Midt på året 2024 utkom en islandsk rapport med forslag om å lette tilgang for unge mennesker med funsjonsnedsetting til utdanning og arbeide. Vi er alle ulike, men også like, var rapportens overskrift. Den inneholder radikale forslag til forbedring av denne gruppens vilkår. De förste resultatene foreligge allerede. For förste gang i islandsk historie har ungdommer med funksjonsnedsettning fått bevis i avslutning av videreutdanning, d.v.s arbeidslivets fagbrev. Det er et stort skritt for denne gruppe ungdommer. Omkring 70 studenter ble utskrevet rundt årskiftet, med 70 timers undervisning og 110 timer i arbeidslivet bak seg. Noen av dem har allerede fått fast arbeide. Neste trinn er å nå fram til dem som er eldre og har vært lenge på venteliste etter arbeide.
Det er tre kvinner som har båret hovedansvaret for å starte dette programmet for unge mennesker med funsjonsnedsetting i alderen 20-25 over hele Island. De er Sara Dögg Svanhildardóttir, fra Statens arbeidsformidling, Helga Gísladóttir fra Senter for utdanning av folk med særbehov og Hildur Betty Kristjánsdóttir fra Arbeidslivets utdanningssenter. De har arbeidet tett sammen under stort press og ser nå stolte tilbake på de förste resultatene.
I Island finnes rundt 300 ungdommer med funsjonsnedsetting som trenger arbeide med stötte. Hvert år utskrives omkring 90 ungdommer fra videregående skoler, 20-25 år gamle, som hörer til denne katagorien. Hensikten var å rekke ut til dem. Av disse 90 ble 74 involvert. Av dem ble 65 ferdige med programmet. De tre kvinnene mener det er et meget flott resultat.
En blanding av studier og arbeide
– Programmet består av en blanding av studier og arbeide. Arbeidsformidlingen sto ansvarlig for å finne like mange plasser som det var studenter. Dette tok tid, men det lykkes. Vi har fått tilbake deilige rapporter fra arbeidsgiverne om at dette var en suksess både for ungdommene og arbeidsplassene. En givende opplevelse for begge parter, sier Sara Dögg fra Arbeidsformidlingen.
Hun tilföyer at det ser ut som at arbeidsgiverne har oppdaget verdien i å delta i programmet, noe som er viktig for fremtiden.
Programmet i sin helhet varte i 3 måneder, delt opp i undervisning og arbeide. Arbeidsplassene som ble valgt var av seks forskjellige typer, barnehager, gjenbruksstasjoner, omsorg, handel, tömmerarbeide og lagertjenester. Takket være lang erfaring hos Arbeidsformidlingen gikk det godt å finne samarbeidspartnere innenfor disse områdene. Studentene fikk velge selv hvilken type arbeidsplass de önsket seg.
-Til stor glede for oss fikk vi med mange arbeidsplasser som aldri för har gitt et ungt menneske med funksjonshemning en sjanse. Disse arbeidsplassene er både i store byer og små steder ute på landet, sier Sara Dögg.
Når neste gruppe starter studier i året 2025, skal det bli en större variasjon i arbeidstilbudene. Arbeidslivets utdanningssenter kommer til å bære den oppgaven å forberede arbeidslivet og få til samarbeide om 110 timer med trenede stöttespillere. Senter for utdanning av folk med særbehov hadde ansvaret for de 70 timers kurrikulum på skolebenken. Deltakerne kunne studere i sin hjemmebygd i grupper på 6 elever. I noen tilfeller brukte de fjernundervisning via Teams til å delta. Sentrene for livslang læring i hjemmebygden var ansvarlige for selve undervisningen. Lærerene fikk på forhånd grundig trening. Det gjelder også alle som bar ansvaret for veiledningen ute i selve arbeidslivet.
