Ivrige barnehagebarn plukker søppel når de har lært om miljø og bærekraft. Skolebarn og skoleungdom gjennomfører prosjekter om å handle «etisk og miljøbevisst». Virkeligheten de møter vil ofte overdøve lærdommen. Klær og utstyr som har fått en skade, kastes uten tanke på reparasjon. Det finnes alltid noe nytt å få kjøpt.
Virkeligheten er påtrengende reklame på skjerm, i uterom og butikker for varer og tjenester en ikke trenger. «Kjøp tre, betal for to», «Salg! Salg 50 %!». Barn ser foreldre som sitter over PC-en for å gjøre gode kjøp på «Black Friday» når det er den tiden på året. Aviser er fulle av reklame for ferieturer med lange flyreiser til land langt unna. En kan lese en informativ og grundig artikkel om klimakrisen på den ene avissida, og fargerik reklame for sommerpiknik med luksuriøst plastutstyr av alle slag på motstående side.
Kjøpepress og salgstriks
Salgstriksene er mange, og her er ett eksempel. En tiåring ønsker seg en lekker pakning med godlukt, såpe og sjampo til bursdagen, og mormora vil gjerne imøtekomme ønsket, men prisen er skammelig høy. På nettet står det å lese at nettopp denne pakningen selges med 30 prosent rabatt. Det vil monne, tenker mormora, men da hun går inn på den aktuelle nettbutikken for å bestille gaven, viser det seg at de 30 prosentene har falt bort. For å oppnå rabatten må en nemlig kjøpe to varer! Så var hun like langt, og logger seg raskt ut av nettbutikken. Slike salgstriks og kjøpepress vil hun ha seg frabedt.
Lokkemat I plast
Det produseres unyttige gjenstander som det overhodet ikke er bruk for. Et eksempel er plastleker som legges ved barnemenyen som lokkemat hos en populær burgerkjede. Lekene har liten eller ingen funksjon ut over et øyeblikks oppmerksomhet, og blir nok ofte liggende å slenge blant andre leker før de kastes. I samme kategori er intetsigende mini-plastfigurer som puttes inn i sjokoladeegg. Et øyeblikks fristelse og sjelden noe å samle på.
Overproduksjon
Et annet eksempel på rovdrift på råstoffer og forurensning er overproduksjonen av klær. Produksjon betyr forbruk av råstoffer, strøm og vann, og i mange tilfeller også skadelige utslipp. Det er dokumentert at produksjon av klær er svært forurensende, og det kastes også mye klær som ikke er blitt solgt. Produksjon av klær og sko står for om lag åtte prosent av verdens klimagassutslipp, mer enn skips- og flytrafikk til sammen, sier Naturvernforbundet. Klærne og skoa vi kjøper står for et enormt råvare- og vannforbruk, ofte i områder hvor rent vann er mangelvare.
Klærne du har I skapet
Organisasjonen Naturvernforbundet jobber for et redusert og forbruk. For å redusere forbruket må vi reparere i stedet for å kjøpe nytt. De mest klimavennlige klærne er faktisk de du allerede har i skapet. Vi må også finne alternativer til plast og miljøgifter for å få et mer bærekraftig forbruk, sier Naturvernforbundet.
Rett til å få reparert
– Det foreligger nå et nytt EU-direktiv som skal gi forbrukerne nye rettigheter til å få produkter reparert. Dersom EU-regelverket tas inn i EØS-avtalen, vil det bli gjennomført i norsk rett, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe, som har ansvar for forbrukerpolitikken.
«Bruk og kast» har vært gjennomgangsmelodien i mange år, men ideen om gjenbruk får stadig bedre tak. Gjenbruksbutikkene dukker opp over hele landet. Det leveres inn store mengder av klær, sko, kjøkkenutstyr, skiutstyr og mye mer. De ansatte jobber frivillig, og inntektene går til gode formål.
Fjerne moms?
Staten tar inn merverdiomsetningsavgift (moms) på det som selges i bruktbutikkene på lik linje med salg av varer og tjenester ellers. Mange har tatt til orde for å ta bort momsen på bruktkjøp. Vi spør statsråden om ikke momsen bør fjernes for å stimulere til gjenbruk.
– Når det gjelder konkret spørsmål om å fjerne moms på brukte varer og på reparasjoner, vil jeg vise til regjeringens handlingsplan for en sirkulær økonomi 2024-2025. Med den ble det nedsatt en ekspertgruppe som skal gjøre en helhetlig utredning om hvilke virkemiddel som er effektive for å fremme en mer sirkulær økonomi. Rapporten fra ekspertgruppen er ventet i april 2025, svarer Toppe.
