föler at de eier skolene og vil dem det alle beste, sier rektoren í FÍV til slutt.   

Gjensidig respekt 

En av lærerne ved skolen er Þröstur Jóhannesson, som er i en ledende stilling hos Skipalyftan, et foretak som tar seg av vedlikehold av skip. Han kom selv til Skipalyftan som elev tretti år tilbake og er der ennå, samtidig med undervisning i metallsveising i FÍV. Han har senere utdannet seg som lærer på Islands universitet med det formålet å bli godkjent som lærer ved FÍV. 

Han sier at skolen har en meget viktig rolle i dette öysamfunnet. De som leder skolen har vært meget flinke i å utarbeide utdanningstilbud i takt med det som skjer i samfunnet. Samtidig har arbeidslivet vært meget åpent for skolen og i å imötekomme elevene. 

-I dag blomstrer byggebransjen og trenger arbeidskraft. Skolen har tatt det med seg og kjöpt utstyr som kreves til å utdanne folk på dette området. For noen år siden var det fiskeindustrien som blomstret, og da satset skolen sterkt på å utdanne folk på det området. Kontakten mellom skolen, arbeidslivet og havnen er meget sterk og direkte. Det skaper gjensidig respekt og samarbeidsvilje. Vi som bor her ser at det arbeidet som skolen driver har betydning. Byledelsen bryr seg om skolen og viser den interesse. Æresprisen som skolen har fått bekrefter at FÍV, Verkmenntaskólinn í Vestmannaeyjum, er en skole på riktig vei. Ledelsen hörer på oss som er ute i arbeidslivet og vi spiller med. Vi er villige til å gjöre alt som trenges til at skolen vokser og blomstrer i takt med arbeidslivets behov, sier Þröstur Jóhannesson hos Skipalyftan i Vestmannaöyene.