I alt 23 undervisningspakker
Helga hos Fjölmennt, Senter for utdanning for folk med spesielle behov, sier at i alt ble 23 forskjellige undervisningspakker utarbeidet. Materialet fokuserer blant annet på personlig styrke, kommunikasjon, hva det betyr å ha et arbeide og menneskerettigheter. Deltakerne var i klasserommet tre timer to ganger om uken.
-Den röde tråden i det hele var å lære dem hva en tjener på å ha et arbeide og hva det krever av dem selv, sier Helga.
Hun innrömmer at det var et stort press på sentret å klare å utarbeide de forskjellige undervisningspakkene på kort tid. Men det viste seg at lærerene satte stor pris på materialet og det gjorde arbeidet i klasserommene enklere. Hun peker også på at nivået varierer blant studentene. De fleste har ikke store funsjonshemninger, selv om noen av dem ikke kunne „lese seg til nytte“.
-Kravet for å delta var å ha grunnferdigheter til å klare et arbeide. De som manglet disse kvalifikasjonene ga opp ganske hurtig. Dette opplegget var et „minister-prosjekt“ finansiert av staten og skal bli til et fast tilbud i fremtiden. I det nye året starter kurser på fem forskjellige steder. På noen av de små stedene ute på landet klarte vi å få med alle som behövde tilbudet. Derfor blir det en pause på disse stedene til en ny gruppe trenger tilbudet, sier Helga.
Både fagbrev og sosialt nettverk
Hildur Betty hos Arbeidslivets utdanningssenter peker på at projektet dreier seg ikke kun om å få et arbeide.
– Dette innebærer også muligheten for den enkelte til å danne et sosialt nettverk som mange mangler. I Akureyri har deltakerne f.eks vært ute å badet sammen. Tidligere kjente de ikke hverandre. Nå har de et nettverk innenfor byen.
Hildur Betty sier også at programmet ville ikke ha kommet i gang uten nettverket mellem de tre enhetene som har bidratt til å igangsette programmet.
– Egentlig har vi ikke ennå forstått hvor stort skritt vi har tatt. Det er stort å utskrive ungdommer med arbeidslivets fagbrev, sier hun.
Helga sier at dette tilbudet til utdanning og trening for denne målgruppen er det aller förste som slutter med noe så konkret som arbeidslivets fagbrev, i takt med det som finnes i andre fagområder i arbeidslivet.
Hildur Betty sier at det er såkalt arbeidslivets fagbrev trinn ett som deltakerne får etter de tre månedene.
-Det må ses i öynene at ikke alle klarer å få fagbrev i avslutningen. Det er en björnetjeneste å gi fagbrev til noen som ikke oppfyller kravene. De som ikke klarer seg får derimot en skriftlig bekreftelse om at de har avsluttet programmet.
Helga understreker viktigheten av dette og sier at selvom ikke de får fagbrevet, har de i hvert fall startet og kommet seg ut av en ond sirkel. Det skulle være en oppmuntring til å gå videre.
Mange fikk fast arbeide
Men hva skjer nå med ungdommene som deltok i programmet? Hensikten var å stötte deltakerne og gjöre dem klare for de neste skrittene i arbeidslivet.
– Vi vet at ganske mange av arbeidsgiverne har bestemt å ansette dem. Det er meget gledelig og bekrefter at dette lykkes. Det er det beste resultatet som vi kunne önske. Det var jo hensikten med det hele. Vi trengte å skape flere plasser derute, men også å lykkes i å beholde dem som var der i forveien, sier Sara Dögg og tilföyer:
-Vi hörte om en unge person på et lite sted i Nord-Island som hadde vært uten arbeide i ganske mange år. Det fandtes ingen tilbud. Plutselige kom åpningen og arbeidsmuligheter i hjemmetraktene gjennom dette programmet.
Lett tilpasning
De tre kvinnene sier at de har fått mange tilbakemeldinger om hvor lett det var for arbeidstedene å tilpasse seg ungdommene og det samme gjelder om deres evne til å tilpasse seg nye krav som arbeidskraft.