Forbrukermakt
Vi kan ergre oss over reklamen og hvordan den torpederer ønsket om å vise måtehold og tenke gjenbruk og bærekraft. På den annen side er det forbrukerne som kan stå opp mot usunn reklame og kjøpepress. Jo flere som sier nei takk til «kjøp tre, betal for to», «Black week» og alskens lokketilbud, jo større er sjansen for at slike kampanjer kan forsvinne. Det er spørsmål om å bruke forbrukermakt for å fjerne kjøpepress og reklame som stimulerer til økt forbruk.
– For å lykkes med å vri forbruket i en mer bærekraftig retning bør forbrukerne spille en nøkkelrolle. Et viktig prinsipp i forbrukerpolitikken er at forbrukerne skal kunne ta informerte og bærekraftige valg. For at forbrukere skal etterspørre og velge bærekraftige produkter, må det finnes slike produkt på markedet. En ny lov som skal bidra til mer bærekraftige produkter og verdikjeder, ble vedtatt våren 2024, sier statsråd Toppe.
Ni av ti nordmenn har ambisjoner om å endre forbruket sitt i bærekraftig retning.
(Forbruker og bærekraft, Opinion: 2024)
Forbrukerrådets Miljøveileder er et samlenettsted med nyttig informasjon, tips og råd om hvordan norske forbrukere kan leve mer bærekraftig.
Mot til å velge bærekraftig
Undersøkelser i Norge viser at ni av ti ønsker å leve mer bærekraftig, men hvordan? Først av alt har vi behov for kunnskap for å gjøre de beste valgene. Deretter trenger vi handlekraft for å stå imot kjøpepress, moter og rådende holdninger. Det kreves mot til å velge bærekraftig.
Miljøveileder
– Forbrukerrådet har over flere år jobbet for at det skal bli enklere for forbrukere å ta gode og opplyste, bærekraftige valg. Vi vet at de aller fleste av oss har ambisjoner om en mer bærekraftig livsstil, og nettopp derfor har vi lansert «Forbrukerrådets miljøveileder», som skal hjelpe norske forbrukere på veien, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet. Forbrukerrådet er en uavhengig interesseorganisasjon, med offentlig finansiering.
Forbrukerådets miljøveileder, er en god kilde til praktisk kunnskap om hva en selv kan gjøre for å redusere forbruket og leve mer bærekraftig. Veilederen er sortert i følgende kategorier, «Kjøpe brukt», «Leie, låne, reparere», energiøkonomisering, «spis mer bærekraftig», økonomisk bevissthet og tips og råd fra ulike organisasjoner.
Konsekvenser for framtiden
Læreplanene for alle nivåer i skolen legger opp til at elevene skal lære om bærekraft. Også i barnehagen står bærekraft i rammeplanen: «Bærekraftig utvikling handler om at mennesker som lever i dag, får dekket sine grunnleggende behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Det handler om å tenke og handle lokalt, nasjonalt og globalt. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå at dagens handlinger har konsekvenser for framtiden.»
«Gjør din skole mer bærekraftig»
Bærekraftig utvikling er et av læreplanens tre tverrfaglige temaer. Det er utviklet flere undervisningsopplegg der elevene skal kartlegge og forsøke å løse bærekraftutfordringer ved egen skole. Risør videregående skole i Agder gjennomførte «Gjør din skole mer bærekraftig!» som et tredagers prosjekt, som de kalte BærekraftUKA. Elevene utviklet ulike forslag til hvordan skolen kunne bli mer bærekraftig, blant annet laget de et kreativt rom ved bruk av gjenbrukte materialer – og med FNs 17 bærekraftmål skrevet i taket. BærekraftUKA ga elevene anledning til å identifisere bærekraftutfordringer i egen skolehverdag. Så blir utfordringen å holde fast på det en lærer når en kjenner presset om å ha siste utgave av mobiltelefon eller en spesiell moteriktig jakke. Eller si fra når foreldrene vil dra på ferie som krever lange flyreiser.
Bærekraftig forbruk en prioritet
Uten tvil har folk i de nordiske landene et høyt forbruk som gir store utslipp. Om det høye forbruket i Norge sier også barne- og familieminister Kjersti Toppe dette:
– I regjeringen sitt arbeid med en ny stortingsmelding om bærekraftmålene vil vi legge vekt på de områdene som har størst potensial for forbedring. Det høge materielle forbruket i Norge er ett av disse områdene. Vi forbruker store mengder ressurser, skaper utslipp og forurenser, både hjemme og i de landene vi importerer fra. Bærekraftig forbruk er derfor en prioritet i meldingen.