Hildur Betty sier:
-Toppen på det hele er at vi fikk alle til å tro på prosjektet og å være med. Det gjör meg meget glad å höre historiene fra de unge og hvor viktig det var at de fikk denne åpningen inn i et nytt kapitel i livet.
Sara Dögg sier at det som er överst på hennes liste er å se hvordan samarbeidet fungere mellom alle enhetene. Dette er en ny erfaring.
-Vi trenger ikke å banke på dören hos universitetene. De er ikke den eneste lösningen. Det finnes mange andre veier. En nylig nordisk rapport viser at denne fremgangsmåten som vi brukte virker best, sier hun.
Stor stund å få arbeidslivets fagbrev
„Jeg har fått fast arbeide!“
„Jeg har kommet meg over å være beskjeden“
„Jeg har lært å delta i det daglige arbeide i en barnehage“
„Jeg har lært å arbeide med komputer i lagerområdet“
„Jeg har fått et fast arbeide“
Dette er noen av utsagnene i den formelle utskrivningen i programmet for ungdommer med funksjonsnedsetting i Island.
Helga tilföyer at hun ser dette som et stort og viktig fremskritt i arbeidslivet. Et banebrytende skritt. Hun sier at utdanningsmaterialet som hennes senter utarbeidet bygger på samme prinsipper og materiale som for andre målgrupper. Det store fremskrittet er selve fagbrevet som ungdommene kan bruke til å ta sine neste skritt. Et bevis på deres ferdigheter som kan åpne nye muligheter til arbeide.
I ettertid mener Hildur Betty at de skal overveie hvor mange timer studentene skal ha hver uke og om utdanningen skal spres over en lengre periode. Men nökkelen til det hele er å möte opp og være aktiv. Programmet skal nå evalueres og revideres.
– Vi er klare til å sette i gang i det nye året 2025 til gagn for de neste gruppene med ungdommer, sier hun.
Det var en stor stund for deltakerne i programmet å utskrives med arbeidslivets fagbrev, et viktig bevis på deres trening og ferdigheter. I alt rundt 70 studenter ble ferdige og utskrevet fra 11 forskjellige steder i Island. I Símey, senter for videreutdanning, ble det utskrevet i årets slutt seks personer.
Jenny Gunnarsdóttir som var ansvarlig for programmet i Símey er meget fornöyd med hvordan dette förste programmet lykkes. Studentene var på fire forskjellige typer arbeidsplasser; lager, barnehager, handel og i kommunen. Hun sier at det var et privilegium å få samarbeide med gruppen og at hun har også fått mangfoldig kunnskap gjennom programmet.
Agnes Bryndís Jóhannesdóttir er leder for en barnehage i Akureyri. Hun mener at det er meget viktig å være med i dette programmet og hun har en god erfaring med studenten Soffía Margrét.
-Ungene elsket henne. Hun var meget aktiv, leste for dem og deltok i det daglige arbeide.
Daniel Smári Bjarnason har fått et fast arbeide i fortsettelsen av utdanningen. Han stortrives og gleder seg til det nye kapitellet i livet. Fannar Freyr Gíslason, som har ansatt ham, bekrefter at Daníel har vist sine ferdigheter og er klar for ansvar som en nyansatt. Fannar Freyr bekrefter også at hans arbeidssted er klar for ny runde i det nye året.
Summary:
Ungdommer med funksjonsnedsetting i Island kan for förste gang få arbeidslivets fagbrev trinn ett. Hösten 2024 fikk ungdommer over hele landet et tilbud om deltakelse i et nyutviklet program som består av 110 timer i arbeidslivet og 70 timer på skolebenk. Hensikten er å gi dem ferdigheter til å bli aktive i arbeidslivet etter avslutningen av videregående skole. I tillegg til fagbrevet har mange av deltakerne klart å skape seg et sosialt nettverk i hjemmetraktene. Noen har også fått tilbud om fast arbeide. Både deltakere og arbeidsgivere uttrykker seg positivt om tilbudet. Programmet evalueres for tiden og revideres og blir klart til en ny omgang i året 2025.